Tall og fakta

Få med deg den siste utviklingen for mat- og drikkenæringen. Denne siden oppdateres med ny data og analyse hvert kvartal, og du kan også utforske nøkkeltall for din egen bransje og næringen som helhet.

Foto: Ilja C. Hendel

NHO Mat og Drikkes kvartalsrapport

Nyeste versjonen er 2. kvartal 2022. Rapporten kan du enten lese i sin helhet ved å scrolle nedover på denne siden, eller du kan laste den ned i en .pdf-versjon.

2. kvartal 2022

Kvartalsrapport

Mat- og drikkenæringen i Norge preges denne våren av store, internasjonale utviklingstrekk. Etter en pandemi der næringen gjennom hele perioden klarte å øke produksjonen for å møte samfunnets behov, ser vi nå tegn til at sterk kostnadsvekst og bortfall av etterspørsel påvirker bedriftenes markedssituasjon. Samtidig påvirker krigen i Ukraina verdensmarkedene. En grensehandel på vei tilbake mot 2019-nivå og økt utenlandskonsum bidrar til redusert etterspørsel. På samme tid gjør høye energi- og råvarekostnader produksjonen kostbar og påvirker på bedriftenes lønnsomhet. Denne kombinasjonen gjør at bedriftene i mat- og drikkenæringen melder om svært svake forventninger for den kommende perioden.
Økte produksjonskostnader vil etter hvert slå inn i kostnadene til forbrukeren. Vi ser at dette allerede har begynt i landene rundt oss, med økt inflasjon som resultat. Fremover blir det viktig å følge med på utviklingen for bedriftenes og forbrukernes kostnader, der særlig energikostnader blir viktig, både for bedriftenes direkte produksjon, og for viktige tjenester som transport og logistikk. Utviklingen her vil påvirke konkurranseevnen til norske bedrifter overfor utenlandske, og ha mye å si for lønnsomhet, investeringer og optimisme i mat- og drikkenæringen.

2. kvartal 2022

Konjunkturene

Mat- og drikkenæringen opplever i likhet med mange andre næringer en kraftig brems i økonomien. Markedssituasjonen oppleves stadig mer utfordrende for mange bedrifter, og markedsutsiktene er kraftig svekket. Mens andre næringer opplevde nedgang under pandemien, hadde mat- og drikkenæringen en periode med sterk vekst og optimisme. Denne trenden har nå snudd. Sammenlignet med alle bedriftene i NHO-fellesskapet opplever medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke en vanskeligere markedssituasjon i andre kvartal 2022, som vist i figur 1.

Svekkelsen av markedssituasjonen kommer samtidig som fremtidsutsiktene for medlemsbedriftene i NHO Mat og Drikke er historisk svake. Forventningene til de neste seks månedene viser det laveste nettotallet som noen gang er målt for mat- og drikkeprodusentene i Næringslivets Økonomibarometer. Vedvarende høye kostnader til energi, råvarer og andre innsatsfaktorer bidrar til at markedsutsiktene er svært svake for tredje kvartal på rad (figur 2). Bedriftene i NHO totalt sett har et noe svekket, men totalt sett positivt, syn på markedsutsiktene.

Under pandemien var det markert forskjell i endring av produksjonsvolumet mellom mat- og drikkenæringen og øvrig industri. Mat- og drikkenæringen opplevde kraftig volumvekst i produksjonen gjennom økt hjemlig etterspørsel, samtidig som aktiviteten i andre deler av økonomien falt.

Volumveksten i produksjonen avtok kraftig fjerde kvartal 2021, og er nesten tilbake på nivåene fra før pandemien (figur 3). Fallet skjer samtidig som bedriftene rapporterer om en mindre optimistisk opplevelse av markedssituasjonen. Inntrykket fra produksjonsindeksen reflekteres også i andre datakilder, som nasjonalregnskapet. Omsetningsindeksen for mat- og drikkenæringen er noe redusert fra nivåene i siste halvdel av 2021, og differansen til øvrig industri har minket (figur 4). Voksende omsetningsindeks parallelt med flat eller synkende produksjonsindeks reflekterer situasjonen med bred pris- og kostnadsvekst i industrien generelt.

Informasjon om Næringslivets økonomibarometer

Næringslivets økonomibarometer (NØB) er en kvartalsvis undersøkelse. Undersøkelsen går til daglig leder i alle medlemsbedrifter (hovedenheter) med flere enn 2 ansatte. Historisk hadde undersøkelsen normalt rundt 2000 svarbedrifter.  Det siste året har responsfrekvensen økt, og antall svar har ligget over 3000 hvert kvartal. 

Resultatene i NØB vektes til å reflektere NHOs medlemsbase.

2. kvartal 2022

Kostnadsbildet

Som nevnt i konjunkturavsnittet har bred prisoppgang på en rekke viktige innsatsfaktorer preget store deler av økonomien vinteren og våren 2022. Inflasjonstrykket blir forverret av den internasjonale situasjonen med krigen i Ukraina og Kinas håndtering av COVID-utbruddet. Samtidig er det viktige hjemlige drivere som skaper et utfordrende kostnadsbilde for bedriftene.

