Jobbene i skogsektoren
Her kan du lese litt om hva man gjør i de ulike jobbene
Her kan du lese litt om hva man gjør i de ulike jobbene
Les om de spennende produktene og mulighetene som ligger i trærne hos |
TENK TRE (link) |
En avdelingsingeniør arbeider ofte med å lede tekniske arbeidsoppgaver, ofte organisert som egne prosjekter. De fleste jobber innenfor de offentlige instituttene som kartlegger naturressursene våre som for eksempel Skog og Landskap eller Statistisk sentralbyrå.
Som avdelingsingeniør ved Skog og Landskap jobber Natalia med arealinformasjon. Hovedoppgaven er å ajourføre arealressurskart. Arbeidet består i å digitalisere ORT foto og legge inn arealinformasjon som ble samlet inn i felt på 50- og 60-tallet, da man fysisk var ute i felt og gjorde registreringer. En annen viktig oppgave er å planlegge og gjennomføre kurs for kommunene som bruker disse kartene i sitt daglige arbeid.
Jobben som avdelingsingeniør gir varierte arbeidsdager med tid både ved kontorpulten og ute i terrenget. Du må sette pris på å jobbe ute og ha evnen til å kombinere praktisk og teoretisk kunnskap. Skogsbransjen har et hav av fagmuligheter – man må bare finne sin nisje.
Som forskningstekniker er du ansatt ved et universitet eller en forskningsinstitusjon. Hovedoppgaven er å planlegge, gjennomføre og registrere målinger knyttet til forskningsprosjekter. I perioder er arbeidsplassen din ute i skog og mark. Dette krever god evne til å arbeide selvstendig, under ulike vær og klimaforhold. Yrket krever også stor nøyaktighet og god evne til å løse faglige utfordringer i samarbeid med forskeren. I likhet med å være forsker er det en fordel med gode fagkunnskaper i matematikk og statistikk. Gode engelskkunnskaper er også en fordel, da arbeidsspråket ofte er engelsk.
Fylkesskogmester er en gammel, ærverdig tittel, og kan i dag ha andre stillingsbenevnelser som rådgiver, seniorrådgiver, overingeniør.
Som fylkesskogmester er du ansatt hos Fylkesmannen. Hovedoppgaven er å arbeide for at Stortinget og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt.
Fylkesmannens oppgaver innenfor skogbruk er knyttet til den langsiktige forvaltningen av skog som ressurs for lønnsom næringsvirksomhet og å arbeide for større verdiskaping basert på trevirke som råstoff. I større fylker er det flere fylkesskogmestre med hver sine fagområder. I de mindre fylkene må fylkesskogmesteren ofte dekke flere områder.
Fylkesskogmesteren gir veiledning og bistand til kommunene og næringsaktørene på tekniske og biologiske fagområder som landbruksveier, bioenergi, skogskader, skogskjøtsel og miljøspørsmål. Andre arbeidsområder er koordinering av skogbruksplanleggingen i fylket, forvaltning av skogfondsordningen, tilskuddsforvaltning og kontrolloppgaver.
Som fylkesskogmester jobber du også med kompetansetiltak, skognettverk, strategiarbeid og gjerne som pådriver for utviklingsprosesser og FoU-prosjekter.
Andre oppgaver som ikke er direkte skogfaglige, men som har betydning for skognæringen er innspill i kommunale planprosesser, store samferdselsinngrep osv. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak besluttet av skogbruksforvaltningen i kommunene. En fylkesskogmester behandler derfor også klager vedrørende skogfond, tilskudd eller kommunale vedtak etter skogbruksloven.
De fleste instruktører innen praktisk skogbruk er ansatt ved Skogkurs (Aktiv Skogbruk Instruktør). De kombinerer ofte dette arbeidet med et annet yrke i skognæringen. Som bakgrunn bør du ha en del erfaring fra praktisk skogbruk og ha pedagogisk interesse og legning. Du må være glad i å ha kontakt med mennesker og evne å bruke eget nettverk i arbeidet med å markedsføre kurs. Som instruktør gir du teoretisk og praktisk undervisning i små grupper. Demonstrasjoner og øvelser er derfor en viktig del av kunnskapsformidlingen. Som Aktiv Skogbruksinstruktør har du også autorisasjon til å gjennomføre dokumentert sikkerhetsopplæring i bruk av ulike skogbruksredskaper (motorsag, vinsj, vedmaskin mm.). Mange av kursdeltakerne er derfor personer som skal arbeide med denne typen maskiner gjennom yrket sitt.
