Innspill til representantforslaget om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

Innhold:

Støtte til forslaget om en nasjonal strategi for datasentre

Økt kraft- og nettutbygging er den viktigste løsningen

Lange ledetider og knapphet gjør det nødvendig å prioritere

Matproduksjon og matforsyning må prioriteres som samfunnskritiske funksjoner

Geopolitikk, beredskap og behovet for prioritering av samfunnskritiske funksjoner

Norsk mat- og sjømatproduksjon er avgjørende for sysselsetting, verdiskaping og tilgang til trygg og sunn mat over hele landet. Våre næringer spiller samtidig en sentral rolle i det nasjonale arbeidet med totalberedskap og forsyningssikkerhet. En grunnleggende forutsetning for forsyningssikkerheten av mat er stabil og tilstrekkelig tilgang på strøm og nettkapasitet, både i normalsituasjoner og under kriser. Det er særlig viktig for næringen at det bygges ut tilstrekkelig med kraft- og nettkapasitet i årene som kommer for å hindre et kraftunderskudd, sikre rimelig strøm til nye og eksisterende næringer, og beholde et historisk konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Estimater frem mot 2040 viser at sjømatnæringens kraftbehov vil øke med 138 prosent. Dette inkluderer ikke et fremtidig fullt behov for elektrifisering av fiskeflåten og havbruksfartøy. Også i den landbaserte verdikjeden for mat vil det skje en omlegging fra fossile til fornybare energikilder. Dette vil gjøre effektbehovet enda høyere.

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge deler forslagsstillernes vurdering av kraftsituasjonen nasjonalt, og støtter forslaget om at den sterke veksten i kraftbehovet fra datasentre og annet stort forbruk må håndteres mer strategisk. Nye kraftkrevende investeringer må ikke fortrenge eksisterende næring eller investeringer som er nødvendige for å sikre matproduksjon og nasjonal forsyningssikkerhet. Vi ønsker å fremme følgende hovedpunkter til arbeidet fremover.

1. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge støtter forslaget om en nasjonal strategi for datasentre, og anerkjenner behovet for en utredning av hvordan den økte etterspørselen etter kraft til datasentre og annet stort forbruk skal håndteres.
2. Økt og raskere kraftutbygging er vesentlig for å møte behovene til eksisterende næringsliv, nye etableringer, og elektrifisering. Dette er et viktig premiss for å unngå knapphet og redusere behovet for krevende prioriteringer mellom næringer og samfunnsbehov.
3. Gitt dagens situasjon og lange ledetider er det behov for et system som sikrer nødvendig tilgang på fremtidig kraft og nett til strategisk viktige næringer for norsk beredskap, som matproduksjon og forsyningsevne- og forsyningssikkerhet.   

Støtte til forslaget om en nasjonal strategi for datasentre

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge ønsker velkommen forslaget om en nasjonal plan for utvikling av datasenterindustrien for å sikre forutsigbar regulering av bransjen. Det er et tydelig behov for økt kunnskap og gode regulatoriske tiltak for å møte den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre i årene som kommer, slik at dette ikke går på bekostning av næringer som er avgjørende for norsk beredskap og suverenitetshevdelse. En slik strategi må ha som mål å gi tydelige rammer for etablering av nye, og utvidelse av eksisterende datasentre, samtidig som den hensyntar samfunnskritiske funksjoner, eksisterende næringsliv, og totalberedskap.

Økt kraft- og nettutbygging er den viktigste løsningen

Prioriteringsspørsmål og tiltak for bedre kapasitetsutnyttelse er symptomer på manglende kraft- og nettkapasitet. Det er derfor avgjørende å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet de kommende årene for å møte næringslivets økende behov. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge mener det er viktig at regjeringens varslede tiltak for raskere utbygging av kraft og nett følges opp og gjennomføres. Dette omfatter blant annet forenkling av kommunale behandlingsprosesser og utredningskrav, fjerning av statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i nett- og vannkraftsaker, forskuttering av kommunenes inntekter fra produksjonsavgiften for vindkraft, prioritering av de viktigste nettprosjektene hos Statnett og NVE, samt innføring av en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker.

Målrettede tiltak for både raskere utbygging av både kraftproduksjon og nett vil være avgjørende for å bidra til målet om konsesjoner tilsvarende 25-30 TWh ny fornybar kraft innen 2035. Økt tilgang på kraft og nettkapasitet vil kunne styrke norsk konkurransekraft, redusere risikoen for knapphet, og legge til rette for investeringer og videreutvikling i både eksisterende og fremvoksende næringer.

