Systembolaget og de ulike svenske handlesentra kan juble i år igjen. Regjeringen fortsetter å stimulere til mer grensehandling, istedenfor å sette inn tiltak som kan redusere den. Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF) vil ha svenske tilstander i avgiftspolitikken: - Vi må ha et avgiftsnivå som får prisbevisste nordmenn til ikke å dra på handletur til naboland, sier generalsekretær i VBF, Ingunn Jordheim.

Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges

De høye, norske avgiftene bidrar dessverre til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Vinmonopolet som har en salgsutvikling på minus 2,5 % hittil i år, økte dessverre avansen i mai, og varsler en ny økning fra 1. januar. Økt avanse og økte avgifter vil resultere i høyere polpriser allerede fra 1. januar 2026.

- Ansvarlige politikere på Stortinget må nå sørge for konkrete tiltak som reduserer grensehandelen. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med og fylle den svenske statskassen. Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF. 

Snikinnføring

- Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensene er større prisforskjeller, et svekket vinmonopol og høy grensehandel, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF. 

Siden 2021 har alkoholavgiftene i Norge økt med mer enn 14 %, i Sverige er de uendret.