NHO Mat og Drikke

Innhold

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Fagartikkel, Arbeidsrett

Publisert

Nærbilde av en vegghengt klokke

Arbeidstid er et tema som de fleste arbeidsgivere må ha en del kjennskap til og som ofte skaper hodebry. Foto: Pexels

Arbeidstid er et tema som de fleste arbeidsgivere må ha en del kjennskap til og som ofte skaper hodebry. I denne artikkelen definerer vi innledningsvis hva som er arbeidstid før vi kort skriver om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

(Oppdatert 21. mars 2018)

Dette er en artikkel med spørsmål og svar laget for deg som er spesielt opptatt av gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Artikkelen kan brukes som et verktøy der du kan klikke deg inn på de delene som er mest aktuelle for din bedrift, eller du kan lese den i sin helhet. Har du spørsmål om gjennomsnittsberegning av arbeidstid kan du kontakte NHO Mat og Drikkes advokater.

Innhold:

Arbeidstid og arbeidsfri

Hva menes med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden? 

Hvordan avtales gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden?

Gjennomsnittsberegning for sesongansatte

Hva skjer hvis arbeidstaker har ferie eller er syk?

Overtid ved gjennomsnittsberegning 

Arbeidstid og arbeidsfri

Det første som det kan være greit å avklare er hva som faktisk er arbeidstid. I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstid er "den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver". Dette innebærer at både den tid arbeidstakeren faktisk utfører arbeid og den tid arbeidstakeren er på arbeidsstedet og til disposisjon for arbeidsgiver med forpliktelse til å utføre arbeid, regnes som arbeidstid.

I følge arbeidsmiljøloven er den alminnelige ukentlige arbeidstid 40 timer, jfr. aml. § 10-4. Imidlertid vil ansatte i bedrifter som er bundet av tariffavtale ha en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Det samme gjelder for ansatte i bedrifter som ikke er tariffbundet, men som likevel har bestemt eller avtalt at den ukentlige arbeidstiden skal være 37,5 timer.

(Tilbake til innholdsoversikten)

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Hva menes med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?

I mange arbeidsforhold har partene behov for en mer fleksibel arbeidstidsordning enn det hovedregelen om arbeidstid i arbeidsmiljøloven fastsetter. Loven har av den grunn en regel om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, jfr. aml. § 10-5. Gjennomsnittsberegning brukes typisk i perioder hvor det er behov for å arbeide ut over den daglige og/eller ukentlige alminnelige arbeidstid, og hvor arbeidstiden kan utjevnes ved å arbeide kortere daglig og/eller ukentlig arbeidstid i andre perioder. Man kan altså øke arbeidstiden i perioder hvor det er stor arbeidsmengde, mot å ha økt fritid i perioder med mindre aktivitet.

Hvordan avtales gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?

Gjennomsnittsberegning forutsetter at det enten foreligger skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, en skriftlig avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver ved tariffbundet virksomhet, eller at Arbeidstilsynet har samtykket i gjennomsnittsberegning.
Adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med den enkelte arbeidstaker fremgår av aml § 10-5 nr. 1 og lyder:

(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første ledd bokstav f.

(Tilbake til innholdsoversikten)

Bestemmelsen setter altså både en daglig og en ukentlig grense for hvor mye den ansatte kan jobbe. Både den daglig og den ukentlige arbeidstiden må ligge innenfor lovens grenser for at det ikke skal foreligge overtidsarbeid. I løpet av en periode på høyst 52 uker må den
" alminnelige arbeidstid", som det refereres til i lovteksten, i gjennomsnitt være 37,5/40 timer pr. uke, eller lik det antall timer som følger av avtalt stillingsprosent dersom den ansatte har redusert stilling. Jobbes det skift eller turnus, og den ukentlige arbeidstiden av den grunn er nedsatt, skal den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i perioden være lik det uketimetallet som følger av skift-/turnusordningen. Lovgiver åpner ikke for individuell avtale om gjennomsnittsberegning med ansatte som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag i inntil 12 måneder, jfr. § 14-9 første ledd bokstav f.

