-Mangler konkrete tiltak

Nyhet

Publisert

I forslaget til statsbudsjett for 2022 bruker regjeringen et helt kapittel til å beskrive utfordringer knyttet til grensehandel. -I budsjettomtalen viser regjeringen at de høye norske særavgiftene er hovedårsaken til store prisforskjeller på grensehandelsutsatte produkter, men gjør ikke noe for å redusere nordmenns grensehandel, snarere tvert imot, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

I budsjettforslaget viser regjeringen til undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå som anslår at avgiftsbelagte produkter utgjorde om lag 52 prosent av grensehandelen i 2019, mens dagligvarer utgjorde nærmere 34 prosent. Gjennom budsjettomtalen er det videre klart at regjeringen selv mener at høye norske avgifter på mat, drikke, alkohol og tobakk er en viktig årsak til nordmenns høye grensehandel i Sverige. Det antydes mer generelt at økt konkurranse i dagligvaresektoren kan bidra til lavere priser og et større utvalg til forbrukerne i Norge, men dette knyttes ikke direkte opp mot hovedårsaken til grensehandel, nemlig avgiftspolitikken. 

Brubakk viser til at regjeringen helt riktig peker på at det er usikkerhet knyttet til både hva som er det det reelle volumet på grensehandelen og hvilke tiltak som vil være mest effektivt for å redusere den, samt hvilke virkninger dette vil ha for arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge. Han reagerer likevel på at regjeringen samtidig som den mener avgiftsnivået i Norge ikke må bli så høyt at det stimulerer økt grensehandel og smugling, øker avgiftsgapet til Sverige gjennom å prisjustere avgiftene på alkoholholdige drikker og å økt tobakksavgiften med fem prosent i tillegg til den generelle prisveksten.

-Omtalen av grensehandel i statsbudsjettet viser usikkerheten og kunnskapsmangel om hvordan grensehandel påvirker arbeidsplasser, verdiskaping og folkehelse i Norge. Istedenfor å legge til rette for økt grensehandel, burde regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak fra vinteren 2021 om å drøfte og foreslå tiltak for å redusere grensehandelen, fortsetter Brubakk.

Stengte grenser ga rekordomsetning
Regjeringen er i innstillingen tydelig på at perioden med stengte grenser under koronapandemien har bidratt til rekordhøy omsetning, verdiskaping og økt sysselsetting i verdikjeden for mat- og drikke. Den økte omsetningen og verdiskapingen har også bidratt til rekordhøye avgiftsinntekter fra avgiftene på mat- og drikkeprodukter. - Perioden med stengte grenser har synligjort et stort potensial for permanent vekst og nye arbeidsplasser i verdikjeden for mat- og drikke. Det kan bety at lavere avgifter på typiske grensehandelsprodukter kan reversere grensehandelen og bidra til økt produksjon, forbruk, omsetning og nye arbeidsplasser i Norge, noe som også vil gi inntekter både fra avgifter og fra inntektsskatt. Dette er inntekter og arbeidsplasser som ingen regjering kan koste på seg å aktivt velge bort, avslutter Brubakk.

 

Har du innspill eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: