NHO Mat og Drikke

Innhold

Deilig å være dansk i Danmark?

Publisert

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk

Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk

"Aftaleparterne er enige om at gennemføre en markant lempelse af afgiftstrykket, så det bliver billigere at være dansker, virksomhedernes byrder lettes og grænsehandlen mindskes."

Slik kan det også lyde. 12. november 2017 ble de tre daværende danske regjeringspartiene enige med to støttepartier om en rekke nærings- og entreprenørskapsinitiativer. Blant de mange tiltakene i pakken var en målrettet grensehandelspakke med lettelser i de avgiftene som danske politikere mente bidro mest til den voksende danske grensehandelen, særlig i Nord-Tyskland.

Bedrifter og næringsorganisasjoner har lenge sett til Danmark som et godt eksempel på et land som takler utfordringene grensehandelen medfører på en kunnskapsbasert, målrettet og offensiv måte. I så måte hilste mange av oss velkommen initiativet om et grensehandelsbarometer, som daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte i stortingsmeldingen om varehandelen for halvannet år siden. For noen uker siden fikk vi det første produktet i det vi bare kan håpe blir starten på et større engasjement om å få bedre innsikt i grensehandelen også her i Norge.

Statistisk sentralbyrås notat nummer 1/2020 om Nordmenns (fysiske) grensehandel inneholder en grensehandelspilot, der september 2019 er spesielt undersøkt. Dette er interessant lesing, selv om SSB formulerer seg forsiktig. Noen smakebiter:

  • I september 2019 handlet nordmenn for 2 milliarder kroner på dagsturer til utlandet. Den tradisjonelle, kvartalsvise grensehandelsundersøkelsen viste en grensehandel på 4,7 milliarder kroner i hele 3. kvartal 2019.
  • "Hovedfunnene [...] antyder at nordmenns grensehandel er noe høyere enn tidligere estimert.", er SSBs kommentar.
  • Litt over halvparten av beløpet det handles for brukes på varer som ifølge SSB ofte blir omtalt som "høyt avgiftsbelagte" i Norge; brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk samt godteri og sjokolade.
  • SSB mener det er interessant at tall fra Danmark i 2018 viser at danskene handlet en mindre andel av denne typen varer på grensehandel. En tredjedel av handelsbeløpet gikk med til det danskene kaller nytelsesmidler.
  • Og litt over halvparten av hele den norske grensehandelen i undersøkelsen brukes i Strømstad/Nordby/Svinesund med Charlottenberg som en god nummer 2.

Det tjener Torbjørn Røe Isaksen til ære at han satte i gang dette arbeidet. Spørsmålet er nå hvordan hans etterfølger Iselin Nybø og ikke minst den nyslåtte finansminister Jan Tore Sanner, følger opp. De kan hente inspirasjon fra sine danske partifeller.

I Danmark som i Norge, er politikerne opptatt av å sikre fundamentet for velferdssamfunnet. Blant initiativene for å møte globalisering, politikk for digital vekst, satsing på turisme og grønn omstilling, la danske politikere også vekt på å gjøre det rimeligere for danskene å kjøpe varer i Danmark fremfor å kjøre til utlandet. Derfor ble avgiftene på noen av de mest "grænsehandelsfølsomme" varene satt ned.

Grensehandel er ikke av ny dato, og gir forbrukerne som har mulighet til det, både større valgmuligheter og lavere innkjøpspriser. Ingen ønsker å frata forbrukerne valgmuligheter. Men det ikke god politikk å bruke avgiftspolitikken for å flytte mest mulig verdiskaping og størst mulige avgiftsinntekter fra Norge til Sverige, samtidig som forbruket av de samme varene øker, nettopp på grunn av grensehandelen?

SSB har gitt oss mer innsikt. Nå venter vi en ny politikk. Raskt.

Denne gjestekommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen tirsdag 18. februar 2020

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: