Terje Sletnes. Foto: Ilja C. Hendel | NHO Mat og Drikke
Krav til klima, helse, matsvinn og matpriser trekker norske mat- og drikkeprodusenter i ulike retninger. Det øker kostnadene og svekker konkurranseevnen til bedriftene.
Matsystemutvalget er et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg, ledet av tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Utvalget skal blant annet gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemma i fremtidens matsystem, komme med anbefalinger og tiltak som kan styrke bærekraften i det norske matsystemet, samt bidra til at det globale matsystemet blir mer bærekraftig. Ekspertutvalget skal levere en utredning i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2026.
Kilde: Regjeringen.no
Bedriftene møter krav som trekker i ulike retninger, fordi de kommer fra forskjellige myndighetsorganer, sier Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.
Bransjeorganisasjonen som representerer nær 2.000 norske produsenter av mat og drikke får tydelige tilbakemeldinger: krav og regelverk må ses i sammenheng når de innføres dersom norsk matproduksjon skal fungere best mulig.
– Når helsemyndighetene vil ha mindre fett, salt og sukker, klima- og miljømyndighetene stiller krav om mindre matsvinn, mer rapportering, og mindre emballasje, og næringsmyndighetene samtidig forventer lavere priser og bedre utvalg, sier det seg selv at det er krevende for bedriftene å få alt til å henge sammen i praksis, sier Sletnes.
Torsdag var Sletnes på et innleggsmøte for Matsystemutalget i Brumunddal. Der snakket han om målkonfliktene, og hvilken rolle næringsmiddelindustrien spiller som verdiskaper og arbeidsgiver i distriktene, og hvordan svekket konkurranseevne får ringvirkninger langt utover den enkelte bedrift.
– Halvparten av arbeidsplassene i jordbruket kan knyttes til etterspørselen fra næringsmiddelindustrien. Dette viser at industrien ikke bare er «et ledd», men et nav i verdikjeden, sier Sletnes.
NHO Mat og Drikke har likevel et håp om at samordningen kan bli bedre i fremtiden, men understreker at påvirkningen på næringsmiddelindustriens konkurranseevne må tas med i alle vurderinger rundt myndighetstiltak.
– Utredningsinstruksen må tas på alvor, og økonomiske og administrative byrder for næringslivet må tillegges mer vekt enn å være et avsluttende avsnitt i en utredning eller i et lovforslag, sier Sletnes, og fortsetter:
– En svekket konkurranseevne for næringsmiddelindustrien påvirker vår selvforsyningsevne og beredskap, og gir negative ringvirkninger i hele verdikjeden.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