Gjennom vinteren og våren har bedriftene opplevd historisk høye strømkostnader, og foreløpig er det kun husholdningene og primærprodusentene som har fått støtte til å håndtere dette. Dette har truffet bedrifter i Sør-Norge spesielt hardt, mens kraftprisene i Nord-Norge har vært markant lavere. Kraftprisen for industri utenom kraftkrevende industri var første kvartal 2021 ti ganger så høy som tredje kvartal 2020 – en vekst på 1000 prosent på kun halvannet år (figur 6). Den unormale kostnadsveksten for energi har kommet raskt, og har stor betydning for mange bedrifter, som ikke kan justere energibruken sin på kort sikt.

Bedriftenes egen opplevelse av situasjonen bekrefter et utfordrende kostnadsbilde, der innkjøpspriser skiller seg ut som den viktigste begrensningen for ekspansjon og investeringer (figur 7). Over tid fører høye innkjøpspriser til høye produksjonskostnader, og en svekket konkurransesituasjon for norske bedrifter sammenlignet med utlandet. Nær åtte av ti medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke opplever innkjøpsprisene som en stor utfordring.
Bedriftenes produksjonskostnader reflekteres først i produsentprisene, der det er bred oppgang i mange sektorer. Energi er en viktig driver for produsentprisene, og høye energikostnader til strøm og drivstoff bidrar til indeksens retning. Næringsmiddel- og drikkevareindustri vokser mindre enn totalindeksen, noe som kan skyldes flere faktorer, men den kontrollerte prisdannelsen på råvarer gjennom landbrukspolitikken spiller antakelig en rolle (figur 8). Selv om mat- og drikkenæringens produsentpriser vokser mindre enn totalindeksen er 12-månedersveksten likevel på over 12 prosent.

Mat- og drikkenæringen i Norge sørger for avsetning for råvarer fra norsk jordbruk, og jordbruksavtalens bestemmelser om målpriser påvirker næringens kostnader direkte. I jordbruksavtalen for 2022 ble målprisene økt på flere sentrale varer som foredles i industribedriftene, som matkorn, poteter og frukt og grønnsaker (figur 5). Økningene i målprisene vil inntreffe i andre halvdel av 2022 og inn i 2023.

2. kvartal 2022

Det internasjonale bildet

Utenfor Norges grenser ser man mange av de samme utviklingstrekkene når det gjelder inflasjon og utfordringer med råvaretilgang og energi. Samtidig har globale verdikjeder vist seg å fungere godt, selv om krigen i Ukraina og pandemihåndteringen i Kina påvirker pris og tilgang på en rekke varer og tjenester, spesielt transport og logistikk. Råvare- og energikostnader fører til vekst i produksjonskostnadene for mange bedrifter, og dette gir etter hvert utslag for forbrukerne. Kostnadsindeks for importerte varer og hjemlig produserte varer følger hverandre tett i Europa, med stigende kurve i mat- og drikkesektoren (figur 9).

Internasjonale råvaremarkeder har vist markant kostnadsvekst, også justert for generell prisstigning. Dette påvirker produsenter i hele verden, inkludert Norge. FNs landbruksorganisasjon FAO beregner månedlige prisindekser for varegrupper innen matvarer og en samleindeks. Denne har vokst jevnt og raskt siden midten av 2020, og viste en kraftig reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina i 2022, spesielt delindeksen for matoljer (figur 10). Indeksen har falt to måneder på rad, men er fortsatt på et høyt nivå, noe som reflekterer høye råvarekostnader globalt.

Handelsvolumene for matvarer og drikkevarer importert til Norge har vært nokså stabile i forkant av pandemien. I løpet av perioden med reiserestriksjoner og nedstengninger økte volumet av importerte drikkevarer kraftig, antakelig som erstatning for det som vanligvis er konsumert i restauranter og uteliv, samt tax-free og utenlandskonsum. Matvareimporten viser også en mindre oppgang på et senere tidspunkt under pandemien (figur 11).

Grensehandelen, primært med Sverige, har i mange år vært en hovedkonkurrent for den norske mat- og drikkenæringen. Grensehandelen hadde jevn vekst i både handlebeløp og antall dagsturer gjennom 2010-tallet, men stoppet brått opp under pandemien. Nå ser man igjen økende grensehandel, som svekker mat- og drikkeprodusenter, dagligvarebutikker og Vinmonopol på norsk side av grensen. Til tross for omikron-varianten og innreiseforbud i Sverige i deler av første kvartal 2022 grensehandlet nordmenn for over to milliarder kroner, se figur 12. Uten tiltak for å redusere grensehandelen er det sannsynlig at denne vil gjenopptas på nært normale nivåer innen kort tid.

Nøkkeltall om næringen

Norges største fastlandsnæring

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping. Næringen sørger for aktivitet og arbeidsplasser fra jord til bord, gjennom råvareproduksjon, foredling, distribusjon og utsalg. Norske mat- og drikkeprodusenter leverer stabile resultater og trygge produkter, med fokus på sunt kosthold og bærekraftig produksjon.