Elektrifiseringskrav må sees i sammenheng med takten i utbyggingen av kraftproduksjon og nett. I både land- og havbasert matproduksjon møter man stadige krav til energiomstilling og elektrifisering, inkludert forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring og oppvarming av bygg i industrien fra 2030, samt krav om elektrifisering av havbruksfartøy.

Ambisjonene i den grønne omstillingen må ligge fast, men dersom nødvendig kapasitet ikke er tilgjengelig må krav og frister tilpasses. Det er nødvendig med en realistisk rekkefølge der kraftproduksjon og nett bygges ut før omfattende elektrifiseringskrav trer i kraft. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge ber derfor regjeringen kartlegge myndighetspålagte elektrifiseringskrav i alle bransjer og vurdere målkonflikten mellom krav om grønn omstilling og manglende tilgang på fornybar energi.

(Tilbake til innhold)

Lange ledetider og knapphet gjør det nødvendig å prioritere

I Norge har alle nettselskaper en tilknytningsplikt overfor kunder som vil bruke eller produsere strøm, så lenge det er samfunnsmessig rasjonelt. Dette har vært den førende linjen for det norske kraftsystemet siden 90-tallet. Modellen har fungert godt i en situasjon der Norge har hatt god tilgang på kraft og romslig kapasitet i kraftsystemet. Slik forslagsstillerne peker på, vil en rekke næringer ha et økende kraftbehov de neste årene.

DNVs prognoser tilsier at Norge går mot et kraftunderskudd tidlig på 2030-tallet, og NVE peker på strammere kraftbalanse frem mot 2030.

Frem til 2040 er det et behov for betydelig mer tilgang på kraft i matproduserende næringer. Det innføres bl.a. forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i industrien fra 2030, som i hovedsak må erstattes med kraft. Menon Economics har dokumentert at sjømatnæringens effektbehov alene kan øke fra om lag 1 000 MW i dag til mellom 1 500 og 2 350 MW i 2040. Beregningene omfatter ikke det fulle framtidige effektbehovet ved elektrifisering av fiskeflåten og havbruksfartøy, og det samlede behovet kan derfor bli betydelig høyere. Samtidig tar nødvendige nettforsterkninger opptil 15 år, og enkelte prosjekter over 20 år. Det betyr at knappheten på nettkapasitet kan vedvare i mange år framover, selv om utbyggingstakten økes. Utbygging av nye fornybare energikilder er også tidkrevende. Eksempelvis kan landbasert vind ta 6 til 8 år for prosjektutvikling, konsesjon og bygging.

Konsekvensene av manglende nettkapasitet er allerede synlige. I april innførte Statnett en midlertidig stans i nye kapasitetsreservasjoner til industriforbruk over 5 MW. I Øst-Finnmark ble grensen for vanlig forbruk samtidig redusert fra 5 MW til 1 MW. Slike begrensninger får direkte konsekvenser for videre næringsutvikling i regionen. Dette er et område med svært sterk strategisk og beredskapsmessig betydning for Norge og våre allierte.

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge anerkjenner at næringsnøytralitet har vært et viktig prinsipp ved tildelingen av nettkapasitet. Samtidig har lange ledetider og manglende utbygging av kraft og nett bidratt til en knapphetssituasjon som gjør det nødvendig å vurdere hvordan kapasiteten skal fordeles.

Gitt den faktiske knapphetssituasjonen er det nødvendig å vurdere om dagens system er egnet for å ivareta og prioritere Norges og befolkningens interesser. Dette handler ikke om å redusere ambisjonene for næringsutvikling, men om å sikre at samfunnets viktigste behov ivaretas mens nødvendig kraftproduksjon og nettkapasitet bygges ut.

Denne prioriteringen kan ikke begrenses til krise- og beredskapssituasjoner. Dersom matproduserende næringer ikke sikres tilgang på kraft og nettkapasitet innen en krisesituasjon oppstår, risikerer vi at produksjonskapasitet, arbeidsplasser og kompetanse forsvinner før en krise oppstår. Da vil heller ikke deres evne til å sikre mat til Norges og våre allierte være tilgjengelig i en krise.

(Tilbake til innhold)

Matproduksjon og matforsyning må prioriteres som samfunnskritiske funksjoner

Utviklingen av et tydelig prioriteringsrammeverk forutsetter ikke nødvendigvis etableringen av et nytt konsesjonsregime for kraftforbruk. Det avgjørende er at det etableres tydelige og etterprøvbare kriterier som muliggjør vurderingen av fordeling av kraft og nettkapasitet når disse er knappe. Et slikt rammeverk burde baseres på Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap sine 14 kritiske samfunnsfunksjoner.

