NHO Mat og Drikke

Innhold

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer belyser nøkkeltallene og utviklingen for mat-, drikke- og bionæringen i tiårsperioden fra 2008 til 2018. Konjunkturbarometeret sammenlikner utviklingen i mat-, drikke- og bionæringen med norsk industri samlet sett.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Innledning

DEN LANDBASERTE mat-, drikke- og bionæringen er Norges største fastlandsindustri med verdiskaping og sysselsetting i alle landets fylker. Mat-, drikke- og bionæringen i Norge er en komplett verdikjede med innenlands råvareproduksjon, bearbeiding, salg og distribusjon. Samtidig er det stor og økende internasjonal konkurranse i det norske mat- og drikkemarkedet. Beregninger gjort på bakgrunn av tall fra Nielsen Norge i 2018 viser at om lag 70 prosent av produktene som selges i norske dagligvarebutikker er i full internasjonal konkurranse. Mat-, drikke- og bionæringen må i tillegg forholde seg til konkurransen fra grensehandelen med Sverige som det siste tiåret har vokst med 76 prosent. 

Bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen må hele tiden styrke sin konkurransekraft og produktivitet for å holde tritt med utviklingen i markedet. Bedriftene konkurrerer på kvalitet, pris- og kostnadsnivå, innovasjonsevne, omstillingsevne og teknologiintensitet. Samtidig må de ha tilstrekkelig lønnsomhet til investeringer og produktutvikling. Norske myndigheter må gjøre sin del av jobben ved å sørge for at myndighetsbestemte rammevilkår er tilpasset den internasjonale konkurransesituasjonen. Norsk mat- og drikkeproduksjon har i denne situasjonen en rekke fortrinn, der god mattrygghet, råvarer og produkter av høy kvalitet og et kjøpesterkt hjemmemarked er positive bidrag til næringens konkurransekraft. 

NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter dekker bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen. Samtidig er tilgjengelig statistikk hos Statistisk sentralbyrå (SSB) definert ut fra landbasert og sjøbasert næringsmiddelindustri. Det finnes p.t. ikke statistikk som i tilstrekkelig grad belyser sysselsetting, produktivitet og investeringer i bionæringen og skogbruket på en måte som muliggjør en sammenlikning med næringsmiddelindustrien. Hoveddelen av konjunkturbarometeret er dermed basert på på SSBs tall som belyser mat- og drikkenæringen sammenliknet med norsk industri samlet sett. Den delen av konjunkturbarometeret som er basert på tall fra Næringslivets økonomibarometer (NØB) er basert på svar fra NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter og omfatter dermed hele mat-, drikke- og bionæringen. 

Tallgrunnlaget i konjunkturbarometeret er hentet fra SSB, og fra Næringslivets økonomibarometer som samles inn og utgis av NHO. SSB-tallene er i hovedsak hentet fra Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift og de ferskeste tallene er fra 2017, mens tallene fra Næringslivets økonomibarometer er fra 2. kvartal 2019. Konjunkturbarometeret belyser med andre ord tilstanden til mat- og drikkenæringen, og så langt det er mulig bionæringen på sentrale punkter, og sammenlikner situasjonen i næringen med norsk industri samlet slik det er definert i Statistisk sentralbyrås industristatistikk.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Oppsummering

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer viser at mat-, drikke- og bionæringen er preget av stabil sysselsetting og jevnt stigende vekst i omsetning og verdiskaping hele perioden 2008–2018. Mat-, drikke- og bionæringen står seg godt når vi sammenlikner utviklingen i sysselsetting, omsetning og verdiskaping med norsk industri samlet sett. Næringen har en mer stabil sysselsetting og har høyere vekst i verdiskapingen og omsetningen for industri som sådan, men også når vi måler pr. bedrift og pr. sysselsatt. Næringen styrker sin relative posisjon som Norges største industrigren i perioden 2008–2018.

Grensehandelen med Sverige viser en kraftig vekst og har økt med 76 prosent i perioden 2008–2018. I nominelle tall vokste grensehanden fra 8,9 milliarder kroner i 2008 til 15,7 milliarder i 2018. Av den samlede grensehandelen med utlandet er 95 prosent med Sverige. Så mye som 24 prosent av NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter opplyser at de forventer å tape markedsandeler til grensehandel, mens 25 prosent opplyser at høye avgifter på mat og drikke bidrar til redusert lønnsomhet i konkurransen fra grensehandel.

Tall fra Næringslivets økonomibarometer viser at bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen ser positivt på markedssituasjonen i 2019 og på markedsutsiktene inn mot 2020. Markedsindeksene for næringen tegner et bilde av stabile og forutsigbare markedsforhold og høy investeringsvilje fremover. Næringslivets økonomibarometer viser videre at om lag en tredjedel av mat-, drikke- og bionæringen har god kjennskap til støtteordningene i virkemiddelapparatet. Det er positivt at en så høy andel av bedriftene har denne kjennskapen, men samtidig viser undersøkelsen et klart behov for å øke kunnskapsformidlingen på dette området. 

Næringslivets økonomibarometer viser videre at 36 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har en konkret strategi for å bidra til FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene kom først i 2015, og tallet på 36 prosent er positivt. Samtidig er det klart at flere bedrifter må ta eierskap til bærekraftsmålene fremover. Næringslivets økonomibarometer viser god oppslutning om intensjonsavtalearbeidet for et sunnere kosthold. Over 40 prosent av mat-, drikke- og biobedriftene har laget en strategi for hvordan deres produkter kan utvikles og forbedres for å bidra til bedre folkehelse.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Nøkkeltall mat-, drikke- og bionæringen

Mat-, drikke- og bionæringen er Norges største landbaserte industrinæring med over 2 400 bedrifter som sysselsetter nærmere 40 000 medarbeidere. Bedriftene produserer og bearbeider kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker, meierivarer,drikkevarer, kornprodukter, bakervarer og dyrefôr. Skogbruket er en viktig del av næringen, som også omfatter bedrifter som driver tjenesteyting til verdikjeden for mat og drikke.

2419 bedrifter. 41,4 milliarder i verdiskaping. 5,2 milliarder i bruttoinvesteringer. 39879 sysselsatte. 166,7 milliarder i omsetning.

Nøkkeltall 2019

NØKKELTALLENE for den landbaserte mat-, drikke- og bionæringen viser en stabil oppadgående trend fra 2009 til 2017. Sysselsettingen ligger stabilt rundt 40 000 årsverk for hele perioden, mens antallet bedrifter, omsetning, verdiskaping og driftsresultat øker jevnt. Investeringstakten ligger stabilt på mellom tre og fire prosent av omsetningen gjennom hele perioden. Omsetningen økte fra 126,5 milliarder i 2009 til 166,7 milliarder i 2017, noe som tilsvarer en økning på 32 prosent. Verdiskapingen vokser også bra og øker med 31 prosent. Tallene viser i tillegg at omsetning, verdiskaping pr. bedrift og pr. årsverk øker gjennom perioden. Antallet bedrifter i næringen økte fra 1877 i 2009 til 2419 i 2017, som tilsvarer en vekst på 29 prosent. Nøkkeltallene viser en stabil og jevn oppadgående trend for mat-, drikke- og bionæringen. Næringen har en positiv utvikling også sammenliknet med norsk industri samlet sett.

Utvikling for hovedbransjer i næringen

NÅR TALLENE brytes ned på enkeltnæringer og sysselsetting, omsetning, verdiskaping og antall bedrifter, blir bildet mer nyansert. Tallene viser at det er et betydelig mangfold og variasjon i sammensetningen i næringen, selv om enkelte bransjer skiller seg ut med høy sysselsetting og omsetning. Fôrvarer skiller seg ut som bransjen med gjennomgående kraftigst vekst i sysselsetting, omsetning og verdiskaping gjennom hele perioden fra 2009 til 2017.

SYSSELSETTING
Bransjene kjøtt, bakeri og meieri skiller seg ut som de store sysselsetterne. Disse tre har til sammen om lag 26 700 sysselsatte i 2017. Det tilsvarer 67 prosent av næringens samlede sysselsetting. Kjøtt- bransjen har siden 2009 hatt en nedgang i antall sysselsatte på 8 prosent. Meierivarer og iskrem har økt med 11 prosent, og bakeriene har økt med 9 prosent. Bryggeriene har på sin side en nedgang på 858 sysselsatte, tilsvarende en nedgang på 22 prosent. Fôrvarer har en sysselsettingsvekst på 652 årsverk, eller 27 prosent siden 2009.

Tall i tusen

OMSETNING
De fleste hovedbransjene kan vise til vekst i omsetningen siden 2009, men veksten er ulikt fordelt. Kjøttbransjen er størst med en omsetning på 45,5 milliarder kroner i 2017, fulgt av fôrvarer på 34,2 milliarder, mens meieriprodukter og drikkevarer ligger omtrent likt med omsetning på mellom 22,3 og 23,7 milliarder kroner. Omsetning av fôrvarer har økt kraftig siden 2009, og har hatt en omsetningsvekst på over 109 prosent, mens omsetning av drikkevarer har økt med 30 prosent, og kjøttvarer har økt med 20 prosent. Meieriprodukter og iskrem derimot har en mer beskjeden utvikling og har kun vokst med 10 prosent mellom 2009 og 2017. Disse fire bransjene omsetter for tilsammen 125,7 milliarder kroner i 2017, noe som er 75 prosent av den samlede omsetningen i næringen. Det er den kraftige veksten i omsetning av fôrvarer og til dels veksten i omsetning av drikkevarer som holder omsetningsveksten høy for hele næringen.

 

Kjøttbransjen er størst med en omsetning på 45,5 milliarder kroner i 2017.

VERDISKAPING FORDELT PÅ BRANSJER I MAT-, DRIKKE- OG BIONÆRINGEN
Verdiskapingen i mat-, drikke- og bionæringen, målt i markedspris, økte fra 31,5 milliarder kroner i 2009 til 41,4 milliarder kroner i 2017. Det gir en økning på 31 prosent for perioden. Alle hovedbransjer i mat-, drikke- og bionæringen, med unntak av produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer, øker verdiskapingen. De tre største hovedbransjene målt i verdiskaping er bryggeriene, kjøttbransjen samt meieriprodukter og iskrem. Disse tre har til sammen 26,4 milliarder kroner i verdiskaping i 2017, noe som tilsvarer 64 prosent av den samlede verdiskapingen i næringen. Veksten i verdiskaping er kraftigst for fôrvarer som vokser med 92 prosent, og meierivarer og iskrem som vokser med 88 prosent.

 

BEDRIFTSSTRUKTUR 2009–2017
Bakeriene, fulgt av kjøtt og andre næringsmidler, er de tre største gruppene i antall bedrifter. Disse bransjene utgjør til sammen 1567 bedrifter eller 68 prosent av antallet bedrifter i næringen. Særlig bakeriene skiller seg ut som en bransje preget av mange små bedrifter. Gjennomsnittlig omsetning for bakeriene er om lag 13 millioner kroner i 2016, mens gjennomsnittlig omsetning i fôrvarebedriftene er 224 millioner. Kjøttbransjen ligger på 110 millioner, mens meieribransjen og iskrem ligger på 146 millioner kroner i gjennomsnittlig omsetning pr. bedrift.

