Som i alle andre næringer må bedriftene i mat- og drikkenæringen kontinuerlig styrke sin konkurransekraft og produktivitet for å holde tritt med utviklingen i markedet. Bedriftene konkurrerer på kvalitet, pris- og kostnadsnivå, innovasjonsevne, omstillingsevne og teknologiintensitet. Samtidig må de ha tilstrekkelig lønnsomhet til investeringer og produktutvikling.
(Denne teksten er sist oppdatert 18. mars 2021)
En hovedutfordring er at Norge er et høykostland. Det gir et høyt prisnivå på norske råvarer og innsatsfaktorer, noe som igjen fører til importkonkurranse og prispress. Næringens høye kostnadsnivå kan delvis begrunnes med høye avgifter, men skyldes i hovedsak at Norge har et generelt høyt lønns- og kostnadsnivå sammenlignet med våre handelspartnere.
Mat- og drikkenæringen har siden 2008 økt sin andel av sysselsetting, omsetning og verdiskaping sammenlignet med norsk industri samlet sett. Veksten i omsetning og verdiskaping per bedrift og per sysselsatt er imidlertid lavere i mat- og drikkenæringen. Dette kan blant annet forklares med at det innenfor næringen har vært en kraftig vekst i antall bedrifter siden 2009, samtidig som sysselsettingstallet er stabilt. Dermed blir den økonomiske aktiviteten fordelt på flere enheter. Dette tilsier at næringen sitter på et foreløpig urealisert potensial for effektivisering og økt verdiskaping.
Bak disse utfordringene ligger en rekke mer spesifikke problemstillinger som må finne sin løsning, blant andre:
Konkurransedyktigheten til norsk mat- og drikkenæring avhenger ikke bare av en effektiv produksjon og bearbeiding i Norge, men også av at rammevilkårene for næringen er tilpasset den internasjonale konkurransesituasjonen. Gapet mellom det generelle lønns- og kostnadsnivået i Norge og våre viktigste handelsland må ikke bli større. Det må være en smidighet i importvernet som gjør at innsatsfaktorer som ikke produseres i Norge, er lett tilgjengelige for norske produsenter og leverandører. Økt kontakt med det internasjonale markedet gjennom begrensede eksportsatsninger vil gi impulser til effektivisering, produktutvikling og innovasjon.
- Den høye prisveksten på mat er ikke bra for noen, og vi deler regjeringens bekymring for utviklingen. Samtidig må vi ha med oss at prisøkningene ikke er et særnorsk fenomen, og at årsakene til prisøkningene først og fremst finnes i mangedoblede energikostnader og økte priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Regulering av innkjøpsbetingelsene i dagligvaresektoren vil føre til høyere priser, svakere konkurranse og uopprettelig skade i markedet, mener Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke, som konkluderer med at ingen av de to forskriftsalternativene Nærings- og fiskeridepartementet har presentert bør innføres.
Konkurransetilsynet har i dag sluttet seg til en felles uttalelse fra det europeiske nettverket av konkurransemyndigheter om hvordan en skal håndtere ulike konkurranserettslige utfordringer krigen i Ukraina fører med seg.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?