En internasjonal konsulent er ofte ansatt i en bistandsorganisasjon eller andre organisasjoner som Skogselskapet, Norges Vel, Norskog, Skogkurs m.fl. Arbeidet består ofte i å heve kompetansen innenfor skogbruk og naturbruk eller bidra til etablering av en natur- og næringsbasert skognæring i et samarbeidsland. Kunnskapen inngår som en viktig del av arbeidet i å sikre en stadig voksende befolkning rent vann og stabile jordbruksarealer for matproduksjon og en bærekraftig skogforvaltning. Yrket er spennende og gir muligheter for å jobbe i utlandet over kortere og lengre perioder. I tillegg til skogfag kreves språkkunnskaper, lederegenskaper og god evne til å løse praktiske problemer med få ressurser. Interesse for og kunnskap om andre kulturer er ingen ulempe. En internasjonal konsulent arbeider ofte innenfor områdene:
Etter endt Bachelor- eller Masterprogram er det mulig å ta ettårig praktisk pedagogisk utdanning på heltid eller deltid. Dette gir deg mulighet til å jobbe som lærer i programfag på videregående skole med utdanningsprogram naturbruk. I programfagene på Vg2 skogbruk er undervisningen i sterk grad lagt opp som tema og prosjekter i kombinasjon av praktisk og teoretisk undervisning. Store deler av undervisningen er organisert ute i skog og mark. Det er en fordel med yrkeserfaring fra det praktiske skogbruk. Dette fordi en sentrale del av jobben består i å instruere elevene i ulike praktiske arbeidsprosesser som er relatert til manuelt og maskinelt arbeid i skog og utmark. De viktigste oppgavene for en lærer er:
Utdanning og kompetanse i skogfag kan også benyttes i undervisning på ulike skoler innen fagene naturfag, biologi, samfunnsfag og matematikk.
En næringspolitisk rådgiver arbeider for å sikre eller påvirke de offentlig bestemte forutsetningene for den næringen de representerer. De fleste næringspolitiske rådgivere i skogbruket arbeider i NORSKOG eller Norges Skogeierforbund. Stillingen krever kunnskap om:
En rådgivers viktigste oppgave er å synliggjøre skogbrukets mange verdier og næringens rolle i samfunnsutviklingen. Målet er å belyse utfordringene og hva som kreves av lover, regler, forskning og utvikling, for at skogbruket i Norge skal kunne være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig i framtida. De arbeider ofte med beslutningstakere, for å belyse behovet eksempelvis for gode økonomiske rammevilkår og god infrastruktur. Arbeidet skal sikre at norsk skogbruk er konkurransedyktig i et internasjonalt marked. Du må like å kommunisere og ta initiativ for å skape gode løsninger enten det er med miljøorganisasjoner, statsforvaltningen eller stortingspolitikere.
I årene fremover vil skognæringen ha behov for samfunnsengasjerte fagfolk med kompetanse på skog- og ressursforvaltning.
En skogbruksleder er ansatt i en skogeierforening eller hos en privat aktør som kjøper og videreselger tømmer. Skogbrukslederen er kontaktpersonen til skogeieren og har mange ansvarsområder avhengig av hva skogeieren trenger. De mest sentrale oppgavene er:
Enkelte skogeiere velger også å sette bort forvaltningen av skogen til skogbrukslederen.
Arbeidsdagen til skogbrukslederen er variert. Den gir deg anledning til å kombinere kontorarbeid med arbeid ute i skogen. Du må sette pris på å arbeide ute og ha gode datakunnskaper. En skogbruksleder må være glad i å snakke med mennesker. Du må kunne arbeide selvstendig og strukturert men samtidig tåle endringer i planene på kort varsel, fordi en god del av arbeidet er avhengig av vær og føreforhold.
