NHO Mat og Drikke

Innhold

Pausegym i Østerdalen

Tangen og Nordvi

Nortura Tynset utvidet med ny linje i fjor. Arild Nordvi (til venstre) og Ola Tangen forteller om god rekruttering og en kultur som holdes ved like etter de mange nyansettelsene. Foto: Georg Mathisen

Når trykket er størst, er sykefraværet mindre. Nortura på Tynset rullerer mye – og har pausegym på arbeidsplassen hver dag.

– Det vi ønsker, er å lære litt av andre innenfor bra HMS-arbeid, sier Arild Nordvi.
Fabrikksjefen på Nortura Tynset mener at fabrikken er kommet langt og har lavt sykefravær, men vil gjerne bli enda flinkere. Derfor er bedriften med på IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien. – Vår inngang er både å lære, å dele og å bidra, sier han.

Smittetiltak

Koronatiden har vært spesiell også for spekematprodusenten i Nord-Østerdal. Fabrikken stengte ned tidlig og har vært veldig restriktiv med å slippe inn folk. Den har satt i verk en lang rekke tiltak for å prøve å ta vare på medarbeiderne og redusere smitten: Differensierte oppstarttider for å redusere trykket i garderobene, justerte pausetider, intensivert vask og håndsprit også i de fellesområdene og på de kontaktpunktene der det ikke var nødvendig på grunn av selve produksjonen.

– Så har vi en kantine som også er åpen for dem som kommer utenfra, forteller hovedverneombud Ola Tangen.

Dialog

Nordvi mener at oppfølgingssystemet er godt. – Vi bruker bedriftshelsetjenesten i de tilfellene hvor en ansatt begynner å merke en eller annen form for belastning, slik at behandlingen kan bli ivaretatt raskt, sier han.

– Vi rullerer en god del for å prøve å redusere varige belastninger. Det er noe vi har jobbet med og gjort over lang, lang tid. Vi har ikke akkurat noe superhøyt sykefravær. Hittil i år har vi en tilstedeværelse på 96,3 prosent.
Ifølge fabrikksjefen handler dette om å ha en god dialog: Å samarbeide med verneombudene og de tillitsvalgte, og med medarbeiderne generelt, for å prøve å redusere belastningsposisjonene.

– Så har vi pausegym. Fem minutter bøy og strekk og tøy klokken 11 hver dag, forteller han.

Holder på kulturen

Fabrikken har fått mye mer å gjøre etter at den begynte å skjære opp sin egen spekemat. I fjor flyttet slicingen fra Sogndal til Tynset. Over 100 søkere meldte seg til drøye 20 stillinger. Rekrutteringen er god, nyansettelsene har fått ned snittalderen litt, og samtidig forteller Tangen hvordan «vi gamlingene» sørger for at kulturen ikke blir borte.
Da linjen ble flyttet, la Nortura også inn litt ekstra trykk for å se på belastningene. Det førte til noen forbedringer, blant annet løftetraller for å redusere tunge løft.

Influensa-friske

– En gjengs holdning som vi ser, er at når det er virkelig trykk på anlegget, er det færre som er borte når influensaen kommer om høsten enn når du når ut i januar-februar. Hvis vi fortsetter kulturen med å sprite hendene og holder avstand, vil vi nok ikke få like stor influensasmitte i år som tidligere, spår hovedverneombudet.
Bedriften holder kommunelegen informert om koronatiltakene sine hele tiden. Skulle det komme smitte, er det ikke gitt at alle de 70 fast ansatte må i karantene.

Pandemien har også gitt bedriften mye mer å gjøre. I mai og juni var veksten oppe i 30 prosent. Bufferlageret med råstoff er brukt opp. Hele spekematsegmentet er blitt annerledes enn for noen år siden: Spekemat er blitt helårsvare og brukes mer som pålegg, ikke bare som middag.

Lederopplæring

Fremover håper Arild Nordvi å fortsette i samme sporet som før. Han vil gjerne få litt lederopplæring ut av bransjeprogrammet. – Ellers holder vi trykket oppe på det vi har av fraværsoppfølging og HMS-oppfølging, sier han.
– Programmet skal jo jobbe med å lage en portal for HMS, spesielt med tanke på arbeidsbelastning. Vi er med og bidrar litt inn der. Så er vi ganske heldig stilt som en del av Nortura, fordi vi har en del støttefunksjoner å trekke på.
Han vil gjerne bli enda bedre på å jobbe med fraværet og ikke minst trygge arbeidsplassen mot skader og redusere belastningene.

– Vi har hatt godt samarbeid med den lokale bedriftshelsetjenesten. Den har støttet oss veldig på arbeidsplassvurderinger, støymåling og sånne ting. Dette er langsiktig jobbing. Det er ikke noen «quick fix» på noe, sier han.

Tunge løft

– Vi jobber med store produkter, mye tunge løft, mye håndtering av produkter og mange steg i prosessen, og vi produserer spekemat på gamlemåten. Vi håndsalter manuelt, gnur inn saltet, legger kjøttet for innsalting, tar det opp igjen, avsalter, modner og henger opp. Det er ikke sånn at kjøttbitene bare durer gjennom en saltsprøyte, understreker fabrikksjefen.

Alt som går gjennom anlegget, er tatt i flere ganger. Det håndteres, gnis, lempes, klemmes og sjekkes.
– Jeg er fersk her, og litt av inntrykket du får raskt, er at her er det veldig stor yrkesstolthet og mye kompetanse i fabrikken, sier Arild Nordvi.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: