Det produseres en rekke forskjellige spekepølser ved fagskoleutdanningen i Trøndelag. Foto: May Liss Mæhre Reppe
For å styrke norsk spekematproduksjon, oppfordrer Trøndelag høyere yrkesfagskole bransjen til å satse på videreutdanning av egne ansatte.
– Denne utdanningslinja gir studentene en spisskompetanse som er unik i Norge, og som bidrar til å videreføre en viktig del av vår matkultur, sier Øystein Kvåle, fagområdeleder for mat og reiseliv i Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF).
Han sikter til fagskoleutdanningen i spekevareproduksjon, som startet opp høsten 2022. Utdanningstilbudet var et ønske fra næringslivet, og ble opprettet etter initiativ fra Grilstad, Nortura og NHO Mat og Drikke – i tett samarbeid med Trøndelag høyere yrkesfagskole.
– Målet er å ivareta og videreutvikle de sterke norske tradisjonene knyttet til spekemat, samtidig som man sikrer innovasjon og høy kvalitet i en konkurranseutsatt bransje, sier Kvåle.
Bjørn Engen Haugan, kvalitetsleder ved Oppdal Spekemat, er en av dem som har tatt utdanningen.
Han beskriver studiet som en viktig kompetanseheving for både ham selv og bedriften.
– Jeg startet på utdanningen for å utvide kunnskapen rundt spekemat. Det norske spekematmiljøet i Norge er ikke så stort, og det er få som kan dette med spekemat. Derfor var det veldig bra dette studiet ble opprettet, sier Haugan.
Studiet er lagt opp som deltidsløp, og kan dermed fint kombineres med normalt arbeid i bedrift.
– Dette er for alle som har tilknytning til spekematproduksjon, og studiet gikk fint å kombinere med jobb. Jeg sitter igjen med en mye dypere forståelse for en del utfordringer rundt spekematproduksjon, i tillegg til at jeg kom i kontakt med mange som også driver med dette, sier Haugan.
Foto: May Liss Mæhre Reppe
Kvåle forklarer at utdanningen skal bidra til å bygge bro mellom de store aktørene og småskalaprodusentene.
I tillegg skal den sørge for at både industri og lokalmatmiljø får tilgang på fagpersoner med spisskompetanse.
– Etter studiet skal medarbeidere kunne delta i flere prosesser og prosjekter i bedriften, skrive rapporter, delta i forbedrings- og optimaliseringsprosjekter, bidra til kvalitetsforbedringer, ha bedre forutsetninger for å utføre sitt arbeid med tanke på helhetlig prosess, og forståelse for bakgrunnen av operasjonen som utføres, sier Kvåle.
Studieåret består av tre samlinger som brukes til praksisarbeid og bedriftsbesøk. Det hele avsluttes med en hovedoppgave der målet er å ta for seg en case på en bedrift.
– Eksempler på caser er prosessoptimalisering, produktforbedring, råvarekunnskap, sammenheng i produksjonsprosesser, viktigheten av tilsetninger. Studiet gir 30 studiepoeng på ett år, og er lagt opp som et fleksibelt deltidsløp slik at studenter kan kombinere jobb i bedrift med studier, sier Kvåle.
Ifølge Trøndelag høyere fylkeskommune kan både fagarbeidere med fagbrev innen restaurant- og matfag, personer med lang og relevant erfaring fra spekematproduksjon og søkere med dokumentert realkompetanse søke utdanningen.
– Denne kombinasjonen av søkere gjør at studentgruppa består av både erfarne fagfolk og yngre arbeidstakere som ønsker å spesialisere seg, sier Kvåle.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
