Omfanget av grensehandel er stort, og hvor mye dette faktisk er, ble vel mer eller mindre meget godt bevist under koronaperioden; prisbevisste nordmenn måtte holde seg rundt teltene og handle på Vinmonopolet og nærbutikken.

Salget i Norge bare av polvarer økte med 43 %. Har folk glemt dette? Når jeg sier folk, mener jeg vel egentlig folkevalgte og de som sitter i regjeringskontorene. De er jo stadig opptatte av penger, men sløser likevel med både arbeidsplasser og verdiskaping ved ikke å løfte en finger for å få redusert den økende grensehandlingen. Hvordan er det mulig? 

I rettferdighetens navn skal det sies at da Støre og Slagsvold Vedum i sin tid (høsten 2021) dannet regjering og la fram Hurdals-plattformen, var det flere av oss som både ble lettet og litt optimistiske. Årsak; grensehandelsutfordringen ble erkjent i den grad at man kom med lovnader om å gjøre noe for å få ned denne valfartingen til Sverige. Ha, ha.

Siden høsten -21 har det ikke skjedd det spøtt. Bortsett fra at grensehandlingen igjen har blitt folkesport, og både Systembolagsledelsen og sentersjefer på andre siden av grensen antakelig sukker fornøyde når kassene telles opp ved stengetid.

Jeg tror polsjefen i Norge bare sukker. Det gjør jeg og. Men flere burde sukke høylytt!

Hvor mye dokumentasjon trengs før det slår helt inn hos norske politikere at høye særavgifter på såkalte grensehandelsutsatte varer, ikke fører til at nordmenn drikker eller spiser mindre av dette? Selv om Systembolaget holder hemmelig salget til nordmenn og Nordby-sjefen ikke utleverer tall, men brede glis, er det liten tvil om at mange nordmenn drar til Sverige og kjøper inn dagligvarer de kunne handlet hjemme! Og det taper Norge i milliardklassen på. Hvor mange doktorgrader må til før det skjer noe? Jeg spør fordi det i mai i år er godkjent en doktorgrad for disputas på dette området; "Skattlegging og regulering av alkohol og tobakk i Norge" (PhD Eivind Bjørkås, NMBU). Det tar år og få frem en doktorgrad. Har norske politikere virkelig den tiden når sløsingen med arbeidsplasser og norsk verdiskaping skjer hver eneste dag

Harry (harryhandel-begrepet ble "funnet opp" for mange år siden som nedsettende omtale av nordmenn på handletur til Sverige. Men det å være prisbevisst er vel egentlig en hedersbetegnelse …!) kommer ikke til å dø så lenge alkoholavgiftene settes opp – uavhengig av om man kaller det inflasjonsjustering eller what ever – hver gang statsbudsjettet forhandles!

I løpet av de siste 20 årene har avgiftene på vin og øl blitt satt ned en gang (takk til FrP som ikke gjorde det da de satt i regjering, men som heldigvis brukte en mulighet utenfor).

Skal norske politikere heie fram norsk næringsliv i bygd og by, må de ikke vedta disse åpenbare konkurranseulempene i et oppslitende renn. Så vidt jeg vet er vin og brennevin kjøpt på Systembolaget ikke sunnere enn det som kjøpes i Norge. Det er dårlig gjort – og dumt - å late som om Harry er død (mer eller mindre fritt etter CC Cowboys for de som ikke går på rockekonserter …).

De siste tallene fra SSBs grensehandelsstatistikk sier nemlig det motsatte!

Dette blogginnlegget er skrevet av Ingunn Jordheim og sto på trykk i ProDrink #02 2026