Onsdag 2. september lanserte NHO Mat og Drikke en grensehandelsrapport som viser tall og beregninger for pandemi-perioden første halvdel av 2020. Lanseringen fant sted hos Askim Frukt- og Bærpresseri med TV2 tilstede. Fra venstre: Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Hovedtillitsvalgt hos Askim Frukt- og Bærpresseri, Thor Erik Nyborg. Administrerende direktør hos Askim Frukt- og Bærpresseri, Astrid Lier Rømuld. Forbundsleder i NNN, Anne Berit Anker Hansen. Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.
Mens grensen mot Sverige har vært stengt, har det vært enorm vekst i dagligvarehandelen på norsk side av grensen. I sum har statens inntekter fra salg av mat- og drikkeprodukter økt med ca 2,66 milliarder kroner første halvår 2020. Det viser beregninger NHO Mat og Drikke har gjort.
Nå forventer NHO Mat og Drikke at regjeringen vil ta et første skritt for å motvirke grensehandelen gjennom å foreslå avgiftsreduksjoner i forslaget til statsbudsjett for 2021. Hvis regjeringen ikke gjør dette, bør Stortinget vedta følgende seks tiltak for å redusere grensehandelen.
Seks tiltak for å redusere grensehandel:
1. Grundig gjennomgang av omfanget
Regjeringen må, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, gi Stortinget en grundig gjennomgang av omfanget og virkningene av grensehandelen; blant annet virkningene på folkehelse, forbrukeradferd, smugling og annen kriminalitet, transport og klima.
2. Plan for nedtrapping
Stortinget bør deretter, (etter modell fra Danmark), vedta en plan for nedtrapping av avgiftene som er de viktigste driverne av grensehandelen. En helhetlig plan vil sikre forutsigbarhet både for myndighetene og for bedriftene. Målet for en slik plan må være en harmonisering av avgiftsnivået mellom Norge og Sverige.
3. Fjerne avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade og sukkervarer
Sverige har hverken avgifter på alkoholfrie drikkevarer eller sjokolade og sukkervarer. De norske avgiftene for disse kategoriene er blant de høyeste i verden. Videre er det tvil om disse avgiftene er utformet i tråd med statsstøttereglene etter EØS-avtalen. Avgiftene på alkoholfrie drikkevare og sjokolade og sukkervarer bør derfor fjernes fra og med 1. januar 2021.
4. Redusere avgiftene på alkohol, snus og tobakk
Avgiftene på alkohol, snus og tobakk er viktige drivere for grensehandelen. Alkoholavgiftene undergravet også Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument, og det høye avgiftsnivået bidrar til omfattende smugling. Sverige har slike avgifter, men disse er klart lavere enn de norske avgiftene. Stortinget bør derfor allerede i statsbudsjettet for 2021 redusere disse avgiftene.
5. Insentivavgift for drikkevareemballasje
Stortinget bør be regjeringen komme tilbake med et forslag til en insentivavgift for drikkevareemballasje som erstatter dagens grunnavgift på engangsemballasje.
6. Automatisk prisjustering må opphøre
Dagens praksis med at de norske avgiftene automatisk prisjusteres hvert år må uansett opphøre. Siden Sverige ikke har en slik årlig prisjustering innebærer denne praksisen at avgiftsgapet mellom Norge og Sverige øker hvert eneste år.
Grensehandelen har enorme konsekvenser for norsk mat- og drikkevareindustri. Samtidig fører handelen også til at Norge taper store avgiftsinntekter.
Har fått en unik innsikt
- Stengte grenser har gitt oss unik innsikt om hvor stor og ødeleggende grensehandelen er for norske mat- og drikkeprodusenter. Hvis ikke regjeringen nå gjør noe for å redusere avgiftsnivået, velger de aktivt å gi bort verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter til Sverige, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.
Petter Haas Brubakk intervjues av TV2 i forbindelse med lanseringen av NHO Mat og Drikkes grensehandelserapport.
Norge trenger mer verdiskaping og nye arbeidsplasser
- Vi må gjøre noe med avgiftene. Landet trenger mer verdiskaping og nye arbeidsplasser. Når vi vet at en avgiftsreduksjon kan bidra til mellom 5 000 og 10 000 nye arbeidsplasser i verdikjeden for mat- og drikkeproduksjon, må politikerne bruke muligheten allerede i statsbudsjettet for 2021, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.
Fakta om grensehandel i koronaens tid
I første halvår vokste dagligvareomsetningen i grensehandelsområdet med 17,6 prosent, mens den for hele Norge vokste med 13,2 prosent i samme periode.
Før grensene ble stengt lå veksten i dagligvareomsetningen i grensehandelsområdene i snitt på rundt 2 prosent. I ukene etter at grensen stengte var veksten på langt over 20 prosent.
Når handelen på norsk side øker, øker inntektene til den norske staten
Den økte omsetningen av dagligvarer på 12 milliarder kroner første halvår 2020 gir alene økte momsinntekter på ca 1,8 milliarder kroner til staten. Omsetningsøkningene på alkoholfrie drikkevarer, tobakk og alkoholholdig drikke gir om lag 1 milliard kroner i ekstrainntekter for staten første halvår 2020. I sum har statens inntekter fra salg av mat- og drikkeprodukter økt med ca 2,66 milliarder kroner første halvår 2020.
Med grensehandelsområdene menes områder som er innenfor to timer til de store grensehandelsdestinasjonene i Sverige: Oslo, Akershus, Østfold, Søndre Hedmark, Søndre Buskerud, Vestfold og Østre Trøndelag, inkludert Trondheim by.
Det er Nielsen Norge som på oppdrag fra NHO Mat og Drikke har kartlagt omsetningen i dagligvaresektoren i den første perioden hvor grensen mot Sverige var helt stengt (uke 1- 24).
Rekordhøy avgiftsinngang i juli
Den store økningen i salg og omsetning av mat- og drikkeprodukter i Norge i 2020 bekreftes i statsregnskapet for juli 2020. En gjennomgang som NHO Mat og Drikkes har gjort, viser rekordhøye inntekter fra særavgiftene på alkoholfrie drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer, alkoholholdig drikke og tobakk. Sammenliknet mot juli måned i 2019 økte avgiftsinntektene i juli 2020 med 50,5 prosent, fra 2,36 milliarder til 3,55 milliarder kroner.
-Den kraftige inntektsøkningene skyldes at grensehandelen er falt med 99 prosent siden mars i år, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke. .
Avgiftsinntektene som øker mest i perioden er alkoholholdig drikke med 93 prosent og tobakksavgifter som økte med 80 prosent. Statsregnskapet viser også at avgiftsinntektene fra sjokolade- sukkervareavgift, alkohol, alkoholfrie drikkevarer, emballasje og tobakk fra januar til juli 2020 ligger 2,7 milliarder kroner høyere enn i perioden januar til juli i 2019, noe som tilsvarer en økning på 17 prosent. I nominelle tall økte inntektene fra 15,8 til 18,5 milliarder kroner.
