Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.
Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.
Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.
Statsbudsjettet for 2017 bygger på et anslag på inntekter fra særavgifter på nærmere 19 milliarder kroner, som fordeler seg slik på de ulike avgiftsartene:
- Alkohol 13500 mill. kroner
- Alkoholfrie drikkevarer 1900 mill. kroner
- Sjokolade og sukkervarer 1385 mill. kroner
- Sukker 205 mill. kroner
- Grunnavgiften på engangsemballasje 1725 mill. kroner
Miljøavgifter
- Kartong 54 mill. kroner
- Plast 39 mill. kroner
- Metall 8 mill. kroner
- Glass 102 mill. kroner
Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.
Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.
NHO Mat og Drikke mener:
Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.
Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:
- de bidrar i mange sammenhenger ikke til å realisere formålene de i sin tid ble utformet for å nå, i enkelte tilfeller tvert imot.
- de bidrar til grensehandel, som igjen fører til tap av verdiskaping og arbeidsplasser samt tap av avgiftsinntekter.
- de bidrar til økt kriminalitet i form av smugling, som også fører til tap av verdiskaping, arbeidsplasser og avgiftsinntekter.
Særavgifter bør oppfylle følgende kriterier:
- De må være forutsigbare for næringslivet, og ikke svekke bedriftenes konkurranseevne.
- Avgiftene må være harmonisert med avgiftssystemet og –nivået i EU-landene, og med særlig vekt på Norges naboland.
- Avgiftene må ha en vitenskapelig og/eller faglig begrunnelse og virkning.
- Avgiftene må ha en ikke-fiskal begrunnelse.
