Foto: © Ilja C. Hendel for NHO Mat og Drikke
I den nye Emballasjeforordningen (PPWR) stilles det krav til at 10 prosent av drikkevareemballasjen skal være ombruksemballasje innen 2030. Det kan bety at Norge må gjeninnføre systemet med innsamling, vask, transport og lagring av eksempelvis glassflasker. NHO Mat og Drikke mener norske myndigheter har sovet i timen.
I Norge har vi i dag et svært velfungerende system hvor drikkevareemballasjen som inngår i pantesystemet bruker resirkulerbart materiale, med en gjenvinningsgrad på 97-98 prosent. Blir kravene til ombruk implementert slik de er vedtatt, må et system med ombruksemballasje innenfor drikkevare gjeninnføres i Norge. Det vil medføre økt materialbruk, store investeringer i ombygging av flere enn 3.600 dagligvarebutikker, ombygging eller utskifting av 4.000 panteautomater, samt økt arealbruk for å tilrettelegge for volumkrevende gjenbruksemballasje. Dette er en løsning med dårligere klima- og miljøprofil og store kostnader.
- Dette er et system som Norge forlot for mange år siden, og det er en dårligere løsning for klima og miljø og den vil også gi betydelig økte kostnader for hele verdikjeden, sier Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk i NHO Mat og Drikke.
Forordningen ble vedtatt i Europaparlamentet 24. april 2024, og stiller nye krav til ombruksemballasje for 2030 og 2040. Det er gjort unntak for blant annet vin, melk, emballasje for farlig gods og fleksibel plastfilm i direkte kontakt med mat. Papp- og kartongemballasje er også i hovedsak unntatt ombrukskravene.
Arbeidet med å utforme forordningen har skjedd over lang tid, og problematikken knyttet til ombruksemballasje for drikkevare i en norsk sammenheng har vært kjent lenge. – Det har jevnlig vært gitt innspill i snart halvannet år til norske myndigheter om hvilke uheldige konsekvenser ved den store omleggingen som må skje dersom ombrukskravet for drikkevarer blir vedtatt. Her har norske myndigheter sovet i timen. Vi mener at myndighetene burde ha fremmet tydelige posisjoner tidlig i prosessen i EU for å beskytte den norske løsningen som har særdeles gode resultater, sier Sletnes.
Det er vanligvis lite handlingsrom for det enkelte land for å gjøre tilpasninger til en forordning. - Det er likevel svært viktig at norske myndigheter i tiden fremover aktivt og grundig undersøker hvilket handlingsrom som eventuelt finnes for å minimere de uheldige konsekvensene ved dette nye kravet. Dette bør myndighetene gjøre i tett dialog med næringslivet, for å drøfte hva dette vil bety og hvordan det skal løses, sier Sletnes.
Forordningen skal nå juridisk og språklig gjennomgås før den formelt vedtas av nytt Europaparlament til høsten. På Europaparlamentets nettsider kan du lese mer om den vedtatte forordningen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?