Grensehandelens klimaavtrykk

Ett år med stengte grenser har ført til en kraftig reduksjon i grensehandelen mot våre naboland, og en økning i handel og produksjon hjemme i Norge. Nå har NHOs avdeling for samfunnsøkonomi bistått NHO Mat og Drikke med å beregne klimaeffekten av grensehandelen. Resultatet viser at grensehandelen er en liten klimabombe.

- NHO beregner at grensehandelen i 2019 førte til utslipp på rett over 50 000 tonn CO2. Dette tilsvarer utslippene fra all veitrafikk i Oslo i én måned, eller all personbiltrafikk i Oslo i to måneder, forteller Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Mat- og drikkenæringen og handelsnæringen i Norge går glipp av store inntekter som følge av grensehandelen. I 2019 brukte nordmenn om lag 16 milliarder kroner på grensehandel. 85 prosent av det som kjøres hjem til Norge i privatbiler er dagligvarer, brus, godteri, alkohol og tobakk. NHO Mat og Drikke har derfor lenge argumentert for lavere avgifter på disse varene for å bremse grensehandelen.

- Stortinget ba i vinter regjeringen om å skaffe mer og bedre kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sysselsetting, produksjon og avgiftsproveny i Norge, da er det helt naturlig at også klimaeffekten tas med i regnestykket. Når vi nok også har innsikt i utslippene grensehandelen bidrar til, mener vi at dette er en effekt som ikke kan neglisjeres, sier Brubakk. Han viser til at grensehandelen fører til at arbeidsplasser og avgiftskroner ender i Sverige og andre naboland, i stedet for i Norge.

Med utsikter til en gradvis gjenåpning av samfunnet, inkludert reiser utenlands, forventer Brubakk at også grensehandelen igjen vil øke fremover. Han oppfordrer myndighetene til å handle raskt for å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer, og beholde mest mulig av verdiskapingen i Norge.

- Skal vi sikre de mange tusen viktige arbeidsplassene vi allerede har i dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien og samtidig beholde de nye som er skapt gjennom det siste året, er det nå toget går. Vi forventer at regjeringen blir med på dette toget, avslutter Brubakk. 

Forutsetninger for beregningene av CO2-utslipp

• Det totale antallet dagsturer er hentet fra SSBs ordinære grensehandelsstatistikk for 2019. For å fordele dagsturene mellom fylker i Norge har vi brukt SSBs pilotundersøkelse om grensehandel fra 2019.
• Det forutsetter at dagsturer gjøres med bil.
• Personer som bor mer enn to timer fra grensa (2,5 timer i Nord-Norge) er ikke en del av dette estimatet.
• Befolkningen er delt inn i seks grupper basert på avstand fra en kommune til ett av de tre store svenskehandelsområdene (Svinesund/Strømstad, Töcksfors, Charlottenberg), samt Storlien (Trøndelag) og Riksgränsen (Narvik og omegn). De som bor nærmest grensa (innenfor 20 km) estimeres til å ha 10 ganger så høy sannsynlighet for å grensehandle som de som bor mer enn 100 km fra grensa.
• Klimagassutslipp baseres på bilparken i hvert enkelt fylke per 2019, med gjennomsnittlige utslipp for hver biltype. Hybridbilder er beregnet å ha et utslipp på 40 g CO2/km.
• Det beregnes 1,7 personer per bil, i tråd med nasjonalt gjennomsnitt for reiser i 2019.
• Vi har som hovedregel antatt at nærmeste destinasjon er målet for grensehandelen, men vi har latt grensehandlere kjøre noe lenger dersom dette fører til en økning av tilbud.  

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har flere spørsmål til beregningene.