Innhold

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer belyser nøkkeltallene og utviklingen for mat-, drikke- og bionæringen fra år til år. Konjunkturbarometeret ser også på endringene i sysselsetting, omsetning og verdiskaping i mat- og drikkenæringen og sammenlikner disse med tilsvarende utvikling for norsk industri samlet sett.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Innledning

Den landbaserte mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri med verdiskaping og sysselsetting i alle landets fylker. Mat- og drikkenæringen i Norge er en komplett verdikjede med innenlands råvareproduksjon, bearbeiding, salg og distribusjon. Samtidig er det stor og økende internasjonal konkurranse i det norske mat- og drikkemarkedet. Beregninger gjort på bakgrunn av tall fra Nielsen Norge i 2018 viser at om lag 70 prosent av produktene som selges i norske dagligvarebutikker er i full internasjonal konkurranse. Mat- og drikkenæringen må i tillegg forholde seg til konkurransen fra grensehandelen med Sverige som det siste tiåret har vokst med 55 prosent.

Bedriftene i mat- og drikkenæringen må hele tiden styrke sin konkurransekraft og produktivitet for å holde tritt med utviklingen i markedet. De konkurrerer på kvalitet, pris og kostnadsnivå, innovasjonsevne, omstillingsevne og teknologiintensitet. Samtidig må bedriftene ha tilstrekkelig lønnsomhet til investeringer og produktutvikling. Norske myndigheter må legge til rette gjennom å sørge for at myndighetsbestemte rammevilkår er tilpasset den internasjonale konkurransesituasjonen. Samtidig har norsk mat- og drikkeproduksjon en rekke fortrinn, der god mattrygghet, råvarer og produkter av høy kvalitet, samt et kjøpesterkt hjemmemarked, er positive bidrag til næringens konkurransekraft.

NHO Mat og Drikkes medlemsmasse består av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen. Samtidig er tilgjengelig statistikk hos Statistisk sentralbyrå (SSB) definert ut fra landbasert og sjøbasert næringsmiddelindustri. Det finnes per i dag ikke statistikk som i tilstrekkelig grad belyser sysselsetting, produktivitet og investeringer i bionæringen og skogbruket på en måte som muliggjør en sammenlikning med næringsmiddelindustrien. Hoveddelen av konjunkturrapporten er dermed basert på SSBs tall for mat- og drikkenæringen og en sammenligning med norsk industri samlet sett.

Den delen av konjunkturrapporten som er basert på tall fra Næringslivets økonomibarometer, (NØB), er derimot basert på NHO Mat og Drikkes totale medlemsmasse og omfatter dermed hele mat-, drikke- og bionæringen. Tallgrunnlaget i konjunkturbarometeret er hentet fra SSB og fra Næringslivets økonomibarometer som samles inn og utgis av NHO. SSB-tallene er i hovedsak hentet fra Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift der de ferskeste tallene er fra 2018, mens tallene fra Næringslivets økonomibarometer er fra 4. kvartal 2020.

Konjunkturbarometeret belyser tilstanden til mat- og drikkenæringen, og så langt det er mulig, bionæringen på sentrale punkter. Videre er situasjonen i mat- og drikkenæringen sammenliknet med norsk industri sett under ett tilsvarende definisjonen i Statistisk sentralbyrås industristatistikk.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Oppsummering

  • NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer viser at mat-, drikke- og bionæringen er preget av stabil sysselsetting og jevnt stigende vekst i omsetning og verdiskaping i hele perioden 2008-2018.
  • Målt i aggregerte tall øker mat- og drikkenæringen sin andel av sysselsetting, omsetning og verdiskaping sammenliknet med norsk industri samlet sett. Veksten i omsetning og verdiskaping per bedrift og per sysselsatt er derimot lavere i mat- og drikkenæringen enn i industrien sett under ett. Dette kan blant annet forklares med at det innenfor mat- og drikkenæringen er en kraftig vekst i antall bedrifter siden 2009, noe som fordeler den økonomiske aktiviteten på flere enheter.
  • Tall fra Næringslivets økonomibarometer viser at bedriftene i mat- og drikkenæringen i stor grad er påvirket av koronapandemien i 2020. Næringen opplever positive markedsutsikter, men forventer likevel lavere investeringer og lavere sysselsetting inn mot 2021. Mat- og drikkenæringen har samtidig klart seg bedre enn andre deler av næringslivet gjennom koronapandemien.
  • Undersøkelser NHO har gjennomført viser at flertallet av bedriftene i mat- og drikkenæringen hadde et kraftig fall i etterspørselen og et stort antall kanselleringer som følge av koronapandemien våren 2020. Situasjonen har siden bedret seg, men innhentingen tar tid.
  • Forsyningssikkerheten ble satt under press da koronapandemien nådde Norge. Kombinasjonen av høy norsk råvareproduksjon og robuste forsyningslinjer fra EU/EØS-området bidro til at mat- og drikkenæringen likevel har fungert bra under de rådende omstendighetene. Samtidig bidro internasjonal markedsuro til svekkelsen av den norske kronen, forsinkelser i leveranser, redusert tilgang på utenlandsk arbeidskraft og økte produksjonskostnader.
  • Selv om mat- og drikkenæringen primært produserer for det norske markedet, har bedriftene til dels omfattende internasjonale verdikjeder som gir tilgang på innsatsfaktorer, produksjonsutstyr og arbeidskraft. World Trade Organization (WTO) og det globale handelsregelverket er dermed bra for Norge og gir forutsigbarhet for næringen. Likeledes er EØS-avtalen viktig for mat- og drikkenæringen, blant annet fordi den traktatfester importvernet for landbruksprodukter. EØS-avtalen gir dermed forutsigbarhet for norsk råvareproduksjon og foredlingsindustri, samtidig som næringen kan importere viktige innsatsfaktorer fra EØS-området. EØS-avtalen har i tillegg vært viktig for forsyningssikkerheten under den pågående koronapandemien. Globale regler som gir like handelsvilkår og rettssikkerhet for næringslivet og bedriftene, er spesielt viktig for et lite land som Norge.
  • Grensehandelen med Sverige viser en kraftig vekst og økte med 55 prosent i perioden 2009-2019. I nominelle tall vokste grensehandelen fra 10,3 milliarder kroner i 2009 til 16 milliarder i 2019. Av den samlede grensehandelen med utlandet i 2019 var 92 prosent med Sverige. Så mye som 49 prosent av bedriftene i matindustrien opplyste våren 2020 at de forventet å tape markedsandeler til grensehandelen.
  • Næringslivets økonomibarometer viser god oppslutning om intensjonsavtalearbeidet for et sunnere kosthold. 41 prosent av mat-, drikke- og biobedriftene har laget en strategi for hvordan deres produkter kan utvikles og forbedres for å bidra til bedre folkehelse. Det arbeides med å redusere innhold av salt, sukker og mettet fett og øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter eller sjømat.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Nøkkeltall mat- og drikkenæringen

