Ikke så samfunnskritisk likevel?

Noe av det som sitter sterkest igjen for meg er betydningen av at myndighetene tidlig i pandemien definerte mat- og drikkeproduksjon, fra jord til bord, som en kritisk samfunnsfunksjon. Viktigheten av dette kan neppe overdrives når vi tenker tilbake på alle de krevende situasjonene mange bedrifter stod overfor: Mangel på kvalifisert arbeidskraft til sesongarbeid og driftskritisk vedlikehold. Forsyningskjeder som over natten ble usikre og ustabile. Stengte barnehager og skoler som påvirket nøkkelmedarbeideres mulighet til å utføre sine oppgaver.
Og verdikjeden for mat og drikke leverte under pandemien. Bortfallet av grensehandel med sterk økning i omsetningen på norsk side av grensen, førte aldri til knapphet i butikkhyllene. Endringene i etterspørsel fra restauranter og utelivsbransjen til dagligvarehandel ble håndtert. Smitteverntiltak ble etterlevd, og store smitteutbrudd i produksjonen unngått.

Tusenvis av bønder, medarbeidere i foredlingsindustrien, de som jobber hos grossister eller i transportvirksomhet og butikkansatte var med rette stolte av en verdikjede som fikk berettiget anerkjennelse fra myndighetene og samfunnet.

Nå står mange bedrifter oppe i en helt annen krise. Kostnadsøkningene og utfordringene i forsyningskjedene som kom i kjølvannet av pandemien og ble forsterket av Russlands krig i Ukraina er svært utfordrende for mange bedrifter. Likevel er det ingen som forventer at myndighetene skal stille opp for å løse disse problemene.
Men når energiprisene på toppen av alt annet er mangedoblet i store deler av landet i løpet av svært kort tid, reises det naturlig nok spørsmål om hva myndighetene kan gjøre for å unngå en situasjon som både fører til økninger i matvareprisene, uhåndterlig konkurransevridning mellom bedrifter avhengig av hvor de er lokalisert i landet og i ytterste konsekvens, tap av arbeidsplasser og verdiskaping.

Hva har vært regjeringens respons? "At det går noen bedrifter konkurs i en økonomi som går bra, det skal vi leve med", har statsministeren uttalt. Næringsministeren, som har "fulgt situasjonen nøye" siden energiprisene begynte å øke tidlig i januar i år, har vært opptatt av at arbeidsledigheten er lav og presset i økonomien høyt.
Det er alltid viktig å holde hodet kaldt i vanskelige situasjoner. Men like viktig er å justere egen situasjonsforståelse i takt med endrede forutsetninger. Der kan regjeringen ha bommet. For det den egentlig sier er at matvareprisene skal fortsette å øke kraftig. I verste fall er situasjonen i ferd med å bli så kritisk for mange bedrifter at det vil føre til at produksjonen stoppes i perioder, at det kommer flere permitteringer, oppsigelser og konkurser samtidig som prisene øker. Og i parentes bemerket; at sterk konkurransevridning skal gi sterkere konkurranse i dagligvaremarkedet, slik Stortinget ønsker, er ikke lett å forstå.

Regjeringen presenterte 16. september et forslag til strømpakke for næringslivet. Det er bra at noen bedrifter omsider får hardt tiltrengt avlastning. Mange mat- og drikkeprodusenter mener imidlertid, og med rette, at ordningen er utilstrekkelig, at den kan skape ny konkurransevridning og at for mange bedrifter faller utenfor.
Når alt kommer til alt er kanskje det mest alvorlige likevel at mange eiere, ledere og medarbeidere i næringen dessverre vil sitte igjen med et inntrykk av at myndighetene ikke mener næringen er så samfunnskritisk når det kommer til stykket.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen 27. september 2022