Foto: Ilja C. Hendel for NHO Mat og Drikke
FHI peker i sin evaluering på at samarbeidet gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold har mange positive aktiviteter og skaper en viktig arena for dialog og samhandling.
Kostholdet beveger seg i en sunnere retning, selv om det tar tid å få nordmenn med på å endre sine matvaner.
- Det forpliktende samarbeidet gjennom intensjonsavtalen er med på å dra kostholdet i en sunnere retning. Selv om det fortsatt er en vei å gå for å nå de avtalte målsetningene, ville vi neppe ha kommet like langt uten dette folkehelsesamarbeidet mellom matbransjen og helsemyndighetene, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke.
Mat- og drikkebransjen og norske helsemyndigheter har helt siden 2016 samarbeidet om å legge til rette for et sunnere kosthold i befolkningen. Gjennom Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold er det identifisert ulike innsatsområder med konkrete og ambisiøse målsetninger, og avtalepartene har en gjensidig forpliktelse til å bidra til å nå disse målene i fellesskap. Formålet er å få flere i befolkningen til å ha et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd.
Folkehelseinstituttet (FHI) har etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet levert en rapport med evaluering av intensjonsavtalen. Evalueringen tar utgangspunkt i avtalens innsatsområder og definerte målsetninger, og utviklingen er beskrevet deskriptivt ut fra de kvantitative data som er tilgjengelige. Eksempler på slike data er matforsyningsstatistikk, forbruks- og kostholdsundersøkelser og biologiske markører. Informasjon om innhold av næringsstoffer i mat- og drikkevarer i dagligvarehandelen, samt omsetningstall for Nøkkelhullsmerkede produkter er også viktige datakilder. FHI viser i sin rapport til at målene har vært svært ambisiøse og vide. Dette gjør det noe utfordrende å vurdere de konkrete resultatene og bedømme måloppnåelsen.
FHI trekker i sin rapport frem at målsetningen om økt omsetning av nøkkelhullsprodukter er oppnådd, og at det ses en positiv utvikling for gradvis reduksjon av saltinnhold innenfor noen viktige matvarekategorier. For andre målsetninger er det få eller ingen positive endringer. I sin diskusjon av resultatene viser FHI til ulike parallelle hendelser i samfunnet som kan ha påvirket forbruket av de matvarene og næringsstoffene som er del av intensjonsavtalens innsatsområder. Økt søkelys på reduksjon av matsvinn og økt prisvekst for sentrale matvaregrupper er noen eksempler på forhold som kan ha påvirket kostholdet og dermed muligheten for å oppnå målene.
- Helsemyndighetene må settes i stand til å ivareta sine forpliktelser i avtalen. NHO Mat og Drikke har over mange år bedt om økte ressurser til målrettede tiltak på kostholdsområdet – senest i innspill til Helse- og omsorgskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2026. Vi noterer oss at FHI også trekker frem dette poenget i sin rapport, sier Brubakk.
Den nåværende intensjonsavtalen utløper 31. desember 2025. Nå starter arbeidet med å vurdere en videreføring av avtalen i en ny periode. FHIs evaluering vil være ett av flere underlag når nye mål skal drøftes.
Arbeidsforskningsinstituttet Fafo har tidligere vurdert om intensjonsavtalen har vært en effektiv måte å jobbe på for bedriftene og myndighetene for å oppnå avtalens mål og hvilke virkemidler som er benyttet. Det ble da konkludert med at avtalen gir drahjelp og retning til arbeidet på kostholdsområdet.
Les om Fafos rapport fra 2023 her: Samarbeid gir bedre folkehelse
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
