Bildebank NHO MD, Matvarer Norge. Foto: Ilja C. Hendel for NHO Mat og Drikke
Konflikt mellom ulike samfunnsmål skaper usikkerhet i matnæringen og kan svekke investeringsviljen, understreket NHO Mat og Drikke i sitt innspill til Matsystemutvalget.
Regjeringen oppnevnte i februar 2025 et ekspertutvalg for å utrede fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks-, havbruks-, fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng. Utvalget ledes av Bent Høie, statsforvalter i Rogaland og tidligere helseminister. Tirsdag 20. mai inviterte utvalget til et innspillsmøte for aktørene i matverdikjeden hvor administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, holdt et innlegg på vegne av næringsmiddelindustrien.
Brubakk åpnet med å trekke inn Helsedirektoratets nye kostråd som understreker betydningen av mat som mer enn næring; - Det handler om identitet, kultur og måltidsglede. Dette perspektivet er viktig også når matsystemutvalget skal vurdere hvordan et bærekraftig matsystem kan utvikles i Norge.
Målkonflikter skaper usikkerhet
I sin beskrivelse av de mest sentrale mulighetene, dilemmaene og utfordringene i det norske matsystemet, startet Brubakk med følgende: -Dersom jeg fikk bruke bare ett ord, ville det vært målkonflikter. Rekken av samfunnsmessige mål til dels i reell konflikt med hverandre, skaper usikkerhet, fører til svakere måloppnåelse og svekker over tid investeringsviljen – kanskje på det verst tenkelig tidspunkt i matnæringens moderne historie, sa han til utvalgsmedlemmene.
Brubakk viste til at listen over målkonflikter er lang. - Hvordan målkonfliktene balanseres, blir avgjørende for å utvikle et mer bærekraftig matsystem. En drøfting som eksempelvis ikke tar inn over seg en ny sikkerhetspolitisk situasjon, geopolitisk uro og krav til selvforsyning og robuste forsyningslinjer til andre land, vil rett og slett ha lite for seg, poengterte han.
Må ta nasjonalt utgangspunkt
Han var også tydelig på at utvalget måtte ta utgangspunkt i det norske matsystemet. -Målene for bærekraft er universelle, men tilnærming og implementering av politikk vil variere, og må tilpasses lokale forhold, kulturelle preferanser, ressurser, muligheter og utfordringer i hvert enkelt land. I en norsk sammenheng må det brukes data og beregningsmetodikk som hensyntar naturgitte forhold og produksjonsbetingelser for norske råvarer. Vi forutsetter at utvalget vil favne alle tre bærekraftdimensjonene, understreket Brubakk.
Systematisk samarbeid mellom myndigheter og næringsliv
Et tredje poeng han trakk frem var styrken ved den norske samfunnsmodellen; nemlig tradisjonen for systematisk samarbeid mellom myndigheter og næringslivet for å møte sammensatte utfordringer. - Grunnleggende i denne tilnærmingen er at myndighetenes mål for samfunnsutviklingen nås best på en måte som også styrker bedriftenes konkurransekraft. Det brede folkehelsesamarbeidet fra 2016 er et godt eksempel. I kombinasjon med den norske arbeidslivsmodellen på sitt beste; der ansatte og bedriftene samarbeider om hvordan ny teknologi kan tas i bruk, produktiviteten heves og nye produkter utvikles, er dette et slagkraftig virkemiddel. Viktige forutsetninger er de kjedelige, men avgjørende begrepene langsiktighet og forutsigbarhet, sa Brubakk.
Brubakk understreket at politikk må ha en høyere himmel, men en effektiv politikk må også være konkret og praktisk. – NHO Mat og Drikkes innspill til tiltak og ambisjoner vil spenne fra virkemidler som kan forsere utfasingen av fossile energikilder via forsterket innsats for utdanning og rekruttering til krafttak for å gjøre det regulatoriske rammeverket til et norsk konkurransefortrinn, sa han og viste til NHO Mat og Drikkes eget veikart for næringen – Neste måltid.
Her kan du lese mer om Matsystemutvalget.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