Nøkkeltallene for den landbaserte mat- og drikkenæringen viser en jevnt økende trend fra 2009 til 2018. Sysselsettingen ligger stabilt rundt 40 000 for hele perioden, mens antallet bedrifter, omsetning, verdiskaping og driftsresultat øker jevnt. Investeringstakten ligger stabilt på mellom tre og fire prosent av omsetningen og i intervallet 13-19 prosent av verdiskapingen gjennom hele perioden. Den samlede omsetningen økte med 31 prosent, fra 126,5 milliarder i 2009 til 165,7 milliarder i 2018. Verdiskapingen målt som bearbeidingsverdi til faktorpriser vokser også bra for næringen samlet sett og øker med 35 prosent.

#205

Nøkkeltall 2020

Tallene viser i tillegg at omsetning og verdiskaping per bedrift og per årsverk øker gjennom perioden. Antallet bedrifter i mat- og drikkenæringen økte fra 1877 i 2009 til 2472 i 2018, som tilsvarer en vekst på 32 prosent.

Nøkkeltallene viser en stabil og jevn oppadgående trend for mat- og drikkenæringen. Næringen står seg godt sammenliknet med norsk industri samlet sett. Dette beskrives senere.

Utvikling i nøkkeltall for hovedbransjer i næringen

Når tallene brytes ned på enkeltnæringer for sysselsetting, omsetning, verdiskaping og antall bedrifter, blir bildet mer nyansert. Oversiktene nedenfor viser at det er et betydelig mangfold og variasjon i næringen, selv om enkelte bransjer skiller seg ut med høy sysselsetting og omsetning. Fôrvarer skiller seg ut ved å være den bransjen med gjennomgående kraftigst vekst i sysselsetting, omsetning og verdiskaping gjennom hele perioden fra 2009 til 2018.

Sysselsetting

Bransjene kjøtt, bakeri og meieri skiller seg ut som de store sysselsetterne. Disse tre har til sammen om lag 26 800 sysselsatte i 2018. Det tilsvarer 66,4 prosent av næringens samlede sysselsetting. Kjøttbransjen er størst og utgjør alene 29 prosent av sysselsettingen, men har siden 2009 hatt en nedgang på fem prosent. Meierivarer og iskrem har økt med 11 prosent og bakeriene har økt med 15,5 prosent. Bryggeriene har en nedgang på 916 sysselsatte, tilsvarende en nedgang på 20,4 prosent. Fôrvarer har en sysselsettingsvekst på 652, eller 25,6 prosent, siden 2009.

Omsetning

De fleste hovedbransjene kan vise til vekst i omsetningen siden 2009, men veksten er ulikt fordelt. Kjøttbransjen er størst med en omsetning på 43,5 milliarder kroner i 2018, fulgt av fôrvarer på 34,5 milliarder. Disse følges deretter av meieribransjen med en omsetning på 24,5 milliarder kroner og drikkevarer 23, 5 milliarder i 2018.

Omsetning av fôrvarer har økt kraftig siden 2009, og har hatt en omsetningsvekst på over 110,6 prosent. Tilsvarende har omsetning av drikkevarer økt med 36,6 prosent, og kjøttvarer har økt med 14,7 prosent. Kjøttbransjen har imidlertid en nedgang på 8 prosent, eller 3,7 milliarder kroner i omsetning, fra toppåret 2016. Meieriprodukter og iskrem kan på sin side vise til en omsetningsvekst på 14,2 prosent siden 2009.

Disse fire bransjene omsatte for til sammen 126,1 milliarder kroner i 2018, noe som var 76,1 prosent av den samlede omsetningen i næringen. Det er primært den kraftige veksten i omsetning av fôrvarer og til dels veksten i omsetning av drikkevarer som holder omsetningsveksten høy for hele næringen.

Verdiskaping fordelt på bransjer i mat- og drikkenæringen

Verdiskapingen i mat- og drikkenæringen, målt som bearbeidingsverdi til faktorpriser, økte fra 24,9 milliarder kroner i 2009 til 33,6 milliarder kroner i 2018. Det gir en økning på 36 prosent for perioden. Alle hovedbransjer i mat- og drikkenæringen øker verdiskapingen. De tre største hovedbransjene målt i verdiskaping er bryggeriene, kjøttbransjen og meieriprodukter og iskrem. Disse tre har til sammen 18 milliarder kroner i verdiskaping i 2018, noe som tilsvarer 53,6 prosent av den samlede verdiskapingen i næringen. Veksten i verdiskaping er kraftigst for produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer som øker med 113,5 prosent, fulgt av meierivarer og iskrem som vokser med 98,4 prosent og fôrvarer som vokser med 77,5 prosent.

