Forordning (EU) 2026/1388 om planter fremstilt ved hjelp av visse nye genomteknikker og produkter av slike planter («NGT-forordningen») trådte i kraft i EU 16. juli 2026 og skal anvendes i EU fra 17. juli 2028. Forordningen vil etter hvert bli innlemmet i EØS-avtalen og i norsk regelverk.
De nye reglene har som mål å møte økende utfordringer knyttet til plantehelse, som nye skadedyr og plantesykdommer forårsaket av klimaendringer. I tillegg skal regelverket bidra til å styrke den europeiske planteforedlings-, landbruks- og matsektorens evne til å konkurrere globalt.
Regelverket vil legge til rette for bedre markedsadgang for små og mellomstore bedrifter og bidra til utviklingen av nye plantesorter tilpasset europeiske behov, samtidig som de høye europeiske sikkerhetsstandardene opprettholdes.
NGT-forordningen fastsetter to ulike regulatoriske spor for NGT-planter og produkter av slike planter, samt harmoniserte prosedyrer for dyrking og omsetning:
- NGT-planter i kategori 1 anses som tilsvarende planter som forekommer naturlig eller som er framstilt ved konvensjonell planteforedling. Etter en verifiseringsprosedyre er disse plantene og produktene av dem unntatt fra kravene i regelverket om genmodifiserte organismer (GMO-er).
- NGT-planter i kategori 2, som inneholder mer komplekse genetiske endringer, og produkter av slike planter, forblir omfattet av GMO-regelverket, men med enkelte tilpasninger.
I forbindelse med utarbeidelsen av det nye regelverket har EU Kommisjonen utarbeidet et informasjonsskriv om ulike genomteknikker og et informasjonsskriv som gir en overordnet informasjon om den nye forordningen.
Denne høsten følger EU Kommisjonen opp arbeidet med mer utfyllende regelverk på området, og de gjennomfører for tiden to høringer:
Plants obtained by new genomic techniques: information requirements and verification of category 1 status
Plants obtained by new genomic techniques: applications for category 2 plants and their products