Økt forståelse og innsikt om lokalt partssamarbeid

NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Sjømat Norge har med midler fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF), og tilskudd fra 25 deltakerbedrifter, gjennomført prosjektet FREMtid for kompetanse i perioden 2021 til 2024.

Det treårige prosjektet FREMtid for kompetanse er nå avsluttet. Fafo har fulgt prosjektet gjennom hele perioden, og publiserte nylig følgeevalueringen som viser resultatene fra prosjektet.

Målsettingen med prosjektet
FREMtid for kompetanse hadde som mål å:

• Øke partssamarbeidet og ansattinvolveringen
• Arrangere fysiske og digitale treffpunkter for samhandling blant deltakerbedriftene
• Bidra til kompetanseutvikling i bedriftene 
• Bygge nettverk og klynger på tvers av bedriftene i matindustrien
• Øke kunnskap om og veiledning i forbedringsarbeid, medarbeiderdrevet innovasjon og rekruttering

Erfaringsdeling og kompetanseutveksling
-Nettverkssamlinger har vært en viktig del av prosjektet, og har i stor grad foregått digitalt. Det var en forutsetning at hoveddelen av nettverkssamlingene var digitale, for å sikre at flest mulig hadde anledning til å både bidra og delta, og for at prosjektet skulle holde seg innenfor den økonomiske rammen som var satt, sier Lars Lindland, som har vært prosjektleder.  

Et viktig prinsipp som i prosjektet var bedriftene selv er de beste bidragsyterne på samlingene, og de har blitt brukt i størst mulig grad gjennom hele prosjektperioden. - Bedriftene sitter på en stor mengde kunnskap og erfaringer, og har vært villige til å dele dette med hverandre gjennom innlegg, presentasjoner, gruppeoppgaver og diskusjoner på samlingene, sier Lindland.

Det er også etablert to klynger i prosjektet som er tenkt som arenaer for blant annet å diskutere utfordringer i bedriftene, skape relasjoner, lære av hverandre gjennom kompetanseoverføring og se på måter å jobbe sammen om rekruttering.

Følgeevaluering og læringspunkter  
Lars Lindland forteller at prosjektgruppen har sett en positiv utvikling i samarbeidet mellom partene, og temaene i prosjektet har kommet høyere opp på agendaen i ulike samarbeidsfora internt i bedriftene. - Prosjektet har lagt til rette for økt kunnskap og kompetanse om partssamarbeid, kompetanseutvikling, forbedringsarbeid og rekruttering. Presentasjoner og innlegg med gode og konkrete eksempler fra bedriftene har gitt både inspirasjon og faglig påfyll til deltakerne, sier han.

Det ble bevilget midler til følgeevaluering i prosjektet, og Fafo har fulgt prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Evalueringen består av kunnskapsinnhenting i form av spørreundersøkelser, rapportering fra bedriftene, case-intervjuer og deltakelse på fysiske og digitale samlinger. Hensikten med evalueringen er å hente ut og dele læringen som skjer i prosjektet både underveis og i etterkant.  Funnene i rapporten er relevante for hele matindustrien, kan du lese her.

I sin rapport skriver Fafo at oppfølging gjennom fysiske bedriftsbesøk har vært avgjørende for et vellykket prosjekt, og gitt verdifull innsikt og en større forståelse av hvordan bedriftene er organisert og samarbeider. Itillegg har det gitt innblikk i likheter og ulikheter på tvers av bedriftene i matindustrien. 

Både Fafo og Lindland understreker at de digitale møteplassene vært avgjørende for fremdriften i prosjektet, og gjort at prosjektet har kunnet ha et høyere aktivitetsnivå i form av nettverkssamlinger og møtevirksomhet enn med fysiske nettverkssamlinger. 

Prosjektet har også bidratt til å opplyse bedriftene om samarbeidskonferanser, utviklingsprosjektet, relevante kurs- og utdanningstilbud, søkbare midler og øvrige prosjekter og tiltak som er rettet inn mot matindustrien.

I følge Fafo bør bransjen arbeide videre med følgende områder:

• En kompetanseplattform for tilbud og etterspørsel av kurs- og utdanningstilbud
• Samarbeidsarenaer om kompetanseutvikling i matindustrien
• I større grad å benytte ressurspersoner i bedriftene til kunnskaps- og erfaringsdeling på tvers av bedriftene i matindustrien
• Rekrutteringstiltak for å dekke kompetansebehovet i matindustrien
• Synliggjøre gode eksempler på samarbeid og beste praksis i bedriftene
• Etablere regionale klynger for samarbeid
• Benytte hospitering som et verktøy for faglig utvikling og kompetanseheving