Nøkkeltallene viser at mat- og drikkenæringen håndterte sjokket fra pandemien i 2020 på en god måte, og sikret produksjon og forsyning til forbrukerne gjennom året. Antallet bedrifter fortsatte å stige, og det samme gjorde verdiskapingen. Antallet sysselsatte falt moderat, noe som bidrar til å redusere gjennomsnittlig bedriftsstørrelse. Investeringsnivået i mat- og drikkenæringen falt imidlertid med om lag 14 prosent på ett år, riktignok fra rekordhøye nivåer i 2019.

Når vi ser på enkeltbransjer, ser vi noen viktige forskjeller i utviklingen. Konsolideringen i drikkevareproduksjon fortsetter, og gjennomsnittlig bedriftsstørrelse flater ut. Drikkevareindustrien har sett en tredobling av antall bedrifter siden 2010, men denne veksten har avtatt siden 2018. Samtidig er det store forskjeller mellom bransjer når det gjelder sysselsettingsutvikling, investeringer og verdiskaping, noe som viser mangfoldet i mat- og drikkenæringen.

Under kan du selv utforske nøkkeltall om mat- og drikkenæringen samlet, eller for hver enkelt bransje.

(Filtreringen under fungerer best på desktop).

Omsetning

Mat- og drikkenæringen fortsatte sin jevne omsetningsvekst gjennom det første året av pandemien, og omsatte for omtrent 185 milliarder kroner i 2020. Kjøttbransjen sto alene for over 48 milliarder av dette, og fôrbransjen sto for 40 milliarder.

Verdiskaping

Verdiskapingen i mat- og drikkenæringen fortsatte med stabil vekst i 2020, også målt per sysselsatt og per bedrift. Det er spesielt i drikkevareindustrien at verdiskapingen økte kraftig i 2020, men også produksjon av andre næringsmidler og produksjon av oljer og fettstoff har økt sin verdiskaping mye.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i mat- og drikkenæringen har falt noe ned fra rekordnivået i 2019, men endte fortsatt på 5,5 milliarder kroner i 2020. Mat- og drikkenæringens investeringsnivå holder seg på over to millioner kroner per bedrift, med store forskjeller mellom forskjellige bransjer.

Bedriftsstørrelse og sysselsetting

Samlet antall sysselsatte i mat- og drikkenæringen har falt litt fra 2019 til 2020, samtidig som antallet bedrifter har fortsatt å vokse i samme tempo som tidligere år. Dette gjør at den gjennomsnittlige bedriften er nede på 15 sysselsatte per bedrift. Mat- og drikkenæringen er stabil, også i møte med pandemien, og variasjonen i antall sysselsatte er lav. Mellom høyeste og laveste sysselsetting siden 2009 er forskjellen kun på 1649.

Sammenligning med annen industri

Den landbaserte mat- og drikkenæringen i Norge representerer en stor andel av både arbeidsplasser, bedrifter og verdiskaping blant fastlandsnæringene. I 2020 sto mat- og drikkenæringen for 14 prosent av industribedriftene i Norge, 17 prosent av de sysselsatte innen industrien, og 16 prosent av verdiskapingen i næringen. Mat- og drikkenæringen er dermed Norges største fastlandsindustri, og en av landets viktigste næringer.

Mat- og drikkenæringen har over tid økt sin andel av antallet bedrifter i industrien noe, samtidig som andelen av de sysselsatte holder seg stabilt. Økningen i antallet bedrifter sammenfaller også i tid med en kraftig økning i antallet bedrifter innen drikkevareproduksjon. Mat- og drikkenæringens andel av verdiskapingen i industrien holder seg stabil inn i 2020. Selv med pandemien økte den samlede verdiskapingen i industrien, både i mat- og drikkenæringen og flere andre industrigrener, som fører til at andelen verdiskaping blir stående på stedet hvil.

Mat- og drikkenæringen skiller seg fra andre fastlandsindustrier, spesielt når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Med rett under 40 000 sysselsatte står mat- og drikkenæringen ansvarlig for nesten dobbelt så mange arbeidsplasser som neste industrigren på listen. Når vi sammenligner verdiskapingen ser vi den samme tendensen, der mat- og drikkenæringens 37 milliarder kroner i årlig verdiskaping er nesten dobbelt så mye som den neste industrigrenen. Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer og produksjon av bakeri- og pastavarer ville til sammen vært blant topp fem industrigrener på fastlandet når det gjelder sysselsetting, og topp fem innen verdiskaping om vi regner med produksjon av meierivarer og iskrem.

I antall bedrifter, sysselsetting og verdiskaping er det de samme tre næringsgrenene som er på topp. Det er spesielt industri innenfor maskinreparasjon og -installasjon som skiller seg ut med flere bedrifter enn mat- og drikkenæringen, men nesten bare halvparten så mange sysselsatte, som fører til en stor andel små bedrifter, og lavt antall sysselsatte per bedrift.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: