Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, på høring i næringskomiteen onsdag 4. november 2026. Foto: Stortinget
Lov om god handelsskikk har hatt en positiv effekt, men det gjenstår fortsatt utfordringer som krever justeringer og videreutvikling av regelverket.
– Vi registrerer at få i dag mener loven er overflødig eller skadelig. Tvert imot virker det som loven og det dialogbaserte tilsynet har bidratt til en positiv utvikling i verdikjeden, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Onsdag 4. november deltok Brubakk på høring i Stortingets næringskomité om regjeringens forslag til endringer i lov om god handelsskikk. Der trakk han frem flere forhold NHO Mat og Drikke mener vil bidra til en mer rettferdig og forutsigbar verdikjede for mat- og drikkeprodusentene.
– Dagligvarekjedene er portvoktere som alle produsenter må passere for å nå frem til forbrukerne. Samtidig er de, gjennom varer de selv kontrollerer, også konkurrenter til leverandørene, sier Brubakk.
Loven ble innført i 2021 for å bidra til mer redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i forholdet mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Selv om mye har utviklet seg i riktig retning siden den gang, mener NHO Mat og Drikke at det fortsatt er behov for forbedringer.
Blant annet viste Konkurransetilsynets undersøkelse av samarbeidsklimaet i verdikjeden at dagligvarekjedene gjennomgående vurderer samarbeidet mer positivt enn hva leverandørene gjør.
– Mens nesten samtlige respondenter på kjedesiden mener at klimaet er bra eller svært bra, svarer bare litt over 60 prosent av leverandørrepresentanter det samme, sier Brubakk, og fortsetter:
– I tillegg sier mange av disse leverandørrepresentantene at de har opplevd handlinger som de oppfatter at er i strid med lov om god handelsskikk i løpet av de siste tolv månedene.
Brubakk trekker særlig frem at situasjonen for mindre produsenter er ekstra sårbar, og mener dette underbygger behovet for å videreutvikle lovverket.
– Ikke minst i lys av målene om økt matproduksjon og større mangfold i butikkhyllene, uroer det oss at de små bedriftene gjennomgående er minst positive til samarbeidsklimaet og utviklingen i verdikjeden, sier han.
NHO Mat og Drikke støtter regjeringens forslag til endringer i loven, men mener enkelte bestemmelser bør tydeliggjøres. Et av forslagene handler om å sikre at forskjellsbehandling mellom dagligvarekjedenes egne merkevarer og varer fra uavhengige produsenter må ha en objektiv begrunnelse og kunne dokumenteres.
Brubakk understreket også at det ønskes et sterkere vern mot etterligning av produkter og konsepter.
– Kopiering er ikke innovasjon. Vi frykter at dagens vern underhåndheves fordi produsentene nøler med å gå til rettslige skritt mot en av sine tre kunder, sier Brubakk.
I tillegg mener NHO Mat og Drikke at det må være en tydelig sammenheng mellom betaling og tjenester som leveres i verdikjeden.
– Det er bra at regjeringen legger opp til at betaling for tjenester skal stå i et rimelig forhold til det man får. Samtidig mener vi det bør tydeliggjøres at rabatter som gis, også bør følge varen helt ut til forbrukerne, sier Brubakk.
NHO Mat og Drikke mener de foreslåtte endringene er en naturlig videreutvikling av et regelverk som allerede har hatt positiv effekt.
– Regjeringen har en god problembeskrivelse i proposisjonen, men enkelte av de foreslåtte lovtekstene kan med fordel presiseres ytterligere. Det vil gjøre loven mer treffsikker og bidra til å oppfylle formålet om redelighet, forutsigbarhet og lojalitet i kontraktsforholdene i verdikjeden, sier Brubakk.
Han mener det er viktig å være oppmerksom både på konsekvensene av nye reguleringer og konsekvensene av å la dagens utfordringer bestå.
– Reguleringer av et marked innebærer alltid en risiko for utilsiktede konsekvenser. Risikoen ved å ikke gjøre noe som helst kan også være betydelig, sier Brubakk.