Bedriftsstruktur 2009 - 2018

Bakeriene, fulgt av kjøtt, andre næringsmidler og drikkevarer, er de tre største gruppene målt i antall bedrifter. Disse tre bransjene utgjør til sammen 1953 bedrifter eller 79 prosent av det totale antallet bedrifter i næringen. Særlig bakeriene skiller seg ut som en bransje preget av mange bedrifter med få ansatte.

Veksten i antall drikkevareprodusenter er formidabel, og økte fra 106 i 2009 til 346 i 2018. Dette tilsvarer en økning på 226,5 prosent. Veksten i antall drikkevareprodusenter skyldes i all hovedsak en kraftig økning i antall mikrobryggerier siden 2013.

Gjennomsnittlig omsetning for bakeriene er om lag 12 millioner kroner i 2018, mens gjennomsnittlig omsetning i fôrvarebedriftene er 264 millioner. Kjøttbransjen ligger på 107 millioner, mens meieribransjen og iskrem ligger på 151 millioner kroner i gjennomsnittlig omsetning per bedrift.

Mat- og drikkenæringen består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Hele 69 prosent av bedriftene har færre en 20 sysselsatte og 87 prosent har færre en 50 sysselsatte. Selv om andelen er lav, viser tallene at det også er store bedrifter i denne næringen. Over 100 mat- og drikkebedrifter har 100 eller flere ansatte, og 20 bedrifter har over 250 ansatte.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Industrisammenlikning

Mat- og drikkenæringen er Norges største fastlandsindustri målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping sammenliknet med øvrige industrigrener.

Mat- og drikkenæringen sammenliknet med norsk industri samlet sett

Tall fra SSB viser at mat- og drikkenæringen har en positiv utvikling i sysselsetting, omsetning og verdiskaping, og har styrket sin posisjon som Norges største industrigren i perioden mellom 2009 og 2018. Mat- og drikkenæringen inngår i sammenlikningen hos SSB i tallgrunnlaget for norsk industri samlet sett.

Veksten i omsetning og verdiskaping per bedrift og per sysselsatt er derimot lavere i mat- og drikkenæringen enn i norsk industri sett under ett. Dette kan blant annet forklares med at det innenfor mat- og drikkenæringen er en kraftig vekst i antall bedrifter siden 2009, noe som fordeler den økonomiske aktiviteten på flere enheter.

Gjennomsnittlig omsetning per sysselsatt er høyere i mat- og drikkenæringen enn i norsk industri samlet gjennom hele perioden 2009 til 2018. Omsetningen per sysselsatt ligger 300 000 kroner høyere i mat- og drikkenæringen i 2018 sammenliknet med norsk industri samlet. Veksten i omsetning per sysselsatt i mat- og drikkenæringen ligger på 28 prosent fra 2009 til 2018, mens den for norsk industri samlet ligger på 31 prosent.

Verdiskaping

Verdiskapingen i mat- og drikkenæringen økte jevnt fra 24,9 milliarder kroner i 2009 til 33,6 milliarder i 2018, en vekst på 35 prosent. Norsk industri samlet har i samme periode en tilsvarende vekst i verdiskapingen fra 166,4 milliarder kroner i 2009 til 223,6 milliarder i 2018. Mat- og drikkenæringens andel av norsk industris samlede verdiskaping lå på om lag 15 prosent gjennom hele perioden, med unntak av 2016 og 2017 da den lå noe høyere.

 

Verdiskapingen i bedriftene i mat- og drikkenæringen ligger høyere enn i norsk industri samlet. Gjennomsnittlig verdiskaping steg fra 13,3 millioner i 2009 til 13,6 millioner i 2018. Høyest var nivåene i 2010 og 2012 med gjennomsnittlig verdiskaping på 14,7 millioner kroner per bedrift. Verdiskapingen per bedrift i norsk industri samlet sett lå vesentlig lavere gjennom hele perioden, men vokste raskere, fra 8,8 millioner per bedrift i 2009 til 11,8 millioner per bedrift i 2018. Verdiskaping per bedrift vokste med 2,5 prosent i mat- og drikkenæringen, mens den steg med 33,8 prosent i norsk industri totalt.

Verdiskapingen per sysselsatt i mat- og drikkenæringen viser en jevn stigning gjennom hele perioden og økte fra 620 000 til 830 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 34 prosent. Verdiskapingen per sysselsatt i norsk industri samlet sett økte fra 700 000 til 1 million kroner, noe som tilsvarer en vekst på 43 prosent.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Markedssituasjon

Næringslivets økonomibarometer (NØB) belyser mat-, drikke- og bionæringens forventninger til markedsutsikter, salgspriser, investeringer og sysselsetting fremover, og gir gode indikasjoner på bedriftenes forventninger og tilpasninger til konjunkturene og den økonomiske situasjonen.

Markedssituasjonen for NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter

NØB-tallene dekker, til forskjell fra SSB, hele bredden i NHO Mat og Drikkes medlemsmasse. Konjunkturrapporten sammenligner markedssituasjonen i mat-, drikke- og bionæringen med gjennomsnittet i NHOs samlede medlemsmasse.

Markedsindeksene for mat-, drikke- og bionæringen tegner et overordnet bilde av en næring med relativt stabile og forutsigbare markedsforhold. Næringen er tydelig påvirket av koronapandemien og det er klare indikasjoner på moderat lavere forventninger til salgspriser og sysselsetting fremover. Investeringsviljen falt ved inngangen til 2020, men har hentet seg noe inn mot slutten av året. Investeringsindeksen ligger likevel betydelig lavere enn ved utgangen av 2019.

Markedsindesk NHO Mat og Drikke 2020

Mat-, drikke- og bionæringen har hatt en positiv utvikling i markedssituasjonen gjennom hele 2020, mens de fremtidige markedsutsiktene viser en fallende tendens. Den forbedrede markedssituasjonen er direkte knyttet til økt etterspørsel etter mat- og drikkeprodukter i forbindelse med koronapandemien. Stengte grenser mot Sverige og mer eller mindre opphør av grensehandel og taxfreesalg på ferger og flyplasser er sterkt medvirkende faktorer til oppgangen. Fallet i de fremtidige markedsutsiktene er knyttet opp mot usikkerhet og lavere utsikter til vekst i norsk økonomi fremover.

Markedssituasjonen 2020

Både mat-, drikke- og bionæringen og NHOs samlede medlemsmasse har en positiv utvikling av markedssituasjonen ved utgangen av 2020. Den økte etterspørselen etter mat- og drikkeprodukter i Norge i denne perioden bidrar til at næringen har en forbedret markedssituasjon gjennom hele koronakrisen. Næringslivet forøvrig har hatt en bratt nedgang etterfulgt av en like bratt oppgang.

Markedsutsikter 6-12 måneder fremover

Bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har negative forventninger til markedsutsiktene fremover mot 2021. De lave forventningene er generelt knyttet til lavere utsikter til vekst i norsk økonomi, høy arbeidsledighet og høyere produksjonskostnader. Norsk næringsliv opplevde et kraftig fall i andre kvartal 2020, og fallet fortsetter ved utgangen av 2020. Tallene viser at det er et godt stykke igjen til markedsutsiktene er tilbake til nivået fra inngangen til 2020.

Forventninger til salgspriser 6-12 måneder fremover

Mat- og drikkenæringen forventer økte salgspriser frem mot 2021. Forventninger til økte salgspriser falt gjennom store deler av 2020, men økte i 4. kvartal. Det antas at økningene i 2. og 4. kvartal til dels henger sammen med økte kostander knyttet til smittevernstiltak, arbeidskraft og importerte innsatsfaktorer som i sum bidrar til økte produksjonskostnader. Økte kostnader på importerte varer er knyttet til svekkelsen av den norske kronen. Mat-, drikke- og bionæringen har en nedgang i forventingene til salgspriser i perioden 2010 til 2020 sett under ett.

Investeringer neste 6-12 måneder

På tross av positive markedsutsikter er det dempede utsikter til økte investeringer i mat-, drikke- og bionæringen inn mot 2021. Tendensen begynte i første kvartal 2020, men har akselerert gjennom 2. kvartal. Fallet første halvår i 2020 er det kraftigste siden målingene begynte i 2009 og er knyttet til koronautbruddet. Investeringsutsiktene tar seg noe opp i 3. kvartal, men flatet ut mot slutten av året og ligger fortsatt lavt sammenliknet med forventningene ved inngangen av 2020. Lavere investeringer svekker blant annet næringens fremtidige omstillingsevne og konkurransekraft.

Sysselsettingsindeks NHO Mat og Drikke i 2020

Sysselsettingsindeksen viser at det forventes en nedgang i sysselsettingen inn i 2021. Fallet i forventningene både i inneværende år og på lengre sikt er gjennomgående for hele 2020. Forventingene til økt sysselsetting i 2021 øker litt, men ikke nok til å endre på de lave forventningene inn mot 2021. Fallet i sysselsettingsforventningene er sammenfallende med lavere forventninger til investeringer fremover.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Koronakrisen i mat-, drikke- og bionæringen

Koronakrisen rammet norsk økonomi med full kraft i mars 2020. NHOs medlemsundersøkelse under koronapandemien måler antallet bedrifter som har opplevd endringer i markedssituasjonen som følge av pandemien. Undersøkelsen måler ikke selve markedssituasjonen eller endringer i volumet på produksjon, salg og omsetning. Et stort antall bedrifter i mat-, drikke- og bionæringen opplevde i kjølvannet av virusutbruddet et fall i etterspørselen og kanselleringer i mars, april og mai. Etterspørselsfallet og den påfølgende gradvise oppgangen korresponderer med periodene hvor store deler av samfunnet var stengt ned i løpet av våren. På samme måte korresponderer oppgangen fra mai/juni med da samfunnet gradvis åpnet igjen etter den første nedstengingen på forsommeren.

Fall i etterspørselen

I starten av pandemien ser vi et kraftig fall. Innhentingen har vært gradvis og har tatt tid. Tallene viser videre at markedsuroen har ført til lavere etterspørsel og omsetning. Selv om etterspørselen har tatt seg opp har markedsuroen vedvart. I november svarte 38 prosent av bedriftene at de fremdeles hadde lavere etterspørsel som følge av virusutbruddet.

 

Underleverandørene rammet

Fallet i etterspørselen rammet hele verdikjeden for mat og drikke. NHOs undersøkelser gjennom 2020 viser at også underleverandørene til mat-, drikke- og bionæringen brått opplevde store forsinkelser og kanselleringer på linje med produsentene. Selv om nedgangen her er lavere, viser den at markedsuroen forplantet seg bakover i verdikjeden. Markedet falt brått i mars, april og mai, for siden å gradvis ta seg opp gjennom sommeren og høsten. Siste måling fra august 2020 viser at 30 prosent av bedriftene fremdeles hadde forsinkelser og kanselleringer som følge av koronautbruddet.

 

Et stort antall bedrifter opplevde fall i omsetning

Fallet i etterspørsel og markedsuroen som følge av koronapandemien har ført til lavere omsetning for et stort antall bedrifter i næringen. Undersøkelser som NHO har gjennomført i 2020 viser at omtrent 50 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen hadde lavere omsetning i perioden april til juni 2020, sammenliknet med samme periode i 2019. Antallet bedrifter med lavere omsetning har siden falt betydelig og lå på 24 prosent i november. Innhentingen tar tid og er fremdeles ikke tilbake til fjorårets nivå.

 

Likviditetssituasjonen under koronakrisen

Det brå og bratte fallet i etterspørselen i mars påvirket bedriftenes likviditetssituasjon utover våren og sommeren 2020. Likviditetssituasjonen var en viktig årsak til etableringen av kompensasjonsordningene til bedriftene som mistet store deler av markedet, eller måtte stenge ned, i løpet av våren 2020. NHOs undersøkelser gjennom 2020 viser at over 20 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen strevde med likviditet til å dekke sine løpende kostnader i mars og april. Likviditetssituasjonen har siden bedret seg, men viser i november igjen tegn til forverring.

 

Økte produksjonskostnader bidrar til økte priser

Koronakrisen slo inn i norsk økonomi på samme tid som et kraftig fall i oljeprisen og svekkelse av den norske kronen. Kombinasjonen av økt uttak av råvarer, omfattende smitteverntiltak i produksjonsanleggene og økte kostander på importerte innsatsfaktorer har bidratt til at prisene på mat- og drikkeprodukter har økt raskere enn konsumprisindeksen (KPI). Særlig økte kostnader knyttet til smitteverntiltak har bidratt til økte arbeidskraftskostander, mens valutasvekkelsen har presset prisene på importen i været. Den kraftige prisveksten i mars-april 2020 er tydelig. Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å ligge høyt nærmere slutten av 2020, mens den generelle konsumprisindeksen er relativt stabil. De økte kostnadene på råvarer, arbeidskraft og importerte innsatsfaktorer er hovedårsaken til de økte kostnadene som igjen fører til økte utsalgspriser.

 

Økte kostnader knyttet til valutasvekkelse

Svekkelsen av den norske kronen mot andre valutaer, særlig euro, har bidratt til økte produksjonskostnader i mat-, drikke- og bionæringen. I de 17 dagene mellom 2. mars til valutasvekkelsen var på sitt kraftigste 19. mars, styrket euroen seg med over 20 prosent mot den norske kronen. For mat- og drikkenæringen innebar det at prisene på importerte innsatsfaktorer økte med tilsvarende 20 prosent. Euro er relevant valuta å sammenlikne med fordi nærmere 70 prosent av importert mat kommer fra EU-landene. Eurokursen har stabilisert seg på et høyere nivå etter de kraftige valutasvingningene i mars, april og mai, noe som bidrar til et permanent høyere kostnadsnivå på de importerte innsatsfaktorene.

 

Økte kostnader på råvarer, importerte innsatsfaktorer og arbeidskraft

Medlemsundersøkelsen viser at en stor andel av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen fikk økte kostnader knyttet til råvarer, arbeidskraft og importerte innsatsfaktorer i løpet av våren 2020. 50 prosent av bedriftene i matindustrien økte kostnader knyttet til råvarer fra juni til august, mens 68 prosent hadde økte kostnader knyttet til importerte innsatsfaktorer. Økte kostnader i denne størrelsesorden er en viktig faktor for å forklare økningen i matprisene gjennom året. Situasjonen bedret seg noe over sommeren, men i august hadde fremdeles nærmere en tredjedel av bedriftene økte kostnader på alle variablene. Særlig har arbeidskraftkostnadene holdt seg høye, noe som i stor grad er knyttet til dels omfattende smitteverntiltak i produksjonsanleggene. Lyspunktet er at 30 prosent av bedriftene ikke lenger hadde økte kostander på de samme innsatsfaktorene på sensommeren.

Et stort antall bedrifter har opplevd fall i etterspørselen og kanselleringer parallelt med økte kostnader knyttet til smittevernstiltak, råvarer, importerte innsatsfaktorer og arbeidskraft. Situasjonen har stabilisert seg og har vist tegn til innhenting i løpet av året. Samtidig er koronakrisen ikke over ved ferdigstillingen av denne rapporten i november 2020. Det er fortsatt risiko for ytterligere markedsuro og fallende etterspørsel innenfor mat-, drikke- og bionæringen fremover.

Forsyningssikkerhet og betydning av internasjonal handel og import

Mat- og drikkeproduksjonen er definert som en samfunnskritisk sektor og har arbeidet intenst for å opprettholde matproduksjonen under koronapandemien, noe næringen tross utfordringer også har lykkes med. Stengt grensehandel og reisebegrensninger har ført til en høyere innenlands etterspørsel av mat og drikke enn normalt, som videre har ført til et større uttak av norske råvarer enn i 2019. Medlemsundersøkelsen viser imidlertid at ikke alle bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har tatt del i omsetningsveksten som følge av stengt grensehandel.

Da Europa stengte ned siste halvdel av mars 2020 var det bekymring for at bedriftenes verdikjeder og tilgang på importerte innsatsfaktorer ville stoppe opp eller bli kraftig forsinket. Medlemsundersøkelsen viser at om lag en tredjedel av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen forventet redusert tilgang på importerte innsatsfaktorer i april. Men situasjonen forbedret seg utover våren.

