Tall og fakta

Få med deg den siste utviklingen for mat- og drikkenæringen. På denne siden oppdateres tall og fakta fortløpende, og du kan også undersøke hvordan situasjonen er for nettopp din bransje.

Nøkkeltall om næringen

Norges største fastlandsnæring

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsnæring målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping. Næringen sørger for aktivitet og arbeidsplasser fra jord til bord, gjennom råvareproduksjon, foredling, distribusjon og utsalg. Norske mat- og drikkeprodusenter leverer stabile resultater og trygge produkter, med fokus på sunt kosthold og bærekraftig produksjon.

Nøkkeltallene viser en stabil økende trend fra 2009 til 2019. Sysselsettingen er på om lag 40 000 sysselsatte gjennom perioden, samtidig som antallet bedrifter har økt de siste ti årene. Omsetning, verdiskaping og driftsresultat er stabilt eller økende i hele perioden. Næringens brutto investeringer var på nesten 6,5 milliarder i 2019.

Ser vi nærmere på enkelbransjer vil vi finne forskjeller i utviklingen i mat- og drikkenæringen, særlig i utviklingen i antallet bedrifter, sysselsetting og investeringer. Spesielt drikkevarenæringen har hatt kraftig vekst i antallet bedrifter de siste 10 årene. Denne veksten ser nå ut til å avta, og fra 2018 til 2019 var det en liten reduksjon i antallet bedrifter i drikkevarenæringen.

De aller fleste bedriftene i mat- og drikkenæringen er små og mellomstore bedrifter. Kun 18 bedrifter har mer enn 250 ansatte. I gjennomsnitt har mat- og drikkenæringen samlet 16 sysselsatte per bedrift. Dette tallet har falt jevnt de siste ti årene, fra 21 sysselsatte per bedrift i 2009.

Utforsk tall om mat- og drikkenæringen her:

(Filtreringen under fungerer best på desktop).

Omsetning

Samlet omsatte næringen i 2019 for 172 milliarder kroner, en oppgang fra 166 milliarder året før. Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer sto for over en fjerdedel av omsetningen i 2019, med produksjon av fôrvarer og produksjon av meierivarer og iskrem som de to neste bransjene. Disse tre sto til sammen for 62 prosent av omsetningen i hele mat- og drikkenæringen. Omsetningen per bedrift i mat- og drikkenæringen samlet har svingt mellom 67 og 73 millioner siden 2009.

Verdiskaping

Verdiskapingen har økt med 40 prosent gjennom perioden og var i 2019 på 35 milliarder kroner. Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer og produksjon av meierivarer og iskrem står hver for over 20 prosent av verdiskapingen i mat- og drikkenæringen. Meieribransjen har mellom 2009 og 2019 mer enn doblet verdiskapingen i sin bransje. Mat- og drikkenæringen som helhet har hatt en svært stabil utvikling i verdiskapingen per bedrift, fra 13 millioner per bedrift i 2009 til 14 millioner per bedrift i 2019.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i mat- og drikkenæringen var i 2019 på 6 milliarder kroner, opp fra 4 milliarder kroner i 2009. Meieribransjen står for nesten 2 milliarder i bruttoinvestering alene, over 30 prosent av næringens samlede bruttoinvesteringer. Også produksjon av andre næringsmidler står for over en milliard (1,24 milliarder) i bruttoinvesteringer i 2019.

Bedriftsstørrelse og sysselsetting

Bedriftsstørrelsen varierer stort mellom bransjer i mat- og drikkenæringen. I 2019 var det flest sysselsatte per bedrift innen produksjon av meierivarer og iskrem, med 38 sysselsatte per bedrift. Det var færrest sysselsatte per bedrift i produksjon av drikkevarer. De fleste bransjer har en liten reduksjon i antallet sysselsatte per bedrift siden 2009, bortsett fra produksjon av fôrvarer, der sysselsatte per bedrift har økt med 37 prosent (fra 14 til 20 sysselsatte per bedrift). Drikkevarenæringen skiller seg også ut, med en reduksjon fra toppunktet i 2010 med 45 sysselsatte per bedrift til kun 10 sysselsatte per bedrift i 2019. Siden 2009 har antallet sysselsatte i drikkevarenæringen falt med 25 prosent, samtidig som antallet bedrifter har tredoblet seg.

Bedriftenes markedssituasjon og fremtidsutsikter

Næringslivets økonomibarometer (NØB)

I Næringslivets økonomibarometer (NØB) innhenter NHO kunnskap om hvordan bedriftene opplever sin egen markedssituasjon, og hvordan de ser på markedsutsiktene for de neste 6-12 månedene innen flere forskjellige temaer. NØB gir unik innsikt i bedriftenes situasjon her og nå, og er et viktig verktøy for å forstå hvordan tilstanden er i norsk økonomi.

For medlemmene i NHO Mat og Drikke er det en gjennomgående positiv holdning til den nåværende markedssituasjonen. Samtidig er markedsutsiktene for NHO Mat og Drikkes medlemmer så vidt mer positive enn negative. Dette indikerer at bedriftene er fornøyde med nåsituasjonen, men at det er mulig med tilbakeslag for markedet i nær fremtid.

Siden andre kvartal 2020 har NHO Mat og Drikke skilt seg nevneverdig fra Norsk Industri og NHO samlet når det gjelder opplevelsen av markedssituasjonen, og utsiktene fremover. Mens alle bedrifter opplevde et negativt sjokk som følge av koronakrisen og nedstengninger i samfunnet, har mat- og drikkeindustrien, og dermed medlemmene i NHO Mat og Drikke, også fått et positivt sjokk av redusert utenlandsforbruk og redusert grensehandel. Dette positive sjokket forklarer hvorfor NHO Mat og Drikkes medlemmer har hatt et forskjellig syn på markedssituasjonen og -utsiktene, sammenlignet med Norsk Industri og andre bedrifter i NHO.

Per andre kvartal 2021 har medlemsbedriftene i Norsk Industri omtrent samme syn på markedssituasjonen som bedriftene i NHO Mat og Drikke, mens NHO totalt har et noe mindre positivt syn. Dette indikerer at industribedriftene har kommet seg gjennom de negative effektene av koronapandemien, og nærmer seg en fullt normal drift. Samtidig er det andre bransjer som fortsatt sliter, som turisme, reiseliv og luftfart, som trekker ned optimismen i NHO totalt.

Markedsutsikter og sysselsetting

Når det gjelder bedriftenes opplevelse av markedsutsiktene har både Norsk Industri og NHO samlet et mer positivt syn på markedsutsiktene de neste 6-12 månedene enn medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke. Dette har sammenheng med at bedriftene innen mat- og drikkeindustrien forventer å tape markedsandeler når konsum og etterspørsel flytter seg til utlandet og grensehandelen igjen. Siden andre kvartal 2020 har medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke skilt seg ut med et positivt syn på markedsutsiktene, men per andre kvartal 2021 er dette normalisert.

Ser vi på de siste fem årene ser vi at medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke gjennomgående har et mindre positivt syn på markedsutsiktene enn bedriftene i Norsk Industri og i NHO samlet. Dette kan ha sammenheng med at mat- og drikkenæringen, som selger hovedandelen av produktene sine innenlands, har et naturlig begrenset marked. Det er en øvre grense for hvor mye mat en befolkning etterspør, og det er samtidig også en nedre grense for hvor mye mat de trenger. Det gjør at mat- og drikkenæringen kan være mer stabil enn mange andre næringer. Frem til andre kvartal 2020 tapte bedriftene også markedsandeler og omsetning til grensehandelen, og dette kan ha påvirket opplevelsen av markedsutsiktene.

Utsiktene for sysselsetting følger mye samme form som de generelle markedsutsiktene for medlemmene i NHO Mat og Drikke, Norsk Industri og NHO samlet. Medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke har hatt det mest positive synet på sysselsettingsutsiktene siden koronapandemiens start, men dette er nå tilbake til normalt. På samme måte som markedsutsiktene er det medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke som viser minst positivitet for sysselsettingsutsiktene, og årsakene til dette henger sammen med årsakene til bedriftenes mindre positive markedsutsikter.

