Foto: © Ilja C. Hendel for NHO Mat og Drikke
Miljødirektoratet har lagt frem sitt forslag til hvordan EUs nye emballasjeregelverk (PPWR) skal innføres i Norge. Forslaget inneholder blant annet unntak for drikkevareemballasje og fersk frukt og grønt, men også nye krav til dokumentasjon, rapportering – og gebyrer ved brudd. Her får du oversikten.
Den 19. september la Miljødirektoratet frem forslaget sitt til en ny norsk emballasjeforskrift. Forslaget er en oppfølging av EUs regelverk for emballasje og emballasjeavfall, forkortet PPWR (Packaging and Packaging Waste Regulation), som trådte i kraft i EU 12. august 2026.
Klima- og miljødepartementet skal nå vurdere forslaget før det etter planen sendes ut på høring. Hvis alt går som ventet – og PPWR blir del av EØS-avtalen, som gjør at EU-regler også gjelder i Norge – kan den nye forskriften tre i kraft fra 1. oktober 2027.
I første omgang handler forslaget om:
Andre viktige tema kommer Miljødirektoratet tilbake til senere, i egne prosesser. Det gjelder blant annet krav til at emballasje skal kunne gjenvinnes, ordninger for ombruk og felles merking.
Ett av disse kravene bør du merke deg allerede nå: Fra 2030 stilles strenge krav til gjenvinningsgrad. Emballasje som er mindre enn 70 prosent materialgjenvinnbar kan ikke omsettes. Det er derfor viktig å begynne arbeidet allerede nå.
Et sentralt grep i forslaget er å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva. Miljødirektoratet skiller mellom to roller:
Framstiller brukes om den som framstiller emballasje eller emballerte produkter, eller den som får designet eller laget emballasje eller emballerte produkter i eget navn eller egen merkevare. Framstilleren må sørge for at emballasjen er trygg og lovlig utformet, med riktig dokumentasjon.
Produsent er den som først gjør emballasjen tilgjengelig i det norske markedet – enten man har laget den selv, importert den eller solgt den videre. Produsenten har ansvar for at emballasjeavfallet blir registrert, rapportert og finansiert riktig.
Mange virksomheter vil være begge deler, og får dermed plikter på to fronter.
Et av de mest omtalte forslagene er et unntak fra kravet om ombrukssystem for drikkevareemballasje, foreslått frem til 31. desember 2034. Bakgrunnen er at Norge allerede har et pantesystem med svært høy innsamlingsgrad. Konsulentselskapet Mepex har beregnet at det vil koste mellom 1,1 og 3,8 milliarder kroner netto å bygge om til et nytt ombrukssystem – uten at det nødvendigvis gir bedre miljøeffekt enn dagens løsning.
Forslaget åpner for at myndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr ved vesentlige brudd på regelverket, for eksempel knyttet til merking, dokumentasjon eller manglende registrering. Mindre feil vil ikke automatisk utløse gebyr – det skal gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle.
Her kan du lese forslaget fra Miljødirektoratet i sin helhet
Fredag 25. september arrangerte NHO Mat og Drikke, sammen med NHO Service og Handel, Norsk Industri, NHO Reiseliv og NHO, et seminar med Wikborg Rein om PPWR og Miljødirektoratets forslag til ny forskrift.
Wikborg Rein var tydelige på at arbeidet bør begynne nå. Da får du tid til å kartlegge produkttypene og avklare hvilken rolle virksomheten har, og dermed hvilke plikter som følger med.
Et annet viktig skille i PPWR er forskjellen mellom framstiller og leverandør. For bedre å forstå dette trakk Wikborg Rein frem to prinsipper:
I vurderingen av hvem som er framstiller, ser man blant annet på:
Eksempel: Virksomheten som leverer flasken, skålen eller pakningen, er leverandør. Virksomheten som fyller emballasjen og selger produktet under eget varemerke, er framstiller.
Det er framstilleren som har det juridiske ansvaret for at den ferdige emballasjeløsningen oppfyller kravene i PPWR.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