På samme tid ble det klart at nedstengingen i resten av Europa førte til forsinkelser i matforsyningen i alle landene i EUs indre marked, som Norge også er en del av gjennom EØS-avtalen. Dette bidro til stor bekymring for forsyningssikkerheten i hele EU/EØS-området. EU-kommisjonens svar på dette var å hasteinnføre såkalte «Green Lanes» - eller hurtigkorridorer for grensekryssende matforsyninger. Hurtigkorridorene innebar at matproduksjon og matforsyning ble omfattet av felles europeiske regler som prioriterte transport og passasje for denne type produkter over grensene. Utstrakt grensekontroll ble innført for å begrense virusspredningen mellom landene. Hurtigkorridorene ble innført i slutten av mars og førte raskt til at matforsyninger og tilgang til andre kritiske innsatsfaktorer fra andre land til Norge raskt ble normalisert.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Betydningen av internasjonal handel og import

Internasjonal handel er en viktig drivkraft for norsk økonomi og for mat-, drikke- og bionæringen.

WTO og det globale handelsregelverket er bra for Norge. Også EØS-avtalen og deltakelsen i EUs indre marked på likeverdige vilkår med øvrig europeisk næringsliv har vært bra for norsk næringsliv. Særlig EØS-medlemskapet er en stabiliserende faktor i den økonomiske turbulensen, helt siden finanskrisen og nå sist under koronaviruspandemien. Når det gjelder mat-, drikke- og bionæringen, har EØS-avtalen vist seg svært viktig for forsyningssikkerheten. EØS-avtalen er også svært betydningsfull, blant annet fordi den traktatfester importvernet for landbruksprodukter. Avtalen gir dermed forutsigbarhet for norsk råvareproduksjon og foredlingsindustri, samtidig som næringen kan importere viktige innsatsfaktorer fra EØS-området. Globale regler, som gir like handelsvilkår og rettssikkerhet for næringslivet og bedriftene, er spesielt viktig for et lite land som Norge.

Parallelt med næringens internasjonale verdikjeder er importvernet helt sentralt for mat- og drikkenæringens rammevilkår, herunder tilgang til norske råvarer og bedriftenes konkurransekraft. Samtidig må importvernet ivareta næringens behov på en fleksibel måte, uten at det svekker sensitiv nasjonal råvareproduksjon. Dersom langsiktig produksjonsplanlegging med råvareleverandører ikke fører frem, må systemet med administrative tollnedsettelser forvaltes med fleksibilitet slik at næringen får tilgang til innsatsfaktorer uten ekstra tollkostnader. Matproduksjonen i Norge karakteriseres av høy bruk av norske råvarer, men også import av blant annet råvarer, bearbeidede produkter, arbeidskraft, teknologi, produksjonsutstyr og arbeidskraft. Importerte innsatsfaktorer spiller en nøkkelrolle i å effektivisere produksjonen og bidrar til den høye bruken av norske råvarer. Parallell tilgang på både norske råvarer og importerte innsatsfaktorer, er begge vesentlige faktorer for en høy matproduksjon, forsyningssikkerhet og næringens konkurransekraft.

Internasjonale verdikjeder i mat- og drikkenæringen

NHO har på vegne av NHO Mat og Drikke i 2020 undersøkt omfanget av mat-, drikke- og bionæringen i internasjonale verdikjeder. Undersøkelsene viser at næringen i forholdsvis stor grad importerer råvarer, bearbeidede produkter, produksjonsutstyr og emballasje til sin produksjon og virksomhet. Eksporten er lav, men det er økende oppmerksomhet knyttet til eksportmuligheter blant bedriftene.

Import av råvarer, bearbeidede matprodukter og ingredienser

Hele 58 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen oppga til NHOs undersøkelser våren 2020 at råvarer, ingredienser eller bearbeidede produkter fra utlandet er viktig som innsatsfaktorer i produksjonen. Tallene sier ikke hvor stor andel dette utgjør av bedriftenes produksjon, men det er en indikasjon på betydningen av internasjonale verdikjeder og tilgang til importerte innsatsfaktorer i bedriftene. For industribedriftene i mat- og drikkenæringen isolert sett, oppgir 74 prosent av innsatsfaktorer fra utlandet er viktig i produksjonen.

Import av produksjonsutstyr, teknologi og emballasje

Parallelt med importerte innsatsfaktorer til matproduksjonen er bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen avhengig av å kjøpe produksjonsutstyr, teknologi og emballasje fra utlandet. Hele 60 prosent av bedriftene oppga til NHOs undersøkelser våren 2020 at de er avhengig av dette. For industribedriftene i mat- og drikkenæringen isolert sett opplyser 80 prosent at de må hente dette fra utlandet. Også på dette området er verdikjedene internasjonaliserte, og de importerte innsatsfaktorene er viktig for produksjonen.

Spesialisert kompetanse og arbeidskraft fra utlandet

Bedriftenes internasjonale verdikjeder, med omfattende import av innsatsfaktorer, produksjonsutstyr, teknologi og kapital, skaper et behov for tjenesteproduksjon i tilknytning til industriproduksjonen. Dette skaper behov for tilgang på spesialisert kompetanse. Medlemsundersøkelsen våren 2020 viser at 43 prosent av bedriftene i næringen henter inn utenlandsk spisskompetanse i kortere og lengre perioder. Også på dette området ligger industribedriftene i mat- og drikkenæringen høyere enn gjennomsnittet for næringen, her opplyser 50 prosent av bedriftene at de må hente inn kompetanse fra utlandet.

Sesongarbeidere fra utlandet

Hele 36 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen opplyste til NHOs undersøkelser våren 2020 at de henter inn sesongarbeidere i deler av året. Primærleddet i næringen er preget av større sesongvariasjoner enn industribedriftene, og er mer avhengig av sesongarbeidere enn andre deler av næringen. På primærleddet isolert opplyser 80 prosent av bedriftene at de henter inn sesongarbeidere fra utlandet.