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

NHOs Medlemsundersøkelse

NHOs medlemsundersøkelse har blitt gjennomført siden mars 2020, og gir et bilde av situasjonen i bedriftene akkurat nå, og forventningene til de neste tre månedene. Medlemsundersøkelsen gir verdifull innsikt i hvordan tilstanden i markedet og økonomien er, og hvordan bedriftene opplever den.

Etter sommeren 2021 viser medlemsundersøkelsen klare indikasjoner på en normalisering av markedet og økonomien i etterkant av koronapandemien. Bedriftenes forventinger til omsetning, sysselsetting og ordrereserver viser NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter som mindre positive enn bedriftene i andre landsforeninger. Dette samsvarer med en forventning om at deler av etterspørselen etter mat og drikke snart vil flyttes utenlands, gjennom konsum i utlandet og grensehandel. Det er kun forventningene til salgsprisene der medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke har mer positive forventninger enn flertallet av andre landsforeninger i NHO.

Medlemsundersøkelsen viser at selv om lave andeler av medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke forventer økt sysselsetting og omsetning de neste tre månedene, er det også lave andeler som forventer redusert sysselsetting og omsetning de neste tre månedene. En stor andel forventer en uendret situasjon, noe som videre underbygger en normalisering av markedssituasjonen og økonomien. Det samsvarer også med mat- og drikkeindustriens stabilitet, som beskrevet over.

Informasjon om medlemsundersøkelsen

Tallene på denne siden er hentet fra NHOs medlemsundersøkelser som er gjennomført i perioden mars til dags dato. Undersøkelsene er gjennomført ved bruk av webskjema som er sendt til alle NHOs medlemsbedrifter. Alle visualiseringene på denne siden er oppdatert med tall fra siste måling, der ikke annet er oppgitt.

Resultatene er ikke vektet for bedriftenes størrelse eller bransjetilhørighet. En stemme er en stemme, enten bedriften er liten eller stor og uavhengig hvilken bransje den representerer.  

Runde 

Sendt ut 

Avsluttet  

Antall bedrifter som har svart 

1. undersøkelse 

06.mar 

09.mar 

2821 

2. undersøkelse 

12.mar 

13.mar 

4672 

3. undersøkelse 

19.mar 

20.mar 

5437 

4.undersøkelse  

26.mar 

27.mar 

5192 

5. undersøkelse  

01.apr 

02.apr 

4853 

6. undersøkelse 

16.apr 

17.apr 

4372 

7. undersøkelse 

28.apr 

29.apr 

4088 

8. undersøkelse 

02.jun 

03.jun 

3170 

9. undersøkelse 

22.jun 

24.jun 

3344 

10. undersøkelse 

11.aug 

13.aug 

3177 

11. undersøkelse

10.sep

17.sep

3466

12. undersøkelse

13.okt

14.okt

2800

13. undersøkelse

16.nov

23.nov

3794

14. undersøkelse

11.des

15.des

2954

15. undersøkelse

4.jan

6.jan

3624

16. undersøkelse

2.feb

9.feb

3726

17. undersøkelse

2.mar

8.mar

3277

18. undersøkelse

8.apr

13.apr

3111

19. undersøkelse

3.mai

10.mai

2811

20. undersøkelse

14.juni

21.juni

3139

21. undersøkelse

6.juli

12.juli

2197

22. undersøkelse

9.aug

13.aug

2452

23.undersøkelse

31.aug

6.sep

2728

24. undersøkelse

29.sep

4.okt

2362

Les mer om de nasjonale funnene fra NHOs medlemsundersøkelse.

Sammenligning med annen industri

Den landbaserte mat- og drikkenæringen i Norge representerer en stor andel av både arbeidsplasser, bedrifter og verdiskaping blant fastlandsnæringene. I 2019 sto mat- og drikkenæringen for 13 prosent av industribedriftene i Norge, 18 prosent av de sysselsatte innen industrien, og 16 prosent av verdiskapingen i næringen. Mat- og drikkenæringen er dermed en av landets største og viktigste industrinæringer, og den største fastlandsnæringene målt i sysselsetting og verdiskaping.

