Bjerkholts innfallsvinkel er at lite tyder på at regjeringen har en gjennomtenkt diagnose av hva som egentlig er årsaken til høye priser og få aktører i det norske markedet, og det slås fast at regjeringen har hoppet over "usaklige prisforskjeller fra dominerende leverandører, såkalt prisdiskriminering, trolig den viktigste grunnen til at ingen nye kjeder dukker opp i det norske markedet."
Det er bare Konkurransetilsynet som kan vite noe om helheten i dagligvarekjedenes innkjøpsbetingelser. Heldigvis presenterer tilsynet en årlig rapport om nettopp dette. Den kom 18. juni 2025, og viser at tilsynets kartlegging fra 2024 tilsier at forskjellene mellom kjedenes innkjøpspriser blir mindre, og at de er betydelig redusert siden 2017, da Konkurransetilsynet la frem sin første undersøkelse om dette. Det er interessant å lese hvordan Konkurransetilsynet selv kommenterer undersøkelsen: "Kartlegginga for 2024 viser framleis stor variasjon i leverandørane sine prisforskjellar til kjedene. […] Slik variasjon kan mellom anna ha opphav i usemjer mellom kjede og leverandør, eller skilnader i kjedene sine tiltak for å auke salet av leverandørens produkt, kampanjeaktivitetar og innkjøpsvolum." Den ansvarlige prosjektlederen for undersøkelsen er også tydelig i sine uttalelser: "Undersøkingane våre tyder på at skilnader i kjedene sitt samarbeid med leverandørane bidreg til prisforskjellar, og at kjedane sjølv kan gjere tiltak for å få lågare innkjøpsprisar."
Konkurransetilsynet understreker at forskjeller i innkjøpspriser er en viktig del av arbeidet med konkurranse i dagligvaresektoren, og at undersøkelsene skal fortsette. Det er bra. Men DN bør kanskje sjekke om kartet redaksjonen bruker stemmer med det terrenget som er ute i markedet. Nå er det vanskelig å forstå hvilke reguleringer avisen mener regjeringen skal innføre for å løse det Konkurransetilsynet mener dagligvarekjedene, i hvert fall langt på vei, kan gjøre noe med selv.
Dette er et tilsvar til Bård Bjerkholts kommentar i DN 20. mai 2025