Særavgifter
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
I skissen til avtale om statsbudsjett for 2019 går regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti inn for å fjerne 350-kronersgrensen for moms- og avgiftsfri netthandel, men velger å videreføre det høye avgiftsnivået for alkoholfri drikke, som de fire partiene avtalte i budsjettforliket for 2018.
Norge skal ha god råd for å si nei til 2000 nye arbeidsplasser. Vi som representerer store grupper av norske arbeidstakere og arbeidsgivere, er sikre på at samfunnet sårt trenger hvert eneste årsverk.
Her har vi samlet noen av de viktigste sakene for mat- drikke- og bionæringene i statsbudsjettet 2019. Du finner også NHO Mat og Drikkes respons på hver enkelt sak. Saken oppdateres fortløpende.
Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.
Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.
Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.
Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.
Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.
Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.
Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:
Avgiftene på brennevin, øl og vin ble innført i hhv. 1849, 1913 og 1942.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer ble introdusert i 1924 som en avgift på kullsyreholdige drikkevarer.
Grunnavgiften på engangsemballasje ble innført i 1994, og begrunnet med miljøhensyn.
Miljøavgiftene på glass og metall, plast og kartong og papp ble innført i 2000 og skulle sørge for at bransjen sørget for størst mulig retur.
Sjokolade- og sukkervareavgiften ble innført i 1922, og ble begrunnet med at sjokolade- og sukkervarer er luksusprodukter som egnet seg godt for beskatning.
Avgiften på sukker ble innført i 1991 som et ledd i en overgang til mer indirekte beskatning.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