Skogbruksplanleggeren er ansatt i skogandelslagene. Deres arbeidsoppgaver har forandret seg mye de siste 10-15 årene. I dag registreres alle grunndata fra skogen ved hjelp av digitale verktøy. Skogbruksplanleggeren må derfor ha interesse for datahåndtering. Den ideelle skogbruksplanleggeren er flink til å kommunisere, interessert i data og glad i å være ute i frisk luft.
Ingen kan dekke alle arbeidsoperasjonene og de fleste spesialiserer seg på ett eller to fagområder som er beskrevet nedenfor:
Prosjektledelse:Kontakte oppdragsgiver for å utforme kartprosjekt, framdriftsplan og sluttprodukter. Legge premissene for å heve kompetansen om skogbruksplanen til skogeierne.
Fjernmåling: Registrer volum og høyde og andre skogsvariabler ved hjelp av fotogrammetri i 3D eller i 2D. Arbeidet danner grunnlaget for hele skogbruksplanen og er særdeles viktig for et godt sluttprodukt.
Feltbefaringer: Gjennomføre etterkontroll av fjernmålingsdata og utarbeide forslag til behandlingstiltak i skogbruksplanen. Kan også bestå av spesialregistreringer.
Kartarbeid: Kartarbeid i geografiske informasjonssystemer (GIS)
Kundeveiledning og kursledelse: Aktiv og systematisk kundeveiledning og oppfølging gjennom de nye digitale skogbruksplanverktøyene. Erfaring viser at kunnskap og veiledning om skogbruksplanen gir økt aktivitet i skogen.
Verditakster og økonomiske beregninger: Utarbeider erstatningsgrunnlag for frivillig vern, annet vern og andre offentlige inngrep som vegutbygging, kraftlinjeutbygging, offentlige reguleringer.
Produktutvikling: Delta i arbeide med å videreutvikle nye produkter i de geografiske informasjonssystemene.
Skogbrukssjefen er ansatt i kommunen. I Nord-Norge og på Vestlandet kan en stilling dekke flere kommuner, mens i store skogkommuner på indre Østlandet kan det være to-tre medarbeidere med skogutdannelse i samme avdelingen. Skogbrukssjefens viktigste oppgave er å sørge for at Skogloven håndheves og at skogeieren får den faglige kunnskapen de har behov for. Ofte jobber landbruk- og skogbruksansatte i en felles avdeling (landbrukskontoret eller landbruksforvaltningen). I et slikt team kan skogbrukssjefen også ha ansvar for andre oppgaver enn de rent skogfaglige. Dersom skogbrukssjefen er leder av kontoret, hører administrasjon og personalledelse til oppgavene. Nedenfor finner du en oversikt over de viktigste skogfaglige oppgavene til skogbrukssjefen:
En mastergrad i skogfag gir muligheter til å spesialisere seg videre med en doktorgrad i Norge. Spesialiseringen tar normalt 3-4 år. Du velger da ut en faglig utfordring og forsøker å løse den ved hjelp av vitenskapelige metoder. Endt doktorgrad gir deg muligheter til å søke jobb ved forskningsinstitutter eller universiteter, her eller i utlandet.
Jobb ved universiteter er ofte en blanding av forsking og undervisning. Skogforskerens arbeid består i å løse samfunnsrelaterte spørsmål på en objektiv måte. Eksempler her kan være: Hvordan kan vi endre måten vi måler veksten i skogen for å få et mer nøyaktig og raskere resultat, eller hvordan kan man ved miljøvennlige metoder sørge for at treverk holder lengre mot råte og brann?
Yrket som forsker krever tålmodighet og stor evne til å jobbe systematisk og nøyaktig. En stor del av resultatene presenteres ofte i tabeller eller som diagrammer i internasjonale tidsskrifter. Det er derfor en stor fordel å ha god kunnskap i engelsk, matematikk og statistikk. Forskningsmiljøet i Norge er lite sammenliknet med resten av verden. Norske forskere samarbeider derfor ofte med andre forskningsinstitusjoner i utlandet noe som gjør jobben ekstra spennende.
Arbeidsspråket er derfor ofte engelsk. Gode muntlige og skriftlige engelskkunnskaper er derfor viktig. Å være skogforsker gir stadig nye utfordringer og er en spennende arbeidsplass.
En skogforvalter er ansatt hos en større skogeier eller forvalter egen skog. Han/hun har ansvaret for alle ressursene på eiendommen. Det kan være produktiv og uproduktiv skog, fjellområder, vannressurser, jaktrettigheter eller bygninger. De viktigste arbeidsoppgavene er:
Skogsjefen har øverste ansvar for den skogbruksfaglige virksomheten i skogeierorganisasjonen. Stillingen omfatter også et faglig og administrativt ansvar for skogbruksledere og/eller skogkonsulenter. Organisasjonsstrukturen kan variere en del mellom de ulike organisasjonene. Det faktiske ansvars- og arbeidsområde for skogsjefen vil variere tilsvarende. Som skogsjef leder du mange ansatte og personlige egenskaper som evnen til å kunne lytte, ta beslutninger og delegere oppgaver er viktige. Det er også en fordel å ha et bredt kontaktnett mot andre firma og organisasjoner i næringen.
Konkrete arbeidsoppgaver for en skogsjef vil være:
Som skogsoperatør har du ansvaret for ca. 20.000 kg rå kraft. Du arbeider i en høyteknologisk maskin som krever utdannelse og erfaring for å kjøres effektivt. Jobben som skogsoperatør gir deg varierte utfordringer. Selv om du sitter alene i maskinen, jobber du i team. Ikke minst må du spille på lag med naturen. Arbeidsplassen er midt i naturen, der dyr og mennesker ferdes om hverandre. De viktigste oppgavene er:
Ansatte i departementene, direktorat eller den statlige forvaltningen arbeider som saksbehandlere eller ledere. Stillingskoden kan være rådgivere eller konsulenter. Deres viktigste oppgave er å være med i utformingen av lover og forskrifter, samt avgjøre enkeltsaker, knyttet til de naturbaserte ressursene jord, skog og utmark. De jobber også med fremstilling av saker som skal avgjøres politisk.
Ansatte i forvaltningen (utøvelsen av lover og forskrifter) i tillegg til saksbehandlere er ofte også informasjons- og kommunikasjonsmedarbeider. Deres viktigste oppgaver er å formidle saker og resultater fra private og offentlige etater til næringslivet, myndigheter og allmennhet. En jobb i departementet og forvaltningen krever spesiell interesse for skriftlig og/eller muntlig kommunikasjon. Arbeidet krever stor nøyaktighet og god evne til å arbeide med ulike tema på politisk nøytralt grunnlag.
Tømmermeglerne er ansatt i skogeierandelslagene eller hos en privat aktør som kjøper og videreselger tømmer.
Skogbrukslederen og tømmermegleren har i mange tilfeller nokså like arbeidsoppgaver og jobber ofte sammen. Hovedansvaret til tømmermegleren er å kjøpe tømmer fra skogeieren og selge det videre til industrien. Yrket krever god kunnskap i økonomi og logistikk.
Sentrale oppgaver for tømmermegleren er:
En utmarksforvalter er ofte ansatt på store private- eller statseide eiendommer hvor arealet også har andre naturressurser enn skog. Det kan være store områder med uproduktiv skog, fjellområder eller spesielle landskap langs kystlinjen i Norge. Som utmarksforvalter arbeider du mye ute i felten, da en viktig del av jobben er oppsyn og kontroll over naturressursene. Yrket krever derfor god kondisjon. Videre er interesse for jakt og fiske en fordel. Under finner du en liste over sentrale oppgaver for en utmarksforvalter:
En veiplanlegger er ansatt i kommunen, i en organisasjon eller et privat firma som jobber i relasjon til skogbruket eller med infrastruktur/arealplanlegging. Yrket krever stor interesse for kart og digitale registreringsverktøy som GPS og GIS. Videre må de mestre en arbeidsdag i kombinasjon med kontorarbeid og feltarbeid. Som veiplanlegger må du ha god kondisjon og utholdenhet. En vei berører som regel flere grunneiere. Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner er derfor en fordel. Veiplanleggerens hovedoppgaver deles inn i følgende arbeidsområder
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?