Utvikling i priser på mat- og drikkevarer

De nyeste tallene viser prisveksten fram til og med desember 2025. Nye tall for januar 2026 slippes 10. februar 2026. 

Den generelle konsumprisindeksen viste "noe økt prisvekst i desember". Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,2 prosent fra desember 2024 til desember 2025. Prisutvikling på mat, transport og energi trakk prisveksten opp 0,2 prosentpoeng fra november. KPI-JAE steg 3,1 prosent (SSB).

Figuren under viser utviklingen i KPI og KPI-JAE. Denne viser at Norges Bank fortsatt ikke har nådd målet med å få den generelle prisveksten ned til 2,0 prosent. 

Som SSB påpeker i sin artikkel, er prisutviklingen på matvarer én av flere faktorer som bidrar til at prisveksten fortsatt holdes oppe. Samtidig er det viktig å merkes seg at også andre kategorier trakk prisveksten opp i desember. Både transport- og energipriser bidro til økningen. Dette viser at utviklingen i KPI  er påvirket av flere kategorier enn kun matprisene.

Utviklingen i matvareprisene over tid viser tydelig at prisveksten har beveget seg i riktig retning. Det høye rentenivået har hatt effekt, og prisveksten har falt betydelig siden toppene i 2022 og 2023. Men prisveksten har vært "motstandsdyktig", og det har tatt lang tid å få den ned mot 2,0 prosent. Figuren under viser at prisveksten målt over 12 måneder var nede i 3,8 prosent i oktober 2024 (målt mot prisene i oktober 2023), og 3,3 prosent i april 2025 (målt mot april 2024). Etter dette har prisveksten på matvarer igjen tiltatt noe, og er per desember 2025 på 5,3 prosent.

Figuren under viser at det er noen kategorier, og spesielt én, som skiller seg ut med høyere prisvekst enn andre. 

Kategorien "kaffe, te og kakao" har hatt en 12-måneders endring på hele 20,4 prosent. Dette er importerte varer som hverken norske mat- og drikkeprodusenter eller dagligvarekjedene kan påvirke. Ser man på andre kategorier som har bidratt til økt prisvekst er det "sukker, syltetøy, honning, sjokolade og sukkervarer" med 7,1 prosent, "frukt" med 6,5 prosent og "fisk og sjømat" med 6,4 prosent. Også mange av varene fra disse kategoriene er importerte varer, enten som vareinnsats til videre bearbeiding og produksjon, eller som rene ferdigvarer. Dette viser igjen at mye av den siste tids prisvekst på matvarer skyldes produkter som får sine priser bestemt på verdensmarkedet. 

I tillegg til at mange enkeltkategorier har hatt en særskilt høy prisvekst gjennom økte råvarekostnader og priser på verdensmarkedet, er det også andre grunner til at prisveksten på mat- og drikkevarer holdes oppe. 

Produsentene av mat- og drikkevarer har fortsatt høye kostnader knyttet til energi, arbeidskraft og transport. Det høye rentenivået bidrar også til å holde kostnader oppe for mange bedrifter gjennom høye rentekostnader og husleie. Den svake norske kronekursen bidrar også til å gjøre import dyrere, noe som får en forsterkende effekt når prisveksten på internasjonale råvarer allerede er høye. Alt dette bidrar til å gjøre mat- og drikkeproduksjonen dyrere enn tidligere. 

Ser man på prisutviklingen opp mot Sverige kommer det fram at prisveksten i Norge ikke er unaturlig mye høyere for mat- og alkoholfrie drikkevarer. Per november 2025 (siste tilgjengelige tall) var 12-måneders veksten i Norge på 4,6 prosent, mens den i Sverige var på 2,9 prosent. 

Sverige hadde en vesentlig høyere prisvekst enn Norge når konsumprisene steg i været over hele Europa under dyrtiden. I februar 2023 var 12-måneders veksten i Sverige på hele 21,6 prosent. Norge på sin side hadde på det høyeste en 12-måneders vekst på 13,2 prosent i juni 2023. Prisveksten tiltok tidligere i Sverige og en del andre europeiske land enn den gjorde i Norge. På tilsvarende vis har det tatt noe lengre tid å få prisveksten ned i Norge. Det er derimot viktig å få fram at prisveksten i Norge var vesentlig lavere enn mange andre sammenlignbare land når veksten var på det høyeste (se figurene under).