Gjennomgangen ovenfor viser at selv om mat-, drikke- og bionæringen primært produserer for det norske markedet, opptrer den heller ikke i et vakuum i norsk økonomi. Samtidig som det er et hovedmål å bruke norske råvarer i produksjonen, er næringen en stor importør av innsatsfaktorer som er helt nødvendig for en høy norsk mat- og drikkeproduksjon. Næringen har internasjonale verdikjeder som tilfører mat- og drikkebedriftene teknologi, nye ideer, investeringer og innovasjon som bidrar til økt produktivitet og styrket konkurransekraft.

Lav eksport, men økende interesse

NHOs undersøkelser våren 2020 viser at kun 11 prosent av bedriftene i næringen selger til markeder utenfor Norge. Tallet er jevnt lavt i alle deler av næringen, men er høyest hos industribedriftene, (15 prosent). Undersøkelsen indikerer at næringen i all hovedsak produserer og selger for det norske markedet. Unntaket her er produsentene av brennevin, hvor 82 prosent av disse eksporterer i stor grad sine produkter.

Selv om det norske markedet er viktigst for mat-, drikke- og bionæringen, er det økende interesse for eksportmuligheter. Dette gjelder i hovedsak nisjeprodukter og produkter i premiumsegmentet, som ikke er påvirket av importvernet, tollsatser og andre defensive hensyn. NHOs undersøkelser våren 2020 viser at 36 prosent av bedriftene i næringen planlegger å undersøke mulighetene for eksport. Selv om eksporten er lav så gir den økt lønnsomhet, samtidig som bedriftene får kontakt med større markeder som gir både inntekt og impulser til økt innovasjonstakt og produktutvikling på hjemmemarkedet.

EU er Norges viktigste handelspartner for landbasert mat og drikke

EU er Norges viktigste handelspartner for landbasert mat og drikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge og EU felles regelverk og standarder på matsikkerhet og veterinære forhold, som bidrar til at bedriftenes verdikjeder i EU/EØS-området fungerer forholdsvis effektivt og friksjonsløst. I de ti årene mellom 2009 og 2019 utgjorde importen av mat og drikke fra EU-landene i gjennomsnitt 68 prosent av den samlede matimporten til Norge.

Handelsbalansen for landbasert mat og drikke

Internasjonal handel er viktig for norsk økonomi, sysselsetting og levestandard, og Norge har takket være eksport av olje og gass hatt et overskudd på handelsbalansen med utlandet i lang tid. På mat- og drikkeområdet er dette annerledes. Her har Norge et stort underskudd på handelsbalansen. Underskuddet skyldes delvis at selvforsyningsgraden er lav på noen områder. Underskuddet må også knyttes til en økende og stadig mer variert matproduksjon, som igjen øker behovet for innsatsfaktorer som det er lite av i Norge. Endrede forbruksvaner bidrar også til importveksten.

Den samlede matimporten økte med 91 prosent fra 28 milliarder kroner i 2009 til 54 milliarder i 2019. Eksporten økte mer, den steg med 180 prosent, fra 3,2 milliarder til 9 milliarder kroner. Eksporten vokser imidlertid fra et lavere nivå og underskuddet på handelsbalansen med mat- og drikkeprodukter økte fra 25 milliarder kroner i 2009 til 45 milliarder kroner i 2019.. Importveksten er størst innenfor frukt og grønnsaker, dyrefôr, drikkevarer, bearbeidede matprodukter, matoljer og matfett samt korn. Parallelt med det økte importunderskuddet siden 2009 har både omsetningen og verdiskapingen i næringen vokst med over 30 prosent. Importunderskuddet kan imidlertid bidra til å undergrave potensialet for nye satsinger og økt verdiskaping fremover. Det bør legges til rette for å bygge opp ytterligere råvareproduksjon og bearbeidingsindustri for å stimulere vekst basert på både norske råvarer og importerte innsatsfaktorer.

Handelspolitikken er viktig for mat- og drikkenæringen fremover

Økende skepsis mot WTO, særlig i USA, Brexit og Kinas sterke vekst i internasjonal politikk er tre faktorer som sammen bidrar til å endre Norges situasjon i internasjonal handel. Dette har igjen potensielt stor betydning for mat-, drikke- og bionæringens handlingsrom i handelspolitikken. Dette har blant annet kommet til syne ved at Storbritannia i forhandlingene om en frihandelsavtale med Norge krever full markedsadgang for landbruksprodukter i bytte mot økt markedsadgang for norsk fisk i sitt hjemmemarked. Liknende kritiske situasjoner kan oppstå i andre sammenhenger og det kan bli krevende å forsvare det norske importvernet i forhandlinger med land utenfor EU/EØS. Norsk handelspolitikk må derfor utvikles slik at mat- og drikkenæringens konkurransekraft i hjemmemarkedet og internasjonalt ivaretas, samtidig som grunnleggende defensive hensyn ivaretas.

NHO Mat og Drikke mener det er viktig å verne om EØS-avtalen, og samtidig støtte sterkt opp om og videreutvikle WTO som en global institusjon. Det er i Norges interesse at så mye som mulig av regelverket på dette området er universelt og forankret i WTO. For Norge er de bilaterale handelsavtalene gjennom EFTA spesielt viktige som tillegg til WTO og EØS. Selv med WTO og EFTA er det fremdeles mange handelsbarrierer i markeder som skaper store utfordringer for norske bedrifter som er avhengig av import og eksport for sin verdiskaping og konkurransekraft.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Grensehandel

Grensehandel er en viktig og prioritert sak for NHO Mat og Drikke. Norge har en omfattende grensehandel med landene rundt oss.

Ifølge SSBs grensehandelsstatistikk økte grensehandelen mellom Norge og landene rundt oss med 55,3 prosent fra 2009 til 2019. Gjennom hele denne perioden utgjorde handelen med Sverige i gjennomsnitt 92 prosent av den totale grensehandelen. I nominelle tall økte den årlige grensehandelen med 5,7 milliarder kroner, fra 10,3 milliarder kroner i 2009 til 16 milliarder i 2019. Antallet dagsturer økte fra 6,2 millioner i 2009 til 9,6 millioner i 2019, en oppgang på 55 prosent.

På grunn av koronapandemien, med stengte grenser fra mars, har det har vært en kraftig reduksjon i grensehandelen i 2020. Grensehandelen i andre kvartal 2020 utgjorde ifølge SSB 28 millioner kroner, mot 1,67 milliarder i første kvartal. Nedgangen er på 99 prosent fra første til andre kvartal 2020. Antallet dagsturer faller også dramatisk.

I 2020 laget NHO Mat og Drikke en egen grensehandelsrapport.

Rapporten finner du i sin helhet her

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Kosthold og folkehelse

Et sunt og variert kosthold er blant de viktigste bidragene for å forebygge sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Folkehelsearbeidet krever systematisk tilnærming og samarbeid på tvers av samfunnssektorer for å kunne løses. Mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen, serveringsbransjen og helsemyndighetene har derfor inngått et forpliktende samarbeid om tiltak som bidrar til å øke andelen av befolkningen som har et sunt og balansert kosthold i tråd med kostrådene gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

Det er i avtalen satt konkrete måltall for reduksjon av salt, sukker og mettet fett i befolkningen, samt å øke inntaket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat. Det skal også arbeides for å påvirke forbrukeren til å endre adferd i retning av sunnere valg gjennom økt kunnskap og bevissthet rundt helse og kosthold.

Det er stor oppslutning om avtalen, med nær 100 tilknyttede aktører. Matbransjens aktører rapporterer om at de opplever intensjonsavtalen som viktig og meningsfull og Regjeringen har varslet at den vil forsterke samarbeidet med næringslivet. Det er derfor påbegynt en prosess med mål om å videreføre intensjonsavtalen når nåværende avtale utløper, fra januar 2022.

Næringslivets økonomibarometer viser høsten 2020 at det er god oppslutning om Intensjonsavtalearbeidet. 4 av 10 av mat-, drikke- og biobedriftene har utarbeidet en strategi for hvordan deres produkter kan utvikles og forbedres for å nå målene i Intensjonsavtalen og bidra til en bedre folkehelse.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Vekst og entreprenørskap og samarbeidet med virkemiddelapparatet

Mattilsynet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd spiller en sentral rolle med å legge til rette for vekst, entreprenørskap og oppskalering av nyetableringer til industriell produksjon i mat-, drikke- og bionæringen. For å bidra til dette på best mulig måte må tjenestene fra Mattilsynet og virkemiddelapparatet samordnes og forenkles, og formidlingsarbeidet overfor bedriftene styrkes.

Vekst og entreprenørskap var et spesialtema for konjunkturbarometeret som ble laget i 2019, og er ikke oppdatert i 2020-versjonen.

NHO Mat og Drikke ønsker å kartlegge utviklingen i samarbeidet på dette området, og undersøkelser via Næringslivets økonomibarometer i 2019 viser at kun om lag 30 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har god kjennskap til ordningene i virkemiddelapparatet, mens 70 prosent svarer at de ikke har denne kunnskapen. Det er positivt at nærmere en tredjedel av bedriftene sier de har god oversikt over virkemiddelapparatet.
Samtidig viser undersøkelsen at det er konkrete behov for behovsdefinering og kunnskapsformidling i dialogen mellom bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen, og aktørene i virkemiddelapparatet.

NHO Mat og Drikke kom i 2018 med tre klare politikkanbefalinger til myndighetene for å bidra til vekst og entreprenørskap:

  1. Forenkling og sammenslåing av tilskuddsordninger.
  2. Samordning mellom virkemiddelapparatet og Mattilsynet for å koble sammen vekstbedriftenes behovsdefinering med de formelle kravene til matsikkerhet når nye forretningsmodeller og produkter skal lanseres.
  3. Systematisk arbeid med å samle og markedsføre tilskuddsordningene, verktøyene, mulighetene, ressursene og nettverkene virkemiddelapparatet har til rådighet.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

FNs bærekraftsmål vil ha stor betydning for rammevilkårene til mat-, drikke- og bionæringen

Mat-, drikke- og bionæringen har en sentral rolle i å bidra til oppfyllelse og leveranse på FNs bærekraftsmål som kom i 2015. Først og fremst fordi trygg, effektiv og klimavennlig mat- og drikkeproduksjon er en målsetting i seg selv i bærekraftsmålene.

FNs bærekraftsmål var et spesialtema for konjunkturbarometeret som ble laget i 2019, og er ikke oppdatert i 2020-versjonen.

BÆREKRAFTSMÅLENE blir stadig viktigere i utforming av politikk og rammevilkår for næringen samtidig som forbrukerne selv i større grad etterspør mat- og drikkeprodukter produsert etter bærekraftige prinsipper. I dette perspektivet må mat-, drikke- og bionæringen bidra til å nå bærekraftsmålene samtidig som næringen og bedriftene ivaretar og utvikler sin konkurransekraft og lønnsomhet.

NHO Mat og Drikkes undersøkelser innhentet via Næringslivets økonomibarometer i 2019 viser at nærmere 40 prosent av bedriftene i næringen har en strategi for å bidra til FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er kun fire år gamle. Da er det positivt at en så stor andel av mat-, drikke- og biobedriftene har et strategisk forhold til målsettingene. Samtidig viser tallene et konkret behov for å få flere bedrifter til å ta eierskap til bærekraftsmålene i sine strategier fremover.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: