– Jeg ønsker meg et Norge som forstår at selvforsyning er trygghet

Slakterforretningen har røtter helt tilbake på 50-tallet, men har drevet som Håland Kjøtt siden 70-tallet. På Klepp på Jæren har bedriften skapt det de selv omtaler som et Håland-univers med slakterbutikken, Edeståvå og Pølsebuå te Håland.  

Stikkord som bøndenes vilkår, rekruttering og spørsmål om skatter og avgifter for småbedrifter står høyt på listen over tema daglig leder, Monica Oliversen, ville ha tatt opp med statsministeren hvis hun fikk en juleprat med Støre.  

– Hvis jeg fikk snakke med statsministeren, ville jeg først og fremst snakket om selvforsyning og bedre vilkår for norske bønder. Vi må ta vare på dem som produserer maten vår, og sørge for at det faktisk lønner seg å drive norsk landbruk. Jeg ville tatt opp hvor viktig det er å redusere importen av utenlandsk kjøtt, både for å støtte norske produsenter og for å redusere antibiotikabruken som ofte følger med importert kjøtt, sier Oliversen.

Må ta beredskap på alvor

På nettsidene til Håland kjøtt står det på klingende jærsk: "Sjå Håland ser me på dæ å driva slaktarbutikk som et nødvendigt samfunnsoppdrag". Derfor ville også samtalen med Støre ha handlet om beredskap og tradisjon:  

– Hvis vi en gang skulle stå i en krise eller krig, må vi være i stand til å produsere maten vår selv. Da handler det om mer enn økonomi – det handler om trygghet, kunnskap og respekt for håndverket. Hvordan kan vi legge bedre til rette for at tradisjonelle yrker og lokale matprodusenter kan overleve og utvikle seg i framtiden, spør hun.  

Som så mange andre bedriftsledere er hun opptatt av hvordan skatter og avgifter påvirker driften.  

– For mange små, lokale aktører som oss, kan de økonomiske rammene være tøffe. Litt bedre vilkår kunne gjort stor forskjell – for både arbeidsplasser, lokal verdiskaping og stoltheten over norsk mat, sier hun.

Lang ønskeliste for bransjen  

– Du får ett juleønske for bransjen du jobber i – hva er det? 

Oliversens juleønske for matbransjen er tydelig: Forutsigbarhet og respekt for norsk matproduksjon.  

– Vi trenger at rammevilkårene blir slik at både bonden, slakteren og butikken kan leve av det de gjør – uten å måtte konkurrere med billig import som ikke følger våre standarder for dyrevelferd og kvalitet. Jeg ønsker meg et Norge som forstår at selvforsyning er trygghet, sier hun.  

Og listen over hvilke rammebetingelser Oliversen mener må på plass under næringsmiddelindustriens juletre i år er lang og konkret: 

– Jeg ønsker meg rammebetingelser som gjør det mulig å drive bærekraftig, lønnsomt og med stolthet i norsk kjøttbransje. 
Det betyr: 

Bedre økonomiske vilkår for norske bønder, slik at de kan produsere råvarer med høy kvalitet uten å bli presset av billig import. 
Reduserte avgifter og enklere regelverk for små og mellomstore bedrifter, slik at vi kan bruke mer tid på håndverket og kundene – og mindre tid på papirarbeid. 
Sterkere satsing på selvforsyning og beredskap, slik at Norge står bedre rustet i krisetider og ikke blir avhengig av matimport. 
Tydelig merking og opprinnelsesgaranti, spesielt i meny på spisesteder slik at forbrukerne vet hva de kjøper – og kan velge norsk med trygghet og stolthet. 
Støtte til tradisjonshåndverk og lærlingordninger, slik at kunnskapen om kjøttfaget og foredling føres videre til neste generasjon. 
Fokus på dyrevelferd og kvalitet framfor volum, fordi vi tror på ekte mat med respekt for både dyr, råvare og menneske. 
Tradisjonsrik juleduk

På spørsmål om hvilket produkt fra Håland Oliversen mener setter den perfekte smaken på julen blir hun litt usikker, men er tydelig på hva som er selve "rosinen i pølsa", nemlig pinnekjøttet:  

– Oi, det er nesten umulig å velge bare ett produkt, for julen starter tidlig for meg. Når den første sylten kommer i disken, da kjenner jeg at julefølelsen sniker seg inn. Men selve gullet ligger i pinnekjøttet. Når den velkjente lukten brer seg i gangen, vekkes alle de nostalgiske minnene fra barndommen – mormor på kjøkkenet, sossissen i hånden, julelysene som glitrer og de gamle julekulene hun arvet fra sin mor som kaster et varmt skinn over treet. Da er det jul, sier hun. 

For Monica Oliversen er veldig mye av julefølelsen knyttet til et helt spesielt ritual.  

– Julen for meg varer langt utover selve julaften. Den begynner idet jeg legger på juleduken jeg har arvet fra min svigermor – et stykke tekstil som bærer spor av tidligere generasjoner. Da kjenner jeg på en dyp respekt for dem som hadde ærefrykt for dyret, maten og tradisjonene. Hele familien var samlet til arbeid og fellesskap – til sylting av grisehoder, tørking av pinnekjøtt, koking av rødkål og røring av tyttebær. Barna tok gjerne på seg potetskrellingen, og latteren satt løst. Nostalgien og minnene vekkes til live med alle disse små detaljene fra en tid jeg har stor respekt for. Det er da julen virkelig starter for meg, avslutter hun.

Les flere intervjuer er serien "Vi lager maten - Du lager stemningen" her

Uttalelsene i denne intervjuserien representerer den enkelte bedrifts synspunkter og ønsker. De samsvarer ikke nødvendigvis med NHO Mat og Drikkes offisielle standpunkter i alle saker.