Fra venstre: Knut H Njøs, Øystein H Meland, Lukasz Tomaszewski og Joar M Njøs. (Bildet er tatt før korona-pandemien).
Alle har noe de bare må gjøre for at det skal bli jul i stua. For Øystein Meland, daglig leder i Balder Brygg, er det å brygge juleøl. Brygging av øl har han vært med på siden han var guttunge, og han tar fortsatt med seg minnene om lukten og smaken av vørteret fra den gangen inn i sin egen bryggerkunst.
Balder Brygg holder til i Leikanger i Sogndal kommune. Her har de drevet med produksjon av øl siden 2012, men har med seg i sekken en over 1000 år gammel vestlandsk hjemme-brygge-tradisjon. Den gamle tradisjonen rundt det å brygge øl ønsker Balder å ta vare på, samtidig som de moderniserer ulike teknikker. Bryggeriet bruker en undergjæringsprosess som ikke er så vanlig for små håndverksbryggerier. Når denne prosessen brukes, kan de lage både pilsner og bokkøl.
- Inspirasjon henter vi fra gamledager. Det synes både i navnet og logoen vår, som viser Baldersteinen i Balders hage i Leikanger. Baldersteinen hevdes å være den høyeste bautaen i Nord-Europa, og er fra førkristen tid. Harald Hårfagre tråkket sine barnesko i Balders hage. Øl-tradisjonen var allerede på den tiden solid forankret på Vestlandet, forteller Øystein.
Daglig leder hos Balder Brygg, Øystein Meland.
Den lokale forankringen har vist seg å være et viktig konkurransefortrinn for det lille bryggeriet. – Nå jobber vi med å styrke vår profil som en lokal leverandør i region vest, sier Øystein, som viser til at turister fra inn- og utland de senere årene har blitt svært opptatt av å prøve lokale mat- og drikkevarer på stedene de besøker. - Nå skal vi gjøre flere grep for å bli enda tydeligere i det lokale markedet. Samtidig ser vi at kunder andre steder i landet også får øynene opp for våre produkter. Vi ønsker å levere der det er etterspørsel, men opplever dessverre at flere kjeder er for firkanta. Selv om kundene etterspør våre produkter, og vi kan levere, velger de likevel ikke å ta oss inn, forklarer han.
- Vi har også en utfordring med konkurransen mellom de industrielle øl-produsentene og håndverksbryggeriene, legger han til. - Her mener jeg det ville vært et stort pluss for hele bransjen dersom vi kunne samarbeidet mer. I enkelte tilfeller oppleves det som de store forsøker å hindre de små bryggeriene i å bli tatt inn på restauranter og barer, sier Øystein.
- Når det gjelder vårt juleøl, så lages det ett år i forveien. Årets øl ble produsert i 2019, og har stått og modnet seg for å få den rette smaken som passer til tradisjonell, norsk julemat, sier Øystein. - Vi toner ned bruken av krydder i ølet. På den måten konkurrerer det ikke med smaken på maten, forklarer han. Bryggerieieren sier at på Vestlandet er det først og fremst pinnekjøtt og lutefisk som er julemat nummer en, men lover at ølet hans også passer godt til svineribbe. - For meg er det å brygge juleølet en eldgammel tradisjon som vi har hatt i vår familie. Når juleølet brygges, er vi sammen tre generasjoner. Da er det jul, sier han.
På spørsmålet om hva han ville sagt til statsministeren dersom han fikk et møte med henne, svarer Øystein: - Jeg ville formidlet et ønske om å se på alle de restriksjonene som finnes både når det gjelder markedsføring av øl og hvordan det kan distribueres. Øl er en tradisjonsdrikk som inneholder mye vann, lite kalorier og lite alkohol sammenlignet med vin og brennevin. Dette burde gjenspeiles i de restriksjonene som finnes. Mange av reglene er vanskelige å forstå, og vi har blant annet fått bøter for informasjonsmateriell der vi har brukt vår merkevare. Ved å bytte ut merkevaren til "det lokale bryggeriet", unngikk vi bøter. Det blir for rart. Så her mener jeg det er en del å rydde opp i. Vi kommer jo heller ikke utenom avgiftene på alkohol sammenlignet med våre naboland. Korona-pandemien har virkelig vist oss hva vi kunne ha solgt i Norge dersom avgiftene var harmonisert med Sverige. Det ville gitt positive ringvirkninger både for arbeidsplasser og inntekter til staten, sier Øystein.
Balder Brygg har vært medlem i NHO Mat og Drikke og NHO siden 2014. - Da meldte vi oss inn fordi vi måtte. Som medlem av BROD, (Bryggeri- og drikkevareforeningen), som er en bransjeorganisasjon i NHO Mat og Drikke, måtte vi også være medlem av NHO. Nå har det vist seg at dette samspillet mellom BROD og NHO Mat og Drikke gjør at en pluss en faktisk blir mer enn to. Det gir en ekstra kraft og styrker de sakene vi er opptatt av, og det setter vi pris på. Derfor fortsetter vi å være medlem, avslutter Øystein.
I NHO Mat og Drikkes serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Ønsker du og din bedrift å bli intervjuet? Ta kontakt med Hege Guttormsen.
Les flere intervjuer i samme serie her
Her finner du mer informasjon om medlemskap og medlemsfordeler i NHO Mat og Drikke.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?