Vi jobber for å påvirke og bedre rammevilkårene for mat-, drikke- og bionæringen.
Politiske rammevilkår betyr mye for konkurransekraften til alle norske bedrifter. Mat-, drikke- og bionæringen påvirkes i større grad enn mange andre næringer av både nasjonale og internasjonale politiske beslutninger. Oppdraget til NHO Mat og Drikke er å ivareta medlemsbedriftenes behov for forutsigbare og konkurransedyktige politiske rammevilkår overfor nasjonale politiske myndigheter og internasjonale organer som EU og WTO.
Mat-, drikke- og bionæringen skal øke konkurransekraften gjennom forskning, utvikling og innovasjon.
Mat- og drikkenæringen må ha tilstrekkelig tilgang til norske råvarer av en kvalitet og til en pris som sikrer næringens konkurransekraft overfor våre naboland og handelspartnere.
NHO Mat og Drikke er for økt verdenshandel samtidig som behovene for den landbruksbaserte verdikjeden i Norge ivaretas. Konkurransekraften i norsk mat- og drikkenæring må sikres gjennom like rammebetingelser som våre nærmeste handelspartnere.
NHO Mat og Drikke arbeider for at næringens konkurranseulempe overfor de nærmeste nabolandene må reduseres gjennom lavere og bedre innrettede særavgifter, der hensikten med avgiftene oppnås i større grad enn i dag.
Norskprodusert mat og drikke har flere unike fortrinn, slik som høy grad av mattrygghet, høy tillit hos forbrukerne og et godt omdømme for kvalitet og smak både nasjonalt og internasjonalt. For å ivareta disse konkurransefortrinnene er næringen avhengig av et kompetent og effektivt Mattilsyn.
NHO Mat og Drikke arbeider for å sikre våre medlemmer tilgang på rett kompetanse. Gjennom samarbeid med utdanningstilbydere og myndigheter er NHO Mat og Drikke er en aktiv part i utviklingen av fremtidens utdanningssystem.
Nye tall fra SSB viser at nordmenn grensehandlet for 2,6 milliarder i 2. kvartal 2023. – Høy inflasjon, dyrtid og en svak norsk krone må ikke bli en sovepute for regjeringen i arbeidet med å redusere grensehandelen.
Arbeidet med å få på plass en fagutdanning i landbruksfag har pågått lenge. Nå ber utdanningsdirektoratet om innspill til en ny utdanningsmodell som kan løse kompetanseutfordringen.
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (AP) ga klar melding under Arendalsuken: Det er helseeffekt som skal legges til grunn for de nye reviderte norske kostrådene, som er ventet i 2024. Andre hensyn skal ikke innarbeides i rådene.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