Mat- og drikkenæringen har over tid økt sin andel av antallet bedrifter i fastlandsindustrien med noen få prosentpoeng. Tidspunktet for denne økningen sammenfaller med en vekst i antall bedrifter, spesielt innen drikkevareindustri, fra 2013 og fremover. I samme periode har mat- og drikkenæringens sysselsetting imidlertid ligget stabilt, mens andelen sysselsatte blant fastlandsnæringene så vidt har økt. Som resultat av dette har gjennomsnittlig bedriftsstørrelse målt i antall sysselsatte per bedrift gått ned i mat- og drikkenæringen. Mat- og drikkenæringens andel av verdiskapingen i fastlandsindustrien har holdt seg noenlunde stabil de siste ti årene, samtidig som verdien av verdiskapingen har økt. Dette indikerer at også andre fastlandsindustrier har klart å øke verdiskapingen sin i samme takt de siste ti årene.

Mat- og drikkenæringen skiller seg kraftig ut fra andre fastlandsindustrier når det gjelder både sysselsetting og verdiskaping. Med nesten dobbelt så mange sysselsatte som den nest største industrigrenen har mat- og drikkenæringen en stor andel av arbeidsstyrken i fastlandsindustrien. Sysselsettingen i mat- og drikkenæringen er dominert av industribedrifter innen kjøttproduksjon og produksjon av bakeri- og pastavarer. Disse to bransjene til sammen ville alene hatt flere sysselsatte enn den fjerde største fastlandsindustrien målt i sysselsetting.

Verdiskapingen i mat- og drikkenæringen er langt høyere enn noen annen fastlandsindustri. Bedrifter innen kjøttproduksjon, produksjon av bakeri- og pastavarer og produksjon av meierivarer og iskrem sto alene for over halvparten av verdiskapningen i mat- og drikkenæringen, og de tre bransjene til sammen har høyere verdiskaping enn noen annen fastlandsindustri.

I antall bedrifter, sysselsetting og verdiskaping er det de samme tre næringsgrenene som er på topp. Det er spesielt industri innenfor maskinreparasjon og -installasjon som skiller seg ut med flere bedrifter enn mat- og drikkenæringen, men nesten bare halvparten så mange sysselsatte, som fører til en stor andel små bedrifter, og lavt antall sysselsatte per bedrift.

Grensehandel

Grensehandelen med Sverige og andre naboland er stor og har økt de siste ti årene. Før koronapandemien gjorde grensehandel vanskelig handlet nordmenn for over 16 milliarder kroner i utlandet årlig, og vi reiste på 9,5 millioner dagsturer. Omfanget av grensehandelen fører direkte til tap av omsetning, produksjon og arbeidsplasser på norsk side av grensen.

De siste ti årene har norske forbrukere lagt igjen et tosifret milliardbeløp på grensehandel hvert år, i hovedsak ved svenske destinasjoner nær grensen. Det er også innbyggerne i fylkene Oslo og Viken som i størst grad oppgir at de grensehandler. Likevel ser vi at også innbyggere på Vestlandet oppgir å grensehandle. NHO og NHO Mat og Drikke beregnet i 2021 at grensehandelen fører til klimagassutslipp tilsvarende 50 000 tonn CO2.

Særnorske, høye avgifter på mange varer har bidratt til økende grensehandel, som avgifter på sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og avgift på emballasje. Når personer reiser til Sverige for å kjøpe disse varene som er avgiftsbelagt i Norge, kjøper de også andre ting, som dagligvarer, klær og sko. Derfor er avgiftskutt på lokkevarer et viktig verktøy for å redusere grensehandelen i alle varegrupper. NHO har tidligere beregnet at det kan skapet 7800 nye arbeidsplasser i mat- og drikkenæringen og detaljhandelen dersom norske avgifter reduseres til svensk nivå.

Etter koronapandemien har grensehandelen i praksis opphørt. Kun i kortere perioder har det vært mulig å reise på dagsturer i naboland uten karantenekrav, og grensehandelen har blitt redusert som en konsekvens av det. På grunn av lite grensehandel må tallene for de siste kvartalene tolkes med forsiktighet.

NHO Mat og Drikke utga i 2020 en større rapport om grensehandel

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: