-Graden av bearbeiding sier ikke nok

-Kostrådene gir anbefalinger om hva du bør spise for god helse. Følger du dem kan du være trygg på at du har et sunt kosthold, oppsummerte divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet på direktoratets eget fagseminar om ultraprosessert mat og kostråd den 4. juni 2025.

Seminaret var et svar på det direktoratet opplever som stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte mat- og drikkevarer, og samlet et stort antall deltagere både fysisk og på Teams. - De som gir råd til andre om kosthold og helse, de som jobber i barnehager og befolkningen lurer litt på om det er farlig å spise ultraprosessert mat, sa Granlund til NTB i forbindelse med seminaret.

Debatten om ultraprosessert mat og kostråd har gått høyt etter at de nye norske kostrådene, som ble publisert i 2024, ikke omtaler begrepet. Fagseminaret hadde som mål å besvare følgende to spørsmål:

• Hvorfor har ikke Helsedirektoratet inkludert råd om ultraprosessert mat som en del av kostrådene?
• Er det slik at Helsedirektoratet anbefaler at vi skal spise ultraprosessert mat?

Gjennomgang av sentral forskning
Erik Arnesen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, holdt et innlegg der han forklarte nærmere om bakgrunnen for begrepet ultraprosessert, og hvilke matvarer som kan klassifiseres som ultraprosesserte. Han ga også en detaljert gjennomgang av sentrale vitenskapelige forskningsartikler som har studert helseeffekter ved inntak av ultraprosessert mat, og pekte på mulige metodiske svakheter ved ulike studiedesign.

Arnesen var blant annet tydelig på at dagens tilgjengelige forskningsresultater til stor grad har svak eller veldig lav evidens, og dermed ikke er tilstrekkelige for å gi konkrete kostråd. Han viste til at helse- og ernæringsmyndighetene i mange europeiske land har kommet til den samme konklusjonen som i Norge, altså at det ikke er grunnlag for å gi kostråd utelukkende basert på grad av bearbeiding eller prosessering av matvaren. Arnesen viste til at det derimot er stor grad av enighet om at inntaket av mat og drikke med høyt innhold av fett, sukker og salt bør begrenses. Avslutningsvis sa Arnesen at det også pågår forskning for å undersøke om matens konsistens kan bety noe for hvor fort den blir spist og dermed hvor mye energi den bidrar med i det samlede kostholdet.

Granlund oppsummerte Helsedirektoratets konklusjoner på følgende måte: – Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene.

Her kan du se opptak av fagseminaret. 
Les NHO Mat og Drikkes faktaark om ultraprosessert mat.