Partene signerte mandag Kostholdspartnerskapet. Fra venstre: helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, Mariann Jørgensen, daglig leder i Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, og Gry Larsen, direktør for samfunn i Virke. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Mandag 12. oktober signerte NHO Mat og Drikke det nye Kostholdspartnerskapet med helsemyndighetene. Avtalen viderefører folkehelsesamarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om tilrettelegging for et sunnere kosthold.
– Ingen avtale mellom myndigheter og næringsliv kan ene og alene løse samfunnsutfordringer knyttet til usunt kosthold, men vi har tro på at dette samarbeidet fortsatt vil bidra i positiv retning, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
NHO Mat og Drikke signerte Kostholdspartnerskapet med Helse- og omsorgsdepartementet, også på vegne av NHO Service og Handel og Sjømat Norge. Virke og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund har også signert avtalen fra næringslivssiden.
Partnerskapet er en videreføring av den tidligere Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, som er et initiativ NHO Mat og Drikke selv tok i 2016.
– Kostholdspartnerskapet gir en strukturert arena der myndigheter og næringsliv kan arbeide sammen om felles mål, sier Brubakk.
Bedriftene i mat- og drikkenæringen har allerede i flere år bidratt til å gjøre det enklere for forbrukerne å gjøre sunnere valg gjennom å utvikle nye mat- og drikkevarer, og forbedre eksisterende produkter i tråd med kostrådene.
For å lykkes, er det også viktig at forbrukerne kjenner til kostrådene, har tillit til dem og ønsker å ta de sunnere matvalgene.
– Bedriftene kan utvikle og tilby produkter som er i tråd med kostrådene, men disse produktene er ikke sunne før de faktisk blir valgt og spist. Derfor er også helsemyndighetene forpliktet til å gjøre kostrådene kjent og forstått i befolkningen, sier Brubakk, og fortsetter:
– Det er en svært viktig del av helheten, særlig i en tid der forbrukerne møter et stort mangfold av råd og påstander om kosthold gjennom ulike kanaler, og vi forventer at det legges ned betydelig mer ressurser fra myndighetenes side i dette.
Representanter fra mat- og drikkenæringen var samlet da Kostholdspartnerskapet ble signert. Fra venstre: Håkon Mageli (Orkla), Chris Samways (Mills), Ann-Beth Freuchen (TINE), helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, Petter Haas Brubakk (NHO Mat og Drikke) og Christian Hoel (REMA 1000). Foto: Helse- og omsorgsdepartementet
Målkonflikter må håndteres
Veien frem til en ny avtale har vært lang, og det har vært omfattende diskusjoner om hvordan samarbeidet best kan innrettes.
– For oss har det vært viktig å synliggjøre hverdagen til bedriftene og de mange hensynene de må balansere. Norske mat- og drikkeprodusenter må hver eneste dag hevde seg i et marked som preges av hard konkurranse. De har ansvar for tusensvis av arbeidsplasser og må sørge for lønnsom drift som gir grunnlag for investeringer, både i innovasjon og produktivitetsforbedringer. Samfunnets mål om lave priser, stort mangfold, redusert klimaavtrykk og mindre matsvinn skal også realiseres. Da er det også viktig at samarbeidet tar inn over seg denne virkeligheten slik at bedriftene faktisk har mulighet til å bidra med de aktivitetene og tiltakene de rår over, sier Brubakk.
Han mener forhandlingene har bidratt til en bedre felles forståelse mellom helsemyndighetene og næringslivet.
– Vi opplever at det er en noe bredere erkjennelse av at bedriftene står overfor en rekke ulike utfordringer i hverdagen. Det har også vært viktig for oss at rapportering av egne målsettinger i folkehelsesamarbeidet innrettes på en måte som gjør det enklest mulig for bedrifter av ulik størrelse å delta i samarbeidet, sier Brubakk.
Bedriftenes hverdag er forskjellig
Selv om NHO Mat og Drikke mener avtalen gir grunnlag for videre samarbeid mellom helsemyndighetene og næringslivet, må hver enkelt bedrift selv vurdere om den ønsker å slutte seg til samarbeidet.
– Bedriftene er ulike og må stå fritt til å gjøre sine vurderinger, blant annet basert på hva som allerede er oppnådd av produktforbedringer, hvilken konkurransesituasjon de møter og hva som passer den enkelte virksomhet, sier Brubakk.