I Hurdalsplattformen legger regjeringspartiene blant annet opp til å gjennomgå rammevilkårene for næringsmiddelindustrien og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.
Næringsmiddelindustrien skal sikres forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, slår den påtroppende regjeringen fast. Det pekes blant annet på at maktkonsentrasjonen i dagligvarehandelen er for sterk og at sterke landbrukssamvirker er en forutsetning for å ivareta matprodusentenes posisjon i verdikjeden.
Det legges opp til en melding til Stortinget om markedsmakt i verdikjeden for mat. Grensehandelen skal gjennomgås, blant annet må det ses nærmere på erfaringene fra koronapandemien sammen med erfaringene fra andre land som Danmark. – Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet og reduksjon av grensehandel er to helt vesentlige saksfelt for mat- og drikkeprodusentene. Regjeringsplattformen viser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å ta tak i sentrale utfordringer for næringen, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Innenfor folkehelse, slås det fast at samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen skal styrkes for å legge til rette for et sunnere kosthold. – Intensjonsavtalen har bidratt til gode resultater for folkehelsen. Det er svært positivt at påtroppende regjering vil følge opp avtalen fra 2016. Vi mener bredt og forpliktende samarbeid er løsningen på komplekse sammenhenger. Enkeltstående tiltak har ofte begrenset eller lite treffsikker effekt. Mat- og drikkenæringen vil derfor legge mye ressurser inn i å videreutvikle og styrke dette samarbeidet, sier Brubakk.
I spørsmål om klima og miljø, holder den påtroppende regjeringen fast på at norske utslipp skal reduseres med 55 prosent og CO2-avgiften skal trappes opp gradvis til om lag 2000 kroner innen 2030. CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger, skal videreføres og styrkes så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje. Skogen skal forvaltes som en sentral del av klimapolitikken og det skal utarbeides et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
Klimagasskuttene i landbruket skal skje gjennom å oppfylle statens og landbrukets avtale og gjennom nye verktøy. Regjeringen vil ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser. – I hovedtrekk er dette i tråd med våre innspill til Klimaplanen 2030. Det må legges bedre til rette for energiomlegging også for ikke-kvotepliktig industri, for å påskynde utslippskutt. Vi mener også at samarbeid om løsninger mellom landbruket og myndighetene gir de beste resultatene og at det ikke er riktig å avgiftsbelegge naturlige, biologiske prosesser, sier Brubakk.
På miljøsiden peker regjeringen på at den vil vurdere avgift på fossil plast. – Det vil i så fall slå bena under dagens produsentansvarsordning som er basert på vederlag fra produsenter og leverandører og som finansieringer innsamling, utsortering og gjenvinning av plast, fortsetter Brubakk. – Over tid er det bygget opp system som kan vise til gode resultater og er det vi må ta utgangspunkt i for å nå nye EU-målsetninger i 2025 og 2030, understreker han.
Innenfor utdanning og kompetanse, skal regjeringen blant annet sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2, og antallet fagskoleplasser skal trappes opp med tusen nye plasser årlig over frem år. Det skal gjennomføres en bred kompetansereform for arbeidslivet og en plan for livslang læring. Et tiltak innenfor høyere utdanning er å gjøre det mer attraktivt for universitet og høyskoler å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud. – Vi mener det er mange gode tiltak som regjeringen ønsker å iverksette innenfor utdanning og kompetanse. Her er trepartssamarbeidet nøkkelen og et helt vesentlig utgangspunkt for arbeidet, som også vektlegges i plattformen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?