Særavgifter
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
En mat- og drikkenæring som kan vokse og investere i Norge, er viktig for å kunne realisere regjeringens ambisjoner i industripolitikken.
Nye tall fra SSB viser at grensehandelen fortsetter å stige jevnt og trutt mot nivåene fra før pandemien. Samtidig er det lite som tyder på at regjeringen vil klare å oppfylle ambisjonene om å redusere grensehandelen fra Hurdalserklæringen. – Arbeidet går altfor sakte, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Få medlemsbedrifter blir direkte berørt av forslaget om grunnrenteskatt på havbruk, men NHO Mat og Drikke har likevel avgitt en høringsuttalelse: - Fremgangsmåten i saken øker risikoen ved å drive næringsvirksomhet, sier Terje Sletnes.
Grensehandelen fortsetter å øke i 2022 og nærmer seg toppnivået fra 2019. - Trenden er likevel klar, grensehandelen er i ferd med å gjøre comeback. Da hjelper det ikke at regjeringen somler, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Denne næringen er på samme måte som andre næringer, avhengig av de generelle rammevilkårene i Norge. Skatt, samferdsel, arbeidskraftkostnader og kompetanse opptar norske mat- og drikkeprodusenter på samme måte som andre bedrifter.
Særavgiftene påvirker imidlertid i stor grad mat- og drikkebedriftenes konkurransekraft og investeringsbeslutninger, og er blant de politisk rammevilkårene som betyr mest for hvordan næringen utvikler seg i Norge. Viljen til å investere i et land svekkes når særavgifter er vesentlig høyere enn det som er tilfelle i de nærmeste nabolandene og for viktigste konkurrenter.
Norske mat- og drikkeprodusenter har en betydelig kostnadsmessig konkurranseulempe i forhold til produsenter i våre naboland, og spesielt i Sverige. En vesentlig årsak til dette er utformingen av, og nivået på, de norske særavgiftene. Dette gir seg utslag i en betydelig lovlig grensehandel, og bidrar også til kriminalitet i form av smugling. Hele verdikjeden for mat og drikke i Norge påvirkes av dette.
Særavgiftene på alkohol fordeler seg med 8154 millioner kroner fra vin og brennevin, og 5350 millioner kroner fra øl.
Det beregnes merverdiavgift på avgiftene, som i Norge prisjusteres årlig.
Den årlige automatiske indekseringen av særavgiftene, må opphøre inntil det er foretatt en fullstendig gjennomgang av avgiftene, der formål, utforming og virkninger av avgiftene er vurdert i en helhetlig sammenheng.
Vi mener at særavgifter i dag har en rekke negative virkninger som ikke er forsvarlig vurdert av myndighetene:
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?