Foto: Ilja C. Hendel for NHO Mat og Drikke
Ultraprosessert mat tar stadig stor plass i samfunnsdebatten om kosthold og folkehelse og i en ny artikkelserie fra The Lancet kritiseres mat- og drikkeindustrien for ikke å ville legge til rette for et sunnere kosthold.
Helseeffekter av å spise såkalt ultraprosessert mat har lenge vært en del av samfunnsdebatten om kosthold, også her i Norge. Siste innspill i debatten kom den 19. november 2025 da det det medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte en serie vitenskapelige artikler som omhandler hvordan ultraprosessert mat påvirker menneskers helse, matsystemer og samfunn.
Artiklene hevder at ultraprosessert mat har blitt en dominerende del av kostholdet globalt, med store konsekvenser for helse, kultur og miljø. Forfatterne beskriver problemet som systemisk og drevet av kommersielle interesser.
Den første artikkelen beskriver kostholdsmønstre basert på ultraprosessert mat. Budskapet er at ultraprosessert kosthold erstatter tradisjonelle, minimalt prosessert matvarer, gir dårligere kosthold og øker risikoen for kroniske sykdommer. I den andre artikkelen foreslås det politiske tiltak, som strukturelle endringer i matsystemet og ulike reguleringer. Den siste artikkelen tar blant annet til orde for å beskytte politikkutforming mot markedskrefter og å bygge globale koalisjoner som kan jobbe for et kosthold med mindre ultraprosessert mat.
Den nye publikasjonen har fått en del oppmerksomhet i media, og NHO Mat og Drikke har kommentert på vegne av mat- og drikkeindustrien og svarer følgende på kritikken om matindustriens påståtte rolle i politikkutforming: - Norsk matindustri deltar med full åpenhet på en lovlig måte og kommer med faglige innspill i saker som berører bransjen. Dette er ordinære demokratiske prosesser og en helt normal del av norsk forvaltning og politikk, sa Petter Haas Brubakk til Dagbladet/Din side.
I et intervju med Nettavisen svarer Brubakk også på påstanden om at bedriftenes kommersielle interesser trumfer folkehelsehensyn: - Norske mat- og drikkeprodusenter tilbyr produkter innenfor alle kategorier. Noen av disse produktene er ment for fest og feiring, mens andre kan og bør inngå i et sunt hverdagskosthold. Felles for disse produsentene er at de opererer i et kommersielt marked, og mange jobber også for å tilby sunnere produkter i tråd med helsemyndighetenes kostråd. Bedriftene forholder seg til norske helsemyndigheter som har konkludert med at det ikke er vitenskapelig grunnlag til å gi noen egen anbefaling om inntak av ultraprosessert mat i henhold til NOVA-klassifiseringen, sier han.
Han viser også til folkehelsesamarbeidet vi har i Norge mellom helsemyndighetene og næringslivet: - Vi mener at dette samarbeidet er den riktige og beste veien å gå, og en god videreføring av øvrig norsk partssamarbeid. At helse- og omsorgsministeren har invitert partene til å forhandle frem en intensjonsavtale for en ny periode viser også at myndighetene synes dette er nyttig.
Media har også formidlet en bekymring fra flere parter om at myndighetenes kostråd mangler råd om inntak av ultraprosessert, til det har Brubakk følgende kommentar: - De nye kostrådene fra 2024 er basert på bred forskning som konkluderte med at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag til å gi noen generell anbefaling om inntak av ultraprosessert mat.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
