VBF

Vin- og brennevinleverandørenes forening

Ta "en Bondevik" igjen

Nærbilde av vinflasker på en hylle

De siste årene har Vinmonopolet toppet ulike omdømmemålinger. Innenfor handelen generelt ville dette normalt ha gitt seg positive utslag på salgstallene. Ikke for polet. Foto: Unsplash.

Bondevik-regjeringen satte ned brennevinsavgiftene i 2002 og -03, og halleluja; salget på Vinmonopolet gikk opp, skriver Ingunn Jordheim i VBF.

Grensehandling har de siste årene akselerert i rekordfart, og utgjør nå nærmere 16 milliarder kroner, ifølge siste SSB-rapport. For nordmenn som vil ha mest mulig ut av husholdningspengene, er vin og brennevin kjøpt utenfor «polgrensene» viktige varer å ta med hjem. Tall fra Systembolaget viser at salget i grenseområdene er enorme sammenlignet med andre utsalg eller pol i Norge. Når det ser ut som om en Strømstad-beboer drikker 475 liter vin i året, en fra Stockholm konsumerer 31 liter og i Oslo rundt 22, sier det seg vel selv at her er det noe som ikke stemmer.

Høye norske avgifter bidrar godt til resultatet i Systembolaget. Ikke så ille kanskje, men det som er verre er at de også stimulerer til rekordhøy smugling av alkohol, og sørger for negativ salgsutvikling på Vinmonopolet. Det endte i minus i 2017. Og når hverken 2015 eller 2016 ble særlig bra heller, er det grunn til å si at Norges største vinmonopolutsalg ikke skal ligge i Strømstad.

De siste årene har Vinmonopolet toppet ulike omdømmemålinger. Innenfor handelen generelt ville dette normalt ha gitt seg positive utslag på salgstallene. Ikke for polet, nei! Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) at nordmenn drikker alkohol som aldri før. Mye tyder på at de ulovlige kanalene er i vekst. Høye tollbeslag truer norske arbeidsplasser og folkehelsen ifølge tollmyndighetene, og sprit-taxier og annen ulovlig omsetning er dessverre noe mange - også mindreårige - kjenner til og benytter. Fortsetter det slik, må monopolnavnet snart skiftes ut med noe mer presist.

For norske politikere burde det være naturlig å snu denne utviklingen, og på den måten sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Praksis er det stikk motsatte. Fra 1. januar økte avgiftene på alkohol igjen. Prisene på Vinmonopolet stiger, forskjellene til naboland og taxfree øker, og smuglersprit blir attraktivt for mange. Avgiftsøkningen kan vanskelig ses på som annet enn et bidrag til uthuling av det viktigste alkoholpolitiske instrumentet Norge har; nemlig Vinmonopolet. Vinmonopolet er også verdens beste vin- og brennevinsutsalg. Dette vil ikke regjeringen og stortingsflertallet ta inn over seg; kanskje de tror at høyere priser begrenser nordmenns handlevaner? I Norge, ja. Men konsekvensene er selvsagte: Grensehandel og smugling vil være attraktivt også i 2018. Vinmonopolet blir kanskje omdømmevinner, men ikke salgsvinner. Den nye regjeringen og stortingsflertallet må «ta en Bondevik» nå. Bondevik-regjeringen satte ned brennevinsavgiftene i 2002 og -03, og halleluja; salget på Vinmonopolet gikk opp.

Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen 20. januar 2018

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev: