«Kukraft» er betegnelsen – det er krefter i møkk. Foto: Tine.
Det er ikke langt fra matkilde til energikilde. Når gass fra kumøkk driver melkebilene til Tine, er det et av mange skritt på målet om å bli mest klimavennlig i Europa.
– Det er viktig for oss å være fullstendig sirkulære. Kumøkk er en ressurs. Når vi bruker den i energiproduksjonen – putter den tilbake på tanken – kjører vi produktene våre på drivstoff som er laget av produkter fra husdyrene våre, sier Tine-direktør Lars Galtung.
Stort mer sirkulær og grønn er det vanskelig å bli. Når kumøkk blir til gass, kan det som blir igjen, brukes til gjødsel som bonden kan spre rett ut på bakken. Luktfri, til og med – lukten blir borte med gassproduksjonen.
Galtung understreker at det er langt igjen å gå. Den første «kukraft»-bilen går på gass fra Greve biogass utenfor Tønsberg, og det er skrevet avtaler på Jæren og i Trøndelag. Men noen må gå foran og skape et marked.
– Det er ingen som lager biogass der det ikke finnes kunder, konstaterer Galtung, som er direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar hos Tine.
Det er ikke alltid like lett å være først. Før du er ferdig med en ny og mer miljøvennlig løsning, kan politikken skifte. Tine begynte med å legge om til å kjøre bilene sine på biodiesel, men så kom det avgift og tilgangen på biodiesel ble dårligere. Nå må bilene kjøres på fossil diesel iblandet 20 prosent biodiesel inntil meierisamvirket får på plass noe bedre.
Lars Galtung og Tine har ambisjoner om å bli best i Europa på klima. Nå er det energi fra kyrne selv som skal bidra. Foto: Georg Mathisen.
Elektriske lastebiler er langt frem, og det er hydrogen, også. Tine har bestilt en Nikola lastebil som skal tas i bruk i 2020. Den har elektriske motorer som drives av en generator på hydrogen. Men én svale gjør ingen sommer.
– Vi ser ikke noen sånn revolusjon som vi har hatt på elbil. I perioden mellom nå og 2030 skal vi kanskje skifte ut kjøretøyparken én gang, og hvis det da plutselig skal bli så store reduksjoner i klimagassutslippene som vi vil, så kreves det ganske radikal omlegging av infrastruktur, teknologi og insentiver, sier Lars Galtung.
Derfor blir det teknologi som er bedre kjent i første omgang. Komprimert biogass nå, flytende biogass i fremtiden. Både i Rogaland, Trøndelag og på Østlandet finnes det rikelig med både kumøkk og husholdningsavfall.
– Vi trår litt ut i mørket og tar en betydelig risiko. Det skal jo investeres massevis av kroner i kjøretøy, og sannsynligvis også i infrastruktur og fyllestasjoner, understreker Galtung.
Målet til Tine er at alle bilene skal kjøre på fornybart drivstoff innen 2025 og at alle meieriene skal være varmet opp og drevet med fornybare ressurser innen 2023. Det siste målet er det ikke langt igjen til at er nådd.
Samtidig arbeides det ute hos bøndene: Klimagassutslippene til Dagros kartlegges slik at bonden selv kan se hvor mye egen gård slipper ut. Norske kyr ligger på bunnen i klimagassutslipp sammenlignet med resten av verden fordi de brukes til å produsere både kjøtt og melk, forklarer Tine-direktøren.
Kyrne slipper ut klimagasser, men det er først og fremst fordi de raper metan. Nå arbeides det også med forsøk på å gjøre om metangassen i fjøset til CO2, som ikke påvirker klimaet like mye.
Målet til Tine er stort og hårete. I 2025 vil konsernet ha Europas laveste klimagassutslipp per liter melk. – Vi er godt på vei, sier Lars Galtung.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?