Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som ga mange milliarder ekstra til fellesskapet, flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon. Salgsøkningen på Vinmonopolet var på hele 43 % under pandemien. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å redusere grensehandelen.

Regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 2,8 % (såkalt indeksering). De høye, norske avgiftene bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Nordmenn på dagstur til Sverige, har i årevis handlet vin og brennevin for milliarder, og dermed bidratt til "fylte, svenske frakkefor". Selv om grensehandelen ikke er tilbake på 2019-nivå, synker salget på Vinmonopolet hver måned. Koronatiden ga oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang: Bare salget på Vinmonopolet resulterte i 9,6 mrd. mer i skatter og avgifter til fellesskapet.

- Regjeringen må nå ta grep og følge opp lovnadene i Hurdalsplattformen om å gjennomgå grensehandelsproblematikken og foreslå konkrete tiltak som reduserer den. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med å fylle den svenske statskassen. Alkoholavgiftene må ned dersom Vinmonopolet skal beholde noe av den omsetningen det fikk under koronaperioden. Før visste vi ikke hvor store lekkasjene fra Vinmonopolet var, nå vet vi det, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF.

Snikinnføring

- Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensen er høy grensehandel. Arbeidsplasser flagges ut med åpne øyne og dette svekker norsk verdiskapning, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i (VBF).