Ny høyesterettsdom: Forståelsen av "særlig uavhengig stilling"

Høyesterett avsa 14. oktober 2026 (HR-2026-2227-A) en prinsipiell dom om forståelse av "særlig uavhengig stilling" i arbeidsmiljøloven § 10 -12 andre ledd. Bestemmelsen innebærer at arbeidstakere er unntatt fra arbeidstidsreglene, herunder reglene om overtidsbetaling.

Avgjørelsen gjaldt en prosjektleder som krevde erstatning for manglende overtidsbetaling etter arbeidsgiverens konkurs. Spørsmålet for Høyesterett var forståelsen av "særlig uavhengig stilling".

Høyesterett presiserte at regelen er en snever unntaksregel, og at det ikke er tilstrekkelig at arbeidstakeren har fleksibel arbeidstid. For å kunne bli regnet som en særlig uavhengig stilling, må den innebære en tydelig og åpenbar uavhengighet. Vurderingen er konkret, og må bygge på alle relevante omstendigheter og rammevilkår.

Det sentrale for Høyesterett var om arbeidstaker hadde stor frihet til å bestemme både omfanget av og tidspunktet for egen arbeidstid. Arbeidstakeren kunne styre arbeidsoppgavene i prosjektet, og hadde stor frihet til å bestemme hvordan de skulle utføres. Imidlertid hadde han begrenset kontroll over egen arbeidsmengde, og bestemte heller ikke fritt når arbeidet skulle gjøres. Som prosjektleder jobbet han under rammevilkår som begrenset hans mulighet til å styre egen hverdag.

Høyesterett kom til at stillingen ikke var en "særlig uavhengig stilling", og opphevet lagmannsrettens dom.

Konsekvenser for arbeidsgivere

Dommen kan få betydning for bedrifter som har klassifisert ansatte som "særlig uavhengige" hovedsakelig fordi de har fleksibel arbeidstid eller stor frihet til å organisere arbeidet. Bedrifter som har klassifisert ansatte feil, kan risikere krav om etterbetaling av overtid.