Nye tall fra SSB viser at grensehandelen fortsetter å øke. Illustrasjonsfoto. Foto: Oleg Magni from Pexels.
Grensehandelen økte med 8,3 prosent på årsbasis fra 2. kvartal 2018 til og med 1. kvartal 2019, sammenliknet med foregående firekvartalsperiode. Nordmenn grensehandlet for svimlende 16,3 milliarder kroner i denne perioden. Det er hele 1,25 milliarder kroner mer enn i forrige firekvartalsperiode.
- Dette er en sterk økning på toppen av en allerede svært høy grensehandel. Økningen bør være en tydelig melding til norske politikere og særlig dem som både ønsker å øke norske avgifter og matmomsen, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk.
Det høye norske avgiftstrykket gjør produksjon og salg av norsk mat og drikke vesentlig dyrere enn i Sverige. Det medfører en uholdbar konkurranseulempe for norske mat- og drikkeprodusenter, og virker direkte drivende på grensehandelen.
Sammenlignet med første kvartal 2018 er økningen i første kvartal 2019 på hele 18,3 prosent. Det mener Brubakk er skremmende for norsk verdiskaping:
- Økningen i særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer har i betydelig grad forsterket konkurranseulempen dramatisk for en stor del av norsk mat- og drikkenæring. Selv om økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften ble reversert i statsbudsjettet for 2019, er det nå tidskritisk å reversere også økningen i avgiften på alkoholfrie drikkevarer i statsbudsjettet for 2020 og å sørge for at vedtaket om å avvikle 350-kronersgrensen på toll- og avgiftsfri netthandel, sier Brubakk.
Både Sveriges statistiske sentralbyrå og Svensk Handel dokumenterer at det nettopp er varene med høye avgifter i Norge og ditto lavere priser i Sverige som er driverne for grensehandelen, nemlig mineralvann, alkohol, tobakk og godteri.
Det er stor internasjonal konkurranse i det norske dagligvaremarkedet, noe den svært høye økningen i grensehandelen er et klart uttrykk for. Det gir Norge et begrenset handlingsrom i avgiftspolitikken på mat og drikke.
- Nivået på handelslekkasjen til Sverige er nå så stor at det gir negative strukturelle og langsiktige virkninger for mat- og drikkenæringen i Norge, og krever rask handling fra norske myndigheter, sier Brubakk. - Det er av stor betydning at regjeringens varslede grensehandelsbarometer lanseres så raskt som mulig. Et slikt barometer vil bidra til å øke kunnskapen om årsakene, driverne og konsekvensene av grensehandelen. Det vil legge til rette for en kunnskapsbasert politikkutforming som kan snu utviklingen. Både produktavgifter og matmomsen må tilpasses mat- og drikkenæringens internasjonale konkurransesituasjon, og NHO Mat og Drikke har forventninger til at regjeringen adresserer dette i statsbudsjettet for 2020.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?