Mat-, drikke- og bionæringen består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Diagrammet nedenfor viser at hele 69 prosent av bedriftene har færre en 20 sysselsatte. Selv om andelen er lav, viser tallene at det også er store bedrifter i denne næringen. Over 100 mat-, drikke- og biobedrifter har 100 eller flere ansatte, og 20 bedrifter har over 250 ansatte.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Industrisammenlikning

Mat-, drikke- og bionæringen står seg godt i sammenlikning med norsk industri samlet sett. Næringen har en mer stabil sysselsetting og har høyere vekst i verdiskapingen og omsetningen enn norsk industri samlet. Næringen styrker sin relative posisjon som Norges største industrigren i perioden 2008–2018.

Mat-, drikke- og bionæringen sammenliknet med norsk industri totalt

MAT-, DRIKKE- OG BIONÆRINGEN er Norges største fastlandsindustri målt i sysselsetting, omsetning og verdiskaping sammenliknet med øvrige industrigrener. Tall fra SSB viser at mat-, drikke- og bionæringen har en positiv utvikling i sysselsetting, omsetning og verdiskaping sammenliknet med norsk industri som helhet, og har styrket sin posisjon som Norges største industrigren i perioden mellom 2009 og 2017. Mat-, drikke- og bionæringen inngår i denne sammenlikningen i tallgrunnlaget for norsk industri samlet sett.

 

 

Gjennomsnittlig omsetning pr. sysselsatt er også høyere i mat-, drikke- og bionæringen enn i norsk industri samlet gjennom hele perioden 2009 til 2017. Omsetningen pr. sysselsatt ligger forholdsvis jevnt fra 2010 til 2014 når vi sammenlikner mat-, drikke- og bionæringen og norsk industri samlet, men differansen øker i mat-, drikke- og bionæringens favør i 2015 og 2017. Omsetningen pr. sysselsatt ligger 500 000 kroner høyere i mat-, drikke- og bionæringen i 2017 sammenliknet med norsk industri samlet. Veksten i omsetning pr. sysselsatt i mat-, drikke- og bionæringen ligger på 31 prosent fra 2009 til 2017, mens den for norsk industri samlet sett ligger på 28 prosent.

VERDISKAPING
Verdiskapingen i mat-, drikke- og bionæringen målt i markedspris økte fra 31,6 milliarder kroner i 2009 til 41,4 milliarder i 2017, noe som tilsvarer en vekst på 31 prosent. Verdiskapingen falt fra 2011 til 2012, men tok seg opp fra 2013 til 2017 og viser en forholdsvis stabil utvikling i hele perioden. Norsk industri samlet sett har en svakere utvikling i verdiskapingen i samme periode, fra 172,6 milliarder kroner i 2009 til 209,3 milliarder i 2017 som tilsvarer en vekst på 21 prosent. Mat-, drikke- og bionæringens andel av norsk industris samlede verdiskaping økte fra 18,3 prosent i 2009 til 20,5 prosent i 2017.

 

Verdiskapingen i bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen ligger høyere enn i norsk industri samlet. Gjennomsnittlig verdiskaping steg fra 16,8 millioner i 2009 til 17,1 millioner i 2017. Høyest var nivået
i 2010 med gjennomsnittlig verdiskaping på 18,6 millioner kroner pr. bedrift. Verdiskapingen pr. bedrift i norsk industri samlet sett lå vesentlig lavere gjennom hele perioden, men vokste raskere, fra 9,2 millioner pr. bedrift i 2009 til 10,7 millioner pr. bedrift i 2016. Verdiskaping pr. bedrift vokste med 4 prosent i mat-, drikke- og bionæringen, mens den steg med 16 prosent i norsk industri totalt. Verdiskapingen pr. sysselsatt i mat-, drikke- og bionæringen viser en jevn stigning gjennom hele perioden og økte fra 790 000 til 1,04 millioner pr. sysselsatt, noe som tilsvarer en vekst på 32 prosent. Verdiskapingen pr. sysselsatt i norsk industri samlet sett økte fra 720 000 til 900 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 25 prosent.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Markedssituasjon

Næringslivets økonomibarometer (NØB) belyser mat-, drikke- og bionæringens forventninger til markedsutsikter, salgspriser, investeringer og sysselsetting fremover, og gir gode indikasjoner