Representanter fra NHO Mat og Drikke, samt de nordiske søsterorganisasjonene, var samlet i Brussel for å gi innspill til EU. Foto: Gerhard Salicath
NHO Mat og Drikke, og nordiske søsterorganisasjonene, var denne uken samlet i Brussel for å gi innspill til revisjonen av EUs direktiv om urimelig handelspraksis (UTP-direktivet).
– Dagligvaremarkedene i Norge, Sverige, Finland og Danmark er alle preget av høy konsentrasjon på dagligvareleddet. Mat- og drikkeprodusentene i alle de fire landene har derfor sammenfallende interesser når UTP-direktivet skal revideres, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Han viser til at NHO Mat og Drikke, sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland, den 13. januar 2026 arrangerte et frokostmøte for de nordiske representantene i Europaparlamentet og landbruks- og matrådene på de nordiske landenes faste representasjoner til EU.
Også Norges delegasjon til EU deltok på møtet.
Vertskap for frokostmøtet var Elsi Katainen som er valgt inn i Europaparlamentet fra Centern i Finland og sitter der i grupperingen Alliansen av Liberale og demokrater for Europa.
Formålet var å presentere den nordiske mat- og drikkenæringens FELLES prioriteringer og ønsker i forbindelse med revisjonen av direktivet for urimelig handelspraksis (UTP-direktivet) som skjer i 2026.
I Norge er det lov om god handelskikk som tilsvarer UTP-direktivet.
Elsi Katainen var vertskap for frokostmøtet. Foto: Gerhard Salicath
UTP-direktivet er mer omfattende og har tydeligere bestemmelser enn lov om god handelskikk i Norge.
Derfor må man regne med at håndheving og etterlevelse av dette direktivet vil gi rettspraksis og forvaltningspraksis som vil bli relevant for lov om god handelskikk i Norge.
Derfor bør norske myndigheter ta hensyn til revisjonen av UTP-direktivet ved revisjon av norsk lov.
– Selv om de norske mat- og drikkeprodusentene primært produserer og selger for det norske markedet så har de europeiske verdikjeder med både forsyningslinjer og investeringer i andre land i Europa, sier Brubakk, og fortsetter:
– De norske produsentene må forholde seg til UTP-direktivet når de investerer og driver økonomisk aktivitet i andre europeiske land og det er viktig at de to lovene er harmonisert.
Utvide direktivets virkeområde til å gjelde for bedrifter med mer en 300 millioner Euro i årlig omsetning (tilsvarer ca. 3,5 milliarder kroner pr januar 2026). Evaluering fra bl.a. Sverige visert at håndheving og etterlevelse av direktivet blir mer effektivt hvis terskelverdien på 300 millioner Euro fjernes.
Samt å utvide forbudslisten til å gjelde:
1. Urimelig delisting av produsentens varer.
2. Like vilkår i nominelle tall for produsentens merkevarer og EMV og kjedekontrollerte varer i distribusjons- og grossistsystemene. Kostnadene forbundet med distribusjon må være faktiske kostander.
3. Styrke beskyttelsen av produsentenes immaterielle rettigheter, forretningshemmeligheter og bedre vern mot etterlikninger av produsentens merkevarer.
4. Kompensasjon og sanksjoner for urimelig handelsspraksis.
5. Tillate reforhandlinger av avtaler ved ekstraordinære kostnadsøkninger.
Gerhard Salicath, fagsjef næringspolitikk i NHO Mat og Drikke, fremmer innspillene fra den norske mat- og drikkenæringen. Foto: Gerhard Salicath
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