For bedrifter som er bundet av tariffavtale kan det lages en egen avtale om gjennomsnittsberegning med de tillitsvalgte, jfr. aml. § 10-5 nr. 2. Perioden for gjennomsnittsberegning må også her være på høyst 52 uker. Arbeidstiden må i gjennomsnitt ikke være lengre enn 37,5/40 timer pr. uke, lik det uketimetallet som følger av skift-/turnusordningen eller eventuelt lik det antall timer som følger av avtalt stillingsprosent dersom den ansatte har redusert stilling. Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige 12,5 timer i løpet av 24 timer, og 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer i løpet av syv dager kan igjen gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, men den enkelte arbeidsuke må ikke overskride 54 timer. Avtalen inngått med de tillitsvalgte får virkninger også for et mindretall av arbeidstakere som ikke er tariffmessig bundet av den, jfr. aml. § 10-12 (5). Denne regelen er begrunnet med at det er praktisk at alle arbeidstakere innenfor en bestemt kategori er omfattet av de samme arbeidstidsrammene.

(Tilbake til innholdsoversikten)

For alle bedrifter, også de som ikke er tariffbundet, er det også en mulighet å søke Arbeidstilsynet om samtykke til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, jfr. aml. § 10-5 (3). Dette alternativet åpner for en gjennomsnittsberegning der arbeidstaker kan ha en samlet arbeidstid på inntil 13 timer i løpet av 24 timer, så lenge vedkommende ikke i gjennomsnitt arbeider mer enn 48 timer i løpet av 7 dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Når tillatelse til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden følger av samtykke fra Arbeidstilsynet, beregnes gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid over en periode på 26 uker. Arbeidstilsynet kan gi tillatelse til gjennomsnittsberegning for lengre perioder enn 26 uker, f.eks. 2 år, men virksomheten må påse at gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid over en periode på 26 uker blir lik 37,5/40 timer pr. uke, lik det uketimetallet som følger av skift-/turnusordningen eller eventuelt lik det antall timer pr. uke som følger av avtalt stillingsprosent dersom den ansatte har redusert stilling.

Dersom arbeidsgiver ønsker å søke Arbeidstilsynet om samtykke til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, må arbeidsgiver drøfte ordningen av arbeidstiden med de tillitsvalgte før arbeidsgiver sender Arbeidstilsynet en søknad. Arbeidsgiver må i sin søknad til Arbeidstilsynet vedlegge referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan for de ansatte. Arbeidstilsynets skal ved sin avgjørelse særlig legge vekt på arbeidstakers helse og velferd.

Gjennomsnittsberegning for sesongansatte

Dersom arbeidstaker er sesongansatt (midlertidig ansatt) må gjennomsnittsberegningen i sin helhet skje innenfor varigheten av ansettelsesforholdet.

(Tilbake til innholdsoversikten)

Hva skjer hvis arbeidstaker har ferie eller er syk?

Gjennomsnittsberegningen kan skje over en periode på høyst 52 uker. Perioder med betalt ferie og perioder med sykefravær medtas ikke eller er nøytrale i forhold til beregningen av gjennomsnittet.

Overtid ved gjennomsnittsberegning?

Overstiges grensene for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende for overtidsarbeid. Med dette menes f.eks. at dersom en arbeidstaker i løpet av en angitt periode/gjennomsnittsberegningsperioden har en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid som er høyere enn 37,5/40 timer pr uke, eller høyere enn det uketimetallet som følger av skift-/turnusordningen, skal arbeidsgiver betale overtidstillegg for alt arbeid som overstiger 37,5/40 timer pr uke, eller det uketimetallet som følger av skift-/turnusordningen.

Det samme gjelder dersom arbeidstaker arbeider mer enn hhv.10 timer i løpet av 24 timer (ved avtale med den enkelte arbeidstaker) eller 12,5 timer i løpet av 24 timer (dersom bedriften har avtale med tillitsvalgte). Det skal da betales overtidstillegg for alle timer arbeidstaker arbeider som overstiger dette timeantallet en enkelt dag. Overtid inntreffer også hvis grensene for hvor mange timer den ansatte har lov å arbeide pr. uke/i løpet av 7 dager overskrides. Ved avtale om gjennomsnittsberegning med den enkelte arbeidstaker vil arbeid utover 48 timer, eller 50 timer hvis arbeidstiden blir gjennomsnittlig 48 timer i løpet av 8 uker, være overtid. Når grunnlaget for gjennomsnittsberegning bygger på en avtale med tillitsvalgte, inntreffer overtid også når arbeidstiden blir lengre enn 54 timer i løpet av 7 dager.

Les også: Hvilke regler gjelder for arbeidstid og betaling for helligdager?

Du finner mer informasjon om arbeidstid, ferie og permisjoner på Arbinn.no

(Tilbake til innholdsoversikten)

Har du innspill eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: