Finanskomitéen - Statsbudsjettet 2026

Prop. 1 LS (2025-2026) Skatter og avgifter 2026

Kapitel 1.5, 2.4.2, 13.2, 13.3 og 27. Indeksregulering av avgifter stimulerer til økt 
grensehandel.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer 
som alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter med 2,2 prosent. Det foreslås også en 
avgiftsøkning på drikkevareemballasje med 2,1 prosent. En slik indeksregulering vil øke 
avgiftsgapet til nabolandene, særlig Sverige, hvor avgiftene på tilsvarende produkter ikke 
automatisk økes hvert eneste år. I Sverige har de heller ikke avgift på drikkevareemballasje. 
Økte avgifter vil stimulere til økt grensehandel og svekke konkurranseevnen til norsk mat- og 
drikkenæring.

I regjeringens politiske plattform fra 2021 har det stått at grensehandelsproblematikken skal 
gjennomgås og at det skal foreslås tiltak som bidrar til redusert grensehandel. Så langt har 
dette ikke skjedd. Regjeringen burde i det minste ha holdt avgiftene på grensehandelsutsatte 
varer uendret frem til den har utredet hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere 
grensehandel, styrke mat- og drikkenæringens konkurransekraft og skape trygge 
arbeidsplasser, slik det står i den politiske plattformen fra regjeringen. Istedenfor foreslår 
regjeringen i statsbudsjettet for 2026 nye avgiftsøkninger på grensehandelsutsatte 
produkter.

Statistisk sentralbyrås (SSB) nye grensehandelsstatistikk fra 2023 og frem til i dag viser at 
trenden for grensehandel er økende. Dette svekker lønnsomheten hos norske mat- og 
drikkeprodusenter, og fører til utrygge arbeidsplasser. Alkoholholdige drikkevarer og tobakk 
utgjør omtrent 25 prosent av samlet grensehandel, mens mat- og dagligvarer utgjør omtrent 
40 prosent. Avgiftsbelagte produkter er overrepresentert i grensehandelen sammenliknet 
med dagligvarehandel i Norge, og fremstår klart som driveren for den generelle veksten de 
siste årene. Når norske forbrukere reiser til Sverige for å handle billigere alkohol og tobakk 
handler de også med ordinære dagligvarer.

Ifølge tall fra SSB grensehandlet nordmenn for over 9,3 milliarder kroner i 2023. I 2024 ble 
det brukt over 11 milliarder kroner, mens det i første halvår av 2025 er grensehandlet for 
omtrent 5,5 milliarder kroner. Til sammen har nordmenn dermed brukt nesten 26 milliarder 
kroner på grensehandel de siste 2,5 årene. Det store volumet på grensehandelen og den store 
andelen ordinære mat- og drikkeprodukter bidrar til å undergrave hensikten med 
regjeringens landbruks- og matpolitikk som blant annet er å stimulere til økt matproduksjon 
i Norge.

Når store deler av grensehandelen består av alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter 
bidrar dette til å undergrave sentrale målsetninger i folkehelsearbeidet knyttet til alkohol og 
tobakk. Regjeringen skriver selv i Prop. 1 LS, kapittel 13.2 at tall fra Folkehelseinstituttet 
indikerer at 40 prosent av det totale tobakksforbruket kommer fra grensehandel, taxfree og 
smugling. Regjeringen påpeker videre i kapittel 2.4.2, 13.2 og 13.3 at høye avgifter på 
alkoholholdige drikkevarer og tobakk kan føre til økt grensehandel, tax free-handel, 
hjemmeproduksjon og smugling. Videre skriver regjeringen at en slik omsetning svekker 
myndighetenes oversikt over forbruket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

Hovedårsaken til at nordmenn grensehandler er prisforskjeller på mat- og drikkevarer 
mellom Norge og spesielt Sverige, hvor omtrent 90 prosent av all grensehandel skjer. 
Regjeringen skriver i kapittel 27.1 i proposisjonen at forskjeller i matvarepriser til våre 
naboland og omfanget av grensehandelen i liten grad kan forklares med forskjeller i 
merverdiavgift. I kapittel 27.4 skrives det derimot at de norske særavgiftene, som ligger 
vesentlig over nivået i Sverige, trolig er av større betydning for omfanget av 
grensehandelen. 

En harmonisering av avgiftsnivåene på særavgiftene knyttet til alkohol og tobakk mellom 
Norge og Sverige vil dermed etter all sannsynlighet være et effektivt virkemiddel for å 
redusere grensehandelen. Dette vil også kunne bidra til å få salget av slike produkter over på 
lovlige norske kanaler som blant annet Vinmonopolet og i norske butikker. En reduksjon i 
grensehandelen av alkoholholdig drikke og tobakksprodukter vil da også bidra til å redusere 
grensehandel med andre varegrupper.

NHO Mat og Drikke ønsker at regjeringen raskt begynner arbeidet med å utrede og foreslå 
tiltak som bidrar til redusert grensehandel.