Nye krav kan gi dårligere miljø og økte kostnader

- Dette er et system som Norge forlot for mange år siden, og det er en dårligere løsning for klima og miljø og den vil også gi betydelig økte kostnader for hele verdikjeden, sier Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.

Forordningen ble vedtatt i Europaparlamentet 24. april 2024, og stiller nye krav til ombruksemballasje for 2030 og 2040. Det er gjort unntak for blant annet vin, melk, emballasje for farlig gods og fleksibel plastfilm i direkte kontakt med mat. Papp- og kartongemballasje er også i hovedsak unntatt ombrukskravene.

Arbeidet med å utforme forordningen har skjedd over lang tid, og problematikken knyttet til ombruksemballasje for drikkevare i en norsk sammenheng har vært kjent lenge.  – Det har jevnlig vært gitt innspill i snart halvannet år til norske myndigheter om hvilke uheldige konsekvenser ved den store omleggingen som må skje dersom ombrukskravet for drikkevarer blir vedtatt. Her har norske myndigheter sovet i timen. Vi mener at myndighetene burde ha fremmet tydelige posisjoner tidlig i prosessen i EU for å beskytte den norske løsningen som har særdeles gode resultater, sier Sletnes.

Det er vanligvis lite handlingsrom for det enkelte land for å gjøre tilpasninger til en forordning. - Det er likevel svært viktig at norske myndigheter i tiden fremover aktivt og grundig undersøker hvilket handlingsrom som eventuelt finnes for å minimere de uheldige konsekvensene ved dette nye kravet. Dette bør myndighetene gjøre i tett dialog med næringslivet, for å drøfte hva dette vil bety og hvordan det skal løses, sier Sletnes.

Forordningen skal nå juridisk og språklig gjennomgås før den formelt vedtas av nytt Europaparlament til høsten. På Europaparlamentets nettsider kan du lese mer om den vedtatte forordningen.