Under punkt 8.1 inngår evnen til å «(…) sikre befolkningen tilgang til matvarer slik at tilnærmet normalt kosthold kan opprettholdes». DSBs definisjoner av kritiske samfunnsfunksjoner er de rådende retningslinjene i beredskapsarbeidet nasjonalt. Å strukturere prioriteringsrammeverket rundt disse fremstår som fornuftig for å sikre en helhetlig tilnærming til arbeidet med samfunnskritiske funksjoner, og for å unngå diskusjoner om legitimiteten til prioriteringene.

Flere av våre nordiske naboer har de siste månedene beveget seg vekk fra, eller åpnet opp for å gå vekk fra, førstemann til mølla-prinsippet. I Danmark har man lagt frem en akuttplan for kraftnettet, hvor forespørsler om nettilknytning prioriteres etter fire kategorier, med samfunnskritiske funksjoner som en del av kategori 1. Datasentre og annen produksjon som ikke er knyttet til samfunnskritiske funksjoner eller energiproduksjon prioriteres sist i kategori 4. Lignende tendenser ser man også i Finland, hvor det foreligger et forslag fra regjeringen om nye regler for prioritering av nettkapasitet, med kritisk infrastruktur i første prioriteringsgruppe, mens man åpner for datasentre med opptil 10MW kapasitet i gruppe 2, forbeholdt at disse oppnår spesifikke mål knyttet til egen kraftproduksjon.

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge mener følgende hensyn bør vektes i utformingen av prioriteringsrammeverket:

• Konsekvensene av at virksomheten ikke får tilstrekkelig kraft eller nettkapasitet.
• Hvilken betydning det har for grunnleggende behov som mat, vann, helse og trygghet.
• Rollen til virksomheten i beredskapsarbeidet og i totalforsyningen.
• Virksomhetens betydning i krisetider.
• Alternativer til produksjonen gjennom import eller andre leverandører
• Ordningen må være enkel, effektiv og forutsigbar, og må sikre konkurransekraft i viktig beredskapsindustri, som matproduksjon. 

Når myndighetene gjennom klima- og miljøpolitikken stiller krav som øker behovet for kraft og nettkapasitet, må dette også gjenspeiles i prioriteringen av kapasitet. Det oppstår en rekkefølgefeil dersom bedriftene pålegges krav som ikke lar seg gjennomføre på grunn av manglende tilgang på kraft og nødvendig infrastruktur. Kraftbehov som følger av myndighetenes egne krav, bør derfor være et sentralt kriterium i et framtidig konsesjons- eller prioriteringsregime. Dette må samtidig følges opp med raskere utbygging av kraftproduksjon og strømnett.

Geopolitikk, beredskap og behovet for prioritering av samfunnskritiske funksjoner

Den geopolitiske situasjonen har gjort spørsmål om forsyningssikkerhet og beredskap stadig viktigere. Krigen i Ukraina, angrep på energiinfrastruktur og omstillingen bort fra russisk energi har synliggjort sårbarheten i europeisk energiforsyning. Konfliktene i Midtøsten har ført til økte energipriser og forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder.

Konsekvensene rammer også andre samfunnskritiske funksjoner. Krigen i Ukraina har påvirket både matproduksjon og transport av mat og råvarer gjennom Svartehavet. Konfliktene i Midtøsten har skapt ytterligere utfordringer for internasjonal sjøtransport. Samtidig påvirker tørke, ekstremtemperaturer og andre klimatiske forhold produksjonen og tilgangen på viktige råvarer, blant annet til fiske- og dyrefôr.

Utviklingen viser hvordan både matproduksjon, energiforsyning og transport er sårbare for krig, konflikt og andre kriser. Den økte risikoen for hybride trusler og angrep mot kritisk infrastruktur understreker betydningen av å opprettholde nasjonal produksjonskapasitet og styrke samfunnets motstandskraft.

Gitt dagens situasjon mener NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge at det må åpnes for prioritering av samfunnskritiske funksjoner ved tildeling av nettkapasitet i situasjoner med knapphet. Dette er særlig viktig i lys av den geopolitiske utviklingen og behovet for å styrke nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet, herunder matproduksjon.

Målet må være å bygge ut tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet til å dekke samfunnets og næringslivets behov. Inntil dette er på plass, mener NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge at prinsippet om ren næringsnøytralitet med “første mann til mølla”- prinsippet kan være til hinder for at samfunnskritiske funksjoner gis prioritet.

Dette forutsetter ikke nødvendigvis etablering av et nytt konsesjonsregime for kraftforbruk. Det avgjørende er at det etableres tydelige og etterprøvbare kriterier som gjør det mulig å vektlegge samfunnskritisk betydning ved tildeling av knapp nettkapasitet. En slik ordning må være forutsigbar, praktisk gjennomførbar og ikke føre til økt byråkratisering eller unødvendige forsinkelser.

(Tilbake til innhold)