Statsbudsjettet 2027: Høringsinnspill Næringskomiteen

Strøm er en kritisk innsatsfaktor i mat- og drikkeproduksjon, og tilgang på rimelig og forutsigbar kraft har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv i lang tid. Mat- og drikkeproduksjon er kontinuerlig og avhengig av kjøling, frysing og prosessering. Mat- og drikkenæringen har få muligheter til å redusere strømforbruket ved høye prisnivåer.

De store og vedvarende prisforskjellene mellom strømsonene gir konkurransevridning i en næring der produksjonen er lokal, men markedet er nasjonalt. Bedrifter som konkurrerer om de samme kundene, har fundamentalt ulike konkurransevilkår på grunn av lokasjon.

Mat- og drikkeindustrien er en sentral del av Norges samfunnskritiske infrastruktur. Industrien sikrer foredling, lagring og distribusjon av mat over hele landet, og er en grunnleggende forutsetning for nasjonal matberedskap. Når knapphet på kraft eller nettkapasitet gjør prioriteringer nødvendige, må hensynet til matproduksjon og matforedling tillegges betydelig vekt. 

Den langsiktige løsningen er mer kraftproduksjon og raskere nettutbygging. NHO Mat og Drikke støtter regjeringens mål om mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av nettet, men tempoet må opp.

• Stortinget bør be regjeringen sørge for raskere konsesjonsbehandling og nettutbygging, bedre vilkår for langsiktige fastprisavtaler, og lavere nettleie for næringslivet uten at det svekker insentivene til energieffektivisering. Matforsyning som samfunnskritisk funksjon må tillegges betydelig vekt i planleggingen og investeringer i kraftutbygging og nettkapasitet.
• Stortinget bør videre be regjeringen legge frem tiltak som bidrar til likere strømpriser i alle deler av landet.

Prop. 1 S NFD, kap. 2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet

Regjeringen varsler at den ønsker å legge frem en norsk «omnibus-pakke» som skal gjennomgå regelverk hvor det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Hensikten er å redusere administrative byrder, slik at mer tid og ressurser kan brukes på verdiskaping.

Bedriftene i mat- og drikkenæringen gir klare tilbakemeldinger om byrden som følger av økte rapporteringskrav. NHO Mat og Drikke er derfor positive til regjeringens forslag.  

Imidlertid er behovet for å redusere regulatoriske og administrative byrder for å styrke konkurransekraften langt dypere og bredere, og det må iverksettes tilsvarende kraftfulle tiltak.

NHO Mat og Drikke mener:

• Selvreguleringsordninger og næringslivsdrevne ordninger bør alltid vurderes som et alternativ til myndighetsreguleringer.
• Kravene til vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvenser ved nye regelverk må skjerpes. Det må gjennomføres reelle kost-/nytteanalyser av nye tiltak, og forholdet til eksisterende lovgivning skal alltid vurderes ved innføring av nye regelverk. Det bør etableres et tidsavgrenset prosjekt for å forenkle regelverk, og sanere og fjerne foreldete og utgåtte regelverk. 

Prop. 1 S NFD, kap. 912 post 01 Konkurransetilsynet – Lov om god handelsskikk

Lov om god handelsskikk er et viktig verktøy for å sikre effektive og rettferdig konkurranse i dagligvare- og serveringsmarkedet. Konkurransetilsynet har nå overtatt ansvaret for håndhevelse av loven. NHO Mat og Drikke er imidlertid usikker på om tilsynet er tilført tilstrekkelige ressurser til at håndheving blir effektiv og i tråd med forutsetningene for beslutningen som lå til grunn da Dagligvaretilsynet ble besluttet nedlagt og oppgavene overført til Konkurransetilsynet. Vi anbefaler at komiteen forsikrer seg om at Konkurransetilsynet har ressurser til å sikre effektiv håndhevelse av loven.

NHO Mat og Drikke er svært tilfreds med at regjeringen foreslår flere viktige grep i lovproposisjonen om endringer i lov om god handelsskikk, som for eksempel bestemmelse om at det må være et rimelig forhold mellom ytelse og motytelse, at det stilles strengere krav til skriftlighet i avtalene, og at vern mot etterligninger spisses mot kjedekontrollerte varer.

Samtidig registrerer vi at regjeringen i budsjettproposisjonen anser at Stortingets vedtak om at «rabatt følge varen» er fulgt opp under henvisning til forslag til endringer i lov om god handelsskikk. NHO Mat og Drikke støtter regjeringens ønske om å sørge for at rabattene i større grad skal videreføres til forbruker, og at dette skal reguleres i loven. Dessverre opplever vi at forslaget som er lagt frem ikke er tilstrekkelig for å oppnå dette målet. Lovforslaget må derfor justeres skal dette prinsippet ivaretas. Vi vil komme tilbake til dette i høringen om lovproposisjonen.

Prop. 1 S LMD, kap. 1138 post 70 Støtte til organisasjoner

Regjeringen foreslår 1 mill. kroner i statlig grunnstøtte i 2027 til prosjektet Velg Mat ved NMBU. Velg Mat er en felles nasjonal satsing som samler over 65 nærings- og utdanningsaktører om en langsiktig og koordinert innsats som skal styrke rekrutteringen til utdanning og arbeid i norsk matproduksjon. 
Forslaget om støtte til prosjektet er et positivt signal om satsing på rekruttering til mat- og måltidsfagene. Mat- og drikkenæringen har et dokumentert behov for økt rekruttering og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. NHO Mat og Drikke ber Stortinget støtte bevilgningen og sikre forutsigbare rammer videre.

Prop. 1 S LMD, kap. 1150 post 70 Markedstiltak (RÅK-ordningen)

RÅK-ordningen skal kompensere konkurranseutsatt næringsmiddelindustri for høyere norske råvarepriser ved produksjon av bearbeidede jordbruksvarer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 217,7 til 304,1 millioner kroner. Det er positivt, men deler av underdekningen i 2026 ble dekket gjennom ekstra midler i årets jordbruksoppgjør. 
Den reelle styrkingen er derfor langt lavere enn 86,4 millioner kroner, og økningen dekker ikke det dokumenterte finansieringsbehovet. Underdekningen svekker konkurransekraften til norsk næringsmiddelindustri mot utenlandske produsenter.

• NHO Mat og Drikke ber komiteen sikre en dekkende finansiering av ordningen, gitt dagens innretning.

Prop. 1 S LMD, kap. 1115 Mattilsynet

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke Mattilsynets arbeid med EU- og EØS-regelverk med 20 millioner kroner. EØS-avtalen er et sentralt rammeverk for mat- og drikkenæringen. Nærmere 90 prosent av regelverkene som regulerer mat- og drikkeproduksjonen har sitt opphav i EØS-regler, og om lag 40 prosent av alle rettsakter som følger av EØS-avtalen er på matområdet. Det er et generelt behov for å bygge opp kapasitet og kompetanse i forvaltningen for å styrke arbeidet med EØS-regelverk.

• For mat- og drikkenæringen er tilstrekkelig kapasitet i særlig Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vesentlig for å gi mulighet til tidligere og sterkere påvirkning i EU, raskere gjennomføring av regelverk og redusert EØS-etterslep.