Bedre koordinering er avgjørende for fremtidens matsystem

– Matsystemutvalget gir først og fremst en god attest til de mange tusen bedriftene, næringsaktørene og ansatte som arbeider med norsk mat- og drikkeproduksjon fra jord til bord, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke, som fortsetter:

– Utredningen gir oss et solid kunnskapsgrunnlag for diskusjonene om hvordan det norske matsystemet skal utvikles i en urolig verden. 

Tidligere helseminister Bent Høie overleverte fredag 6. november Matsystemutvalgets utredning til regjeringen. Rapporten peker på viktige utfordringer og muligheter for det norske matsystemet frem mot 2050. Utvalget anbefaler blant annet sterkere koordinering mellom departementer, og økt satsing på innovasjon og konkurransekraft. Dette er viktige signaler, mener NHO Mat og Drikke.

– Norske mat- og drikkeprodusenter står hver dag i krysspresset mellom ulike politiske mål. Derfor er det positivt at utvalget anerkjenner behovet for bedre koordinering mellom departementer og myndigheter, og mer helhetlig styring av matsystemet, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.

Peker også på utfordringer

Samtidig som utredningen viser at Norge har et sterkt matsystem, står samfunnet overfor utfordringer knyttet til beredskap, folkehelse, klima og natur som må håndteres i årene fremover.
Blant annet anbefaler Matsystemutvalget en sterkere koordinering mellom departementene.

– Skal vi lykkes med både beredskap, bærekraft, folkehelse og konkurransedyktig matproduksjon, må myndighetenes virkemidler trekke i samme retning. Altfor ofte opplever bedrifter at ulike krav og forventninger trekker dem i hver sin retning, sier Brubakk.

Løfter frem konkurransekraft og beredskap

Utvalget peker på behovet for å styrke innovasjon, utvikling og konkurransekraft gjennom hele verdikjeden for mat. Samtidig understrekes betydningen av matproduksjon og verdiskaping i hele landet.

– Det er positivt at utvalget fremhever innovasjon og konkurransekraft som en del av løsningen. Omstillingen av matsystemet må bygge på et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv som har evne til å investere og utvikle seg, sier Brubakk.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gitt økt oppmerksomhet om matforsyning og beredskap i Norge. Utvalget mener matsystemet må ses som en sentral del av totalberedskapen, og foreslår blant annet tydeligere beredskapsansvar i hele verdikjeden, styrket risikovurdering og bedre samarbeid mellom aktørene.

– Beredskap handler ikke bare om landbruk. Forsyningssikkerheten avhenger av at hele verdikjeden fungerer, fra råvareproduksjon og industri til transport, logistikk og handel. Derfor er det bra at utvalget løfter dette perspektivet, sier Brubakk.

Virkemidler må treffe riktig

Rapporten inneholder også forslag om blant annet økte avgifter på sukkerholdige produkter og ulike økonomiske virkemidler for å påvirke forbrukernes matvalg.

– Norge hadde særnorske avgifter på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade og sukkervarer i nesten hundre år, frem til 2021. Alt tyder på at disse avgiftene bidro til grensehandel og hadde en høyst uklar helseeffekt. Norge har fortsatt betydelige utfordringer med grensehandel som følge av avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Vi er derfor skeptiske til forslagene om nye avgifter, men vil bruke tid på å sette oss nærmere inn i utvalgets premisser, sier Brubakk.

Han peker også på at subsidier eller avgiftslettelser for utvalgte produkter kan være krevende å avgrense i praksis, og er også skeptisk til å bruke momssystemet for å oppnå politiske mål.

– Intensjonen om å bruke prismekanismen for å gjøre det enklere å velge i tråd med kostrådene er god, men det kan være utfordrende å utforme ordninger som treffer riktig, sier Brubakk, og fortsetter: 

– Erfaringen tilsier at slike virkemidler ofte reiser vanskelige spørsmål om hvilke varer og produktgrupper som skal omfattes, og hvilke utilsiktede konsekvenser som kan oppstå.