En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.

Siste nytt:

  1. Grensehandel: - Gledelig tilbakegang, men ingen varig løsning

    Nordmenn grensehandlet for 1,9 milliarder kroner i 1. kvartal 2023 – Dette kan bety at norske avgiftslettelser og erfaringene fra pandemien har bidratt til å snu en utvikling med høy og økende grensehandel. Samtidig er 1,9 milliarder kroner brukt av nordmenn i Sverige, 1,9 milliarder kroner tapt i Norge. Når en viktig forklaring på tilbakegangen trolig er høy prisvekst på mat i Sverige og svak kronekurs, må dette ikke bli en sovepute for Vedum og Vestre, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

  2. Gir økt inflasjonspress i mat- og drikkenæringen

    I revidert nasjonalbudsjett for 2023 foreslår regjeringen en betydelig økning i offentlig pengebruk. NHO Mat og Drikke mener at dette vil gi økt inflasjonspress for næringslivet og fare for ytterligere svekkelse av kronekursen. Begge deler øker kostnadspresset og svekker konkurransekraften for mat- og drikkeprodusentene.

  3. Grensehandelen øker - somling koster arbeidsplasser

    Nye tall fra SSB viser at grensehandelen fortsetter å stige jevnt og trutt mot nivåene fra før pandemien. Samtidig er det lite som tyder på at regjeringen vil klare å oppfylle ambisjonene om å redusere grensehandelen fra Hurdalserklæringen. – Arbeidet går altfor sakte, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.

Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.

Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.

Statsbudsjettet for 2017 bygger på et anslag på inntekter fra særavgifter på nærmere 19 milliarder kroner, som fordeler seg slik på de ulike avgiftsartene:

  • Alkohol 13500 mill. kroner
  • Alkoholfrie drikkevarer 1900 mill. kroner
  • Sjokolade og sukkervarer 1385 mill. kroner
  • Sukker 205 mill. kroner
  • Grunnavgiften på engangsemballasje 1725 mill. kroner
Miljøavgifter
  • Kartong 54 mill. kroner
  • Plast 39 mill. kroner
  • Metall 8 mill. kroner
  • Glass 102 mill. kroner

Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.

Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.

NHO Mat og Drikke mener:

Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.

Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:

  • de bidrar i mange sammenhenger ikke til å realisere formålene de i sin tid ble utformet for å nå, i enkelte tilfeller tvert imot.
  • de bidrar til grensehandel, som igjen fører til tap av verdiskaping og arbeidsplasser samt tap av avgiftsinntekter.
  • de bidrar til økt kriminalitet i form av smugling, som også fører til tap av verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter.

Særavgifter bør oppfylle følgende kriterier:

  • De må være forutsigbare for næringslivet, og ikke svekke bedriftenes konkurranseevne.
  • Avgiftene må være harmonisert med avgiftssystemet og –nivået i EU-landene, og med særlig vekt på Norges naboland.
  • Avgiftene må ha en vitenskapelig og/eller faglig begrunnelse og virkning.
  • Avgiftene må ha en ikke-fiskal begrunnelse.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev: