NHO Mat og Drikke

Innhold

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Her har vi samlet NHO Mat og Drikkes konkrete forslag til hva myndighetene må gjøre for å legge til rette for økt entreprenørskap og vekst. La oss få se at dere virkelig er på lag med dem som satser!

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Leder

Vekst, entreprenørskap og gründere handler om fremtiden til mat- og drikkenæringen i Norge.

Gründerbedriftene er viktige for å tilføre mat- og drikkenæringen nye ideer og nødvendigkonkurranse kraft for vekst, både på hjemmebane og i internasjonale markeder.

Derfor er det gledelig at mange forhold ligger til rette for flere gründerbedrifter, nye produkter og nye forretnings- modeller.

Først og fremst har norske råvarer en rekke fortrinn som har potensial til å styrke mat- og drikkenæringens konkurransekraft i årene fremover. Samtidig gir økt konkurranse og spesialisering i verdikjeden for mat og drikke nye muligheter knyttet til produktutvikling, effektivisering, markedsmodeller og distribusjon. Digitalisering har gitt oss lavere kostnader i småskalaproduksjon sammenliknet med stordriftsfordeler. Og ikke minst har globaliseringen og økende integrasjon i verdensmarkedene åpnet nye markeder for nisjeprodukter som kan produseres til konkurransedygktige priser. Disse fortrinnene må vi bruke til å øke andelen norskprodusert mat og drikke i hjemmemarkedet og til eksport.

Tallenes tale er klar: det er en positiv trend med nyetableringer i mat- og drikkenæringen. SSB-tall fra 2016 viser at av bedrifter som ble etablert i næringen i 2010, overlevde 30 prosent etter fem år. Det er 10 prosent høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 27 prosent. For drikkevaresegmentet overlevde 21 prosent av oppstartsbedriftene etter fem år.

Det må legges til rette for en sterk kultur for vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen, hvor gründerskap, risikovilje og innovasjon er ingrediensene.

For å bygge videre på disse gode resultatene og bidra til at enda flere oppstartsbedrifter i næringen overlever etter fem år, må det legges til rette for en sterk kultur for vekst- og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen, der gründerskap, risikovilje og innovasjon er ingrediensene.

Gründerne og entreprenørene gjør sin del av jobben. De er villige til å ta risiko og foreta investeringer for å utvikle nye produkter og merkevarer som kan konkurrere her hjemme og internasjonalt. Gründerne må anerkjennes, gis nødvendig støtte og hjelp og løftes frem. De store bedriftene må bidra med industriell tenkning og kompetanse.

Samtidig må myndighetene, regjeringen, Stortinget, Mattilsynet og virkemiddelapparatet gjøre sitt for at det skal bli enklere å etablere og drive bedrifter, skaffe kapital og sette seg inn i relevant regelverk. Politikken må legge til rette for at flere mat- og drikkegründere starter nye bedrifter og satser på fremtiden. Mattilsynet, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd må ta et særskilt ansvar for å støtte oppstartsbedriftene slik at disse får en lønnsom og bærekraftig drift, og bygge forutsetningene for videre vekst og ekspansjon.

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Fortrinn for norsk mat- og drikkenæring

Matstreif 2017

Under Matstreif 2017 ble korngründerne Anne-Marte Røen Bye og Anne Marthe Løken fra Duga Byggkorn i Østfold hedret med hele tre offisielle Spesialitet-merker. Merkene ble overrakt av landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: Matmerk

Duga

Norskutviklede produkter basert på en særskilt byggsort med mild og rund smak og naturlig høyt innhold av kostfiberet betaglukan er et godt eksempel på en spennende satsning i cerealbransjen.
www.duga.no

Norskprodusert mat og drikke har flere unike fortrinn, slik som høy grad av mattrygghet, høy tillit hos forbrukerne og et godt omdømme for kvalitet og smak både nasjonalt og internasjonalt.

For norske forbrukere er landbruksprodukter med norsk opprinnelse viktig. Matkontrollen i Norge har også høy grad av tillit, tuftet på et godt samarbeid mellom bønder, veterinærer, matindustri og myndigheter, og med felles mål om at maten skal være trygg og ha god kvalitet.

Strenge godkjenningsordninger for bruk av plantevern- midler og antibiotika i Norge og EU, gjør at det svært sjelden påvises overskridelser av grenseverdier i norske matprodukter. Disse fortrinnene gir et stort potensial for å øke markedsandeler i hjemmemarkedet og eksport av norskprodusert mat til andre land.

Norskprodusert mat og drikkes fortrinn er høy tillit hos forbrukerne, og et godt omdømme for mattrygghet, smak og kvalitet både nasjonalt og internasjonalt.

Klima og geografi spiller på lag

Vårt kjølige klima bidrar til mindre bruk av plantevern- midler enn i varmere land. Klimaet, sammen med en spredt fordeling av husdyrbesetninger og et svært vellykket avlsarbeid basert på bærekraftige prinsipper, gjør også at innslaget av resistente bakterier hos dyr som storfe og svin er svært lavt i internasjonal sammenheng. Det gjør igjen at bruk av antibiotika og andre medisiner i matproduksjonen er minimal i Norge sammenlignet med andre land. Den relativt lave sommertemperaturen i Norge gir grønnsaker, frukt og bær en langsom vekst og modning. Da får lukt og smak lang tid til å utvikle seg og produktene blir ekstra søte og smakssterke. Dette er alle fortrinn som til sammen og hver for seg er viktige kriterier for valg og betalings- villighet blant forbrukerne.

Bionæringen: En Gründerindustri for bærekraftig produksjon

Et høyt kunnskapsnivå og høy forskningsgrad i næringen kombinert med ambisiøse mål om å redusere klimaavtrykket og miljøbelastningen fra matproduksjonen, bidrar til stadig utvikling av teknologi og nye metoder for å utnytte biomasse og restråstoffer fra landbruket.

Dette gir innovasjoner med et bredt nedslagsfelt, eksempelvis innen fôr, legemidler og helsekost, kosmetikk, biomaterialer og bioenergi, samtidig som det gir løsninger på klima- og miljøutfordringer for hele verdikjeden. Forbedrede industriprosesser bidrar også, samtidig som det gir økt kostnadseffektivitet.

Å utnytte restprodukter fra skogbruket til verdifulle råvarer for mat- og drikkenæringen har lange tradisjoner. I dag er Norge alene om å produsere smakstilsetningen vanillin fra tremasse, som leveres til hele verdensmarkedet.

Tremassen er også utgangspunkt for en rekke finkjemikalier, som eksempelvis spesialcelluloser, som kan brukes i flere sammenhenger i vår næring.

Bionæringen satser for fremtiden med utgangspunkt i helnorske restprodukter, og det er et stort potensial for at Norge kan bli en viktig internasjonal aktør innenfor ulike segmenter. EUs komité for landbruksforskning har anslått global etterspørsel etter biomasse til mat, fôr, biobaserte materialer, kjemikalier, bioenergi og biodrivstoff til om lag 12 milliarder tonn tørrstoff. Norge står i dag kun for 0,1 prosent av verdens totale biomasseuttak. Selv med en mangedobling av vår biomasseproduksjon skulle det være gode avsetningsmuligheter globalt.

Eirik Pallin - Bioco nortura hærland

Nyetablering i Hærland: Eirik Pallin er daglig leder i nykommeren Bioco. Foto: Smaalenenes Avis

Bioco og proteinhydrolyser

Felleskjøpet Agri og Nortura har gått sammen om å etablere en ny hydrolysefabrikk på Hærland. Fabrikken skal produsere hydrolysat basert på rester fra skjæreaktivitet av kylling og kalkun. Nyetableringen er et godt eksempel på satsning og store forventninger til gevinst knyttet til restprodukter i mat-, drikke- og bionæringen. Prosjektet får støtte fra Norges Forskningsråd gjennom programmene Biotek2021 og Bionær. Innovasjon Norge har også vært en sentral støttespiller.

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Forenkling og samordning av tilsyn og virkemiddelapparat

For en oppstartsbedrift er det spesielt viktig å kunne prioritere videreutvikling av forretningsidéen og arbeid med å skape seg en posisjon i markedet.

Mange opplever imidlertid at det er vanskelig å orientere seg i regelverk og ulike ordninger i virkemiddelapparatet. Det gjør at gründere må bruke mye av tiden og ressursene i bedriften på dette, på bekostning av bedriftsutvikling og vekst. Undersøkelser viser at mangel på kompetanse, økonomisk risiko og tungvinte tilskuddsordninger og søknadsprosedyrer er de største hindrene for å søke om tilskudd til forskning, utvikling, innovasjon og gründertiltak.

NHO Mat og Drikke mener at:

  • Tilskuddsordningene som gjelder for mat- og drikkenæringen må slås sammen og forenkles, samtidig som de rettes inn mot å hjelpe gründer- bedriftene gjennom oppstartsfasen til lønnsom drift.
  • Innovasjon Norge og Forskningsrådet må opprette en samordningsenhet - en fødselshjelp for gründerbedrifter. Samordningsenheten skal hjelpe gründeren med behovsdefinering, valg av tiltak, søk i forskningsresultater, søknadsprosess og hjelp til kommersialisering.
  • Mattilsynet må etablere en gründertjeneste som hjelper mat- og drikkegründere til å tilfredsstille de formelle kravene til mattrygghet, regelverk, hygiene i etableringsfasen, før forretningsmodellen og produktene kommersialiseres.
  • Det må jobbes systematisk med å samle og markedsføre tilskuddsordningene, verktøyene, mulighetene, ressursene og nettverket virkemiddel- apparatet har til rådighet.

Innovasjon Norge og Forskningsrådet har spisskompetanse på de ulike tilskuddsordningene, og hvilke krav som stilles for at bedriftene kan motta støtte og andre typer bistand. Mattilsynet skal på sin side rettlede i regelverk, og formidle informasjon og kunnskap om mattrygghet til bedriftene. Gründerbedriftene i mat- og drikkenæringen har behov for kunnskap om matsikkerhet og hygienekrav, veiledning i bruk av virkemiddelapparatet, tilgang til kapital, hjelp til blant annet søknadsskriving og tilgang til markedsanalyser og nettverk. Undersøkelser viser også at bedriftene etterlyser administrativt enkle og godt kjente ordninger når de benytter seg av virkemiddelapparatet.

Både Mattilsynet, Innovasjon Norge og Norges Forsknings- råd spiller en sentral rolle for å veilede og hjelpe gründer- bedriftene i mat- og drikkenæringen fra oppstart, over til lønnsom drift og videre vekst. Det er imidlertid et stort behov for å samordne, forenkle og tilgjengeliggjøre tjenestene fra virkemiddelapparatet og Mattilsynet overfor gründere og entreprenører.

Gründerbedriftene skal utvikle nye produkter og forret- ningsmodeller som gjør at de tjener penger og skaper arbeidsplasser. Perioden fra oppstart frem til inntekts- givende virksomhet er imidlertid tung for mange.

I denne fasen må offentlige myndigheter i større grad være kjent med og støtte opp under gründerbedriftenes behov slik at det tas treffsikre beslutninger om tilskuddsordnin- ger og annen konkret bistand.

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Tilgang på rett kompetanse for gründere og entreprenører

#205

NMBU

NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser vei og igangsatte høsten 2017 et masterprogram i bærekraftig entreprenørskap. Foto: NMBU

For gründerbedriftene i mat- og drikkenæringen er tilgang på rett kompetanse avgjørende for å kunne gjenkjenne og kommersialisere nye ideer og kunnskap.

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er spesielt viktig for å utnytte mulighetene som ligger i spesialisering, digitalisering, robotisering, og for endrings- og omstillingsevne. Det er stor konkurranse om kvalifisert arbeidskraft i næringen, og for små oppstartsbedrifter kan det være krevende å tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

NHO Mat og Drikke mener:

  • Entreprenørskap i utdanningen må kobles tettere på mat- og drikkenæringens kompetansebehov.
  • Fagskolene må styrkes og antall studieplasser dobles.
  • Det må legges til rette for grunn-, etter-, og videre- utdanning i medlemsbedriftene ved å innføre en KompetanseFUNN-ordning som gir bedriftene insentiver til å investere i utdanning og opplæring.
  • Mat- og drikkenæringen må prioriteres i Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017–2020.

Selv om utdanningsnivået for sysselsatte i mat- og drikkenæringen har vært relativt stabilt over tid, så er det en utfordring i å tiltrekke seg riktig kompetanse. Tabellen nedenfor viser at mat- og drikkenæringen, sammen med

andre industrigrener, strever med å finne nok søkere med yrkesfaglig utdanning. Denne utfordringen må adresseres, også i arbeidet med gründerskap og vekstkraft.

Entreprenørskap i utdanningen må videreutvikles som et sentralt verktøy for å legge til rette for gründervirksomhet. Personer som selv er gründere, eller som på annen måte har god kjennskap til entreprenørskap i praksis, må i større grad trekkes inn som undervisningsressurser. Kombinasjonen av entreprenørskap i utdanningen og et system for opplæring og etterutdanning gir et godt grunnlag for at gründerbedriftene i mat- og drikkenæringen får tilgang på kompetansen de trenger.

Fagskolen må være den sentrale aktøren i mat- og drikkebedriftenes tilgang på yrkesfaglig kompetanse. Hele 7 av 10 medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke forventer en økning i behovet for fagskoleutdannede frem mot 2020, men mange opplever reelle utfordringer med å få tak i riktig yrkesfaglig kompetanse. Denne kompetansen trengs for å styrke vekst og konkurransekraft i næringen. Antallet studieplasser i Fagskolen bør derfor dobles i forhold til dagens nivå.

Som svar på utfordringene med kompetansebehovet i mat- og drikkenæringen bør det innføres en ordning som belønner bedrifter som investerer i både formell og uformell kompetanse. En ny modell i tråd med SkatteFUNN-ordningen – «KompetanseFUNN» – vil kunne ivareta behovet som ligger på fagbrev, bachelor- master- og PhD-nivå, men også for etterutdanning, kursvirksomhet og annen kompetansehevende aktivitet internt og eksternt.

En tabell

Prosentvis udekket kompetansebehov i mat- og drikkenæringen, målt i NHOs kompetansebarometer 2017. Andel bedrifter som i stor grad, noen grad, i liten grad eller ikke i det hele tatt, ikke får dekket sitt kompetansebehov.

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Politikk og rammevilkår for vekst- og investeringsvilje

For å kunne satse er gründere og entreprenører avhengig av stø grunn og klare rammer for sin virksomhet.

De ytre rammene må være lave etableringshindre, velfungerende konkurranse, stabil politikk og åpne markeder. Samtidig må det føres en økonomisk politikk og næringspolitikk som er tilpasset den internasjonale konkurransesituasjonen. Det gir grunnlag for at gründeren og entreprenøren ser vekstpotensial og fremtidig lønnsom- het, som igjen stimulerer til investeringsvilje.

For konkrete beslutninger knyttet til investeringer, risiko og gründervirksomhet, er lavere næringsbeskatning og et avgiftssystem som er tilpasset formålene viktig. Et forutsigbart skatte- og avgiftssystem vil gi økt investerings- og risikovilje, og dermed økt entreprenørskap i mat- og drikkenæringen. For eksempel vil adgang til utsatt skatt være kritisk for at en oppstartsbedrift får beholde egen- kapitalen i fasen mellom etablering og inntektsgivende virksomhet.

Tall fra SSB viser at innovasjonsgraden i drikkevarenæringen vokser kraftig og er meget høy. Tabellen under viser at næringsmiddelindustrien ligger over det nasjonale gjennomsnittet for alle næringer, men ligger likevel midt på treet sammenliknet med relevante industrigrener. Dette viser at det er behov for en økonomisk politikk, næringspolitikk og konkrete rammevilkår som legger bedre til rette for risikovilje og investeringsvilje.

Mat- og drikkenæringen i Norge er en komplett verdikjede. Den er også tett integrert i europeiske og globale verdikjeder, og internasjonal handel er viktig for å få tilgang på nye ideer, investeringer, teknologier og innovasjoner. EØS- avtalen, WTO og gode frihandelsavtaler gir stabile og regelstyrte rammer for internasjonal handel. Slike handelsavtaler som også balanserer offensive og defensive hensyn, er viktig for økt entreprenørskap og vekst i næringen. Som alle bedrifter i næringen er også gründerbedriftene helt avhengige av å kunne konkurrere på norske og internasjonale markeder på likeverdige vilkår. Utenrikshandelen utgjør en stor del av norsk økonomi, også i mat- og drikkenæringen. Hele 70 prosent av varene som selges i norske dagligvarebutikker er produkter i full importkonkurranse.

#005

Tabellen viser innovasjonsgraden i industrigrener som i liket med mat- og drikkenæringen baserer seg på tydelige norske fortrinn, og som det er naturlig å sammenlikne innovasjonsgraden med.

Portrettfoto av Sverre Orm Øverland

Sverre Orm Øverland, Nøgne Ø.

Nøgne Ø

Et eksempel på tiltak som løfter frem gründerbedrifter er Stortingsvedtaket fra 2018 om avgiftsfritak for småskalabryggerier som produserer mindre en 500 000 liter øl opptil 4,7 prosent alkohol.

Vekst og entreprenørskap i mat- og drikkenæringen

Last ned rapporten i .pdf-format

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: