Særavgifter
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
){kind=logo}
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.
Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.
Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.
Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.
Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.
Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.
Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:
Avgiftene på brennevin, øl og vin ble innført i hhv. 1849, 1913 og 1942.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer ble introdusert i 1924 som en avgift på kullsyreholdige drikkevarer.
Grunnavgiften på engangsemballasje ble innført i 1994, og begrunnet med miljøhensyn.
Miljøavgiftene på glass og metall, plast og kartong og papp ble innført i 2000 og skulle sørge for at bransjen sørget for størst mulig retur.
Sjokolade- og sukkervareavgiften ble innført i 1922, og ble begrunnet med at sjokolade- og sukkervarer er luksusprodukter som egnet seg godt for beskatning.
Avgiften på sukker ble innført i 1991 som et ledd i en overgang til mer indirekte beskatning.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
