Særavgifter

Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.

Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.

Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.

Statsbudsjettet for 2017 bygger på et anslag på inntekter fra særavgifter på nærmere 19 milliarder kroner, som fordeler seg slik på de ulike avgiftsartene:

• Alkohol 13500 mill. kroner
• Alkoholfrie drikkevarer 1900 mill. kroner
• Sjokolade og sukkervarer 1385 mill. kroner
• Sukker 205 mill. kroner
• Grunnavgiften på engangsemballasje 1725 mill. kroner

Miljøavgifter

• Kartong 54 mill. kroner
• Plast 39 mill. kroner
• Metall 8 mill. kroner
• Glass 102 mill. kroner

Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.

Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.

NHO Mat og Drikke mener:

Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.

Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:

• de bidrar i mange sammenhenger ikke til å realisere formålene de i sin tid ble utformet for å nå, i enkelte tilfeller tvert imot.
• de bidrar til grensehandel, som igjen fører til tap av verdiskaping og arbeidsplasser samt tap av avgiftsinntekter.
• de bidrar til økt kriminalitet i form av smugling, som også fører til tap av verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter.

Særavgifter bør oppfylle følgende kriterier:

• De må være forutsigbare for næringslivet, og ikke svekke bedriftenes konkurranseevne.
• Avgiftene må være harmonisert med avgiftssystemet og –nivået i EU-landene, og med særlig vekt på Norges naboland.
• Avgiftene må ha en vitenskapelig og/eller faglig begrunnelse og virkning.
• Avgiftene må ha en ikke-fiskal begrunnelse.