Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
Det føres på mange områder en god politikk for næringslivet i Norge. Skatte- og avgiftsnivået er redusert, det investeres massivt i infrastruktur, det arbeides med forenkling og avbyråkratisering og satses på viktige områder som forskning og innovasjon. Dette bildet skjemmes av budsjettprosessene i Stortinget, som de senere årene har bidratt til mindre, ikke mer forutsigbarhet.
Eksempler på ny politikk som lyn fra klar himmel er innføringen av flypassasjeravgiften i 2016-budsjettet og de kraftige økningene i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer i 2018-budsjettet.
Fellestrekket er at beslutningene kommer uten forsvarlige forberedelser. Det synes å være liten eller ingen kunnskap om de direkte konsekvensene og følgeskadene av endringene. Ikke minst er det totalt fravær av dialog med de som berøres. Når de uheldige konsekvensene av beslutningene materialiserer seg, følger ofte en bagatellisering av virkningene av det man har kommet frem til. Så begynner ansvarsfraskrivelsen, der «alle andre» enn de som faktisk trykket på ja-knappen under Stortingets votering får ansvar for det flertallet vedtak. Til slutt kommer «gjort er gjort»-fasen; dette ble ikke helt bra, men det måtte bli slik for å få budsjettet i havn.
«Er det én ting næringslivet hater mer enn avgifter, er det uforutsigbarhet», skrev Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen i en treffsikker kommentarartikkel 29. mai i år, og fortsatte: «Jeg tror ikke at de av oss som aldri har eid, ledet eller budsjettert for en bedrift, helt skjønner omfanget av problemstillingen.»
For enkeltbedrifter treffes hardt, uventet og gis kort tid på å omstille seg: «Vi legg ikkje skjul på at vi no er uroa for framtida slik situasjonen er i dag, og lurer på kor lenge det let seg gjera å driva verksemda framover slik dei omskiftelege politiske rammevilkåra råkar oss», skrev Lerum-sjefen Trine Lerum Hjellaug til sentrale politikere for noen uker siden.
Avgiftsøkningene «har flere uheldige konsekvenser» var budskapet fra regjeringspartienes representanter i finanskomiteen 5. juni 2018, som samtidig føyde til at endringer likevel må vente til den ordinære budsjettbehandlingen høsten 2018. Mens mat- og drikkeprodusentene fikk fem uker på å forberede avgiftsøkninger på opptil 83 pst., gir regjeringspartiene seg selv ett år på kanskje å rette opp skaden. I mellomtiden er konsekvensene store, og kanskje irreversible, for arbeidsplasser og bedrifter.
I den pågående debatten om selskapsskatten uttalte stortingsrepresentant Henrik Asheim fra Høyre, som leder Stortingets finanskomité, nylig at han vil sikre «forutsigbarhet i næringslivet, noe bedriftene også er avhengig av». Budsjettforlikene de senere årene har dessverre vært eksempler på det motsatte av forutsigbarhet.
Skal Norge lykkes med den omstillingen det er bred enighet om at norsk økonomi står overfor, vil politikernes viktigste bidrag være å vise i praksis at det føres en langsiktig, kunnskapsbasert politikk som bedriftene kan stole på over tid. Bare slik vil Norge bli et konkurransedyktig lokaliseringsland for fremtidens bedrifter, og dermed klare å skape den veksten, de nye arbeidsplassene og få de flere økonomiske bena å stå på som alle er enige om at vi trenger.
Denne gjestekommentaren sto på trykk i Dagligvarehandelen 7. august 2018
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?