Statsbudsjettet 2023: - Gjør vondt verre

Mens mat- og drikkeprodusentene i Norge aldri har sett mindre optimistisk på markedsutsiktene, svarer regjeringen med kraftige skatteøkninger for næringslivet i forslaget til statsbudsjett for 2023. I  budsjettforslaget er den samlede skatteøkningen for næringslivet på hele 47 milliarder kroner.

Samtidig preges hverdagen for mange mat- og drikkeprodusenter av kraftige kostnadsøkninger på en rekke innsatsfaktorer etter pandemien og i kjølvannet av krigen i Ukraina, kombinerte med mangedoblede energiutgifter. Seks av ti medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke frykter at høye energipriser vil påvirke sysselsettingen negativt, sier Brubakk.

Les NHOs reaksjoner på regjeringens skatteforslag. 

Statsbudsjettet svikter på grensehandel

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den ville sette inn tiltak for å redusere grensehandelen. - Det er lite spor av slike tiltak i budsjettforslaget, selv om det riktignok foreslås å redusere kvoten for kjøp av tobakk. Gjennom forslaget om å prisjustere avgiftene på de grensehandelsutsatte varene tobakk og alkohol, samt på emballasje, legger regjeringen i praksis opp til å forsterke prisgapet mellom Norge og Sverige, sier Brubakk.

Grensehandelsalliansen, som består av LO-forbundene Handel og Kontor og NNN, NHO Service og Handel og NHO Mat og Drikke foruten Virke, har foreslått at Nærings- og fiskeridepartementet nedsetter et partssammensatt utvalg som skal utrede årsaker til og foreslå tiltak for å redusere grensehandelen. Dette er ikke omtalt i statsbudsjettet 2023 og det er nå uklart når dette arbeidet kommer i gang.

- Det er uheldig at statsbudsjettet for 2023 ikke følger opp de forpliktende formuleringene fra Hurdalsplattformen om å finne tiltak som kan redusere grensehandelen. Nærings- og fiskeridepartementet må raskt sette i gang utvalgsarbeidet de selv har signalisert, sier Brubakk.

Det eneste tiltaket regjeringen foreslår for å redusere grensehandelen, er halverte kvoter på tobakk som kan bringes inn til Norge (gjelder både tax-free kvoten og reisegodsforskriften for tobakk). - Det viktigste tiltaket for å redusere grensehandelen er imidlertid å redusere avgiftsgapet og prisnivået mellom Norge og andre land. Selv om det isolert kan være positivt å redusere innreisekvotene, vil dette tiltaket neppe ha særlig effekt så lenge det er store prisforskjeller over grensen, mener Brubakk.

Økte ressurser til Dagligvaretilsynet

Regjeringen forslår en 50 prosents økning i budsjettet til Dagligvaretilsynet.  - Det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til Dagligvaretilsynet, sier Brubakk. Tilsynet har en nøkkelrolle i å bidra til høyere tillit og bedre forhandlingsklima i dagligvaremarkedet. NHO Mat og Drikke har forventninger til at de økte bevilgningene styrker tilsynets veiledningsoppgaver og det utadrettede informasjonsarbeidet.

Rekrutteringskampanje videreføres ikke

NHO Mat og Drikke er skuffet over at det ikke er avsatt midler til videreføring av rekrutteringskampanjen for mat- og måltidsbransjen i 2023. Som LMD selv påpeker er rekruttering av rett og god kompetanse viktig i hele verdikjeden for mat, og som omfatter både matindustri, institusjoner, restauranter, lokalmat og reiseliv. Lave søkertall til matfagene og et generasjonsskifte i bedriftene understreker alvoret. NHO Mat og Drikke ber derfor om et tilskudd på samme nivå som i 2021, altså 2 millioner kroner.

Lærlingtilskuddet må økes

Tilskuddet til lærebedrifter foreslår regjeringen at videreføres på 22-nivå. Det kom ingen økning i 2022, så da er det to år siden sist tilskuddet ble økt. - Det er positivt at regjeringen vil bruke penger på å styrke opplæringen og øke antall læreplasser, men kostnadene for bedriftene med å ta på seg et opplæringsansvar må kompenseres i denne tiden som er økonomisk anstrengt i de fleste næringer. NHO Mat og Drikke ber om en økning av lærlingtilskuddet tilsvarende økningen i konsumprisindeksen, sier Brubakk.

God økning til fagskolene, men behov for mer

NHO Mat og Drikke mener det er positivt at man øker antall studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning med 500, men det er behov for adskillig flere. - Fagskolen må spille en nøkkelrolle i den livslange læringen og de ansattes kompetanseutvikling. Antallet fagskoleplasser bør derfor økes med 1500, sier Brubakk.

Nødvendig med opptrappingsplan for studieplasser til veterinær og dyrepleiere

Det er en kraftig underdekning av studieplasser innen veterinær- og dyrepleierutdanningen. Det trengs en opptrappingsplan med øremerkede midler. Som følge av at dette er kostbare utdanninger å tilby for studiestedene, er det også behov for  økt studieplassfinansiering, sier NHO Mat og Drikke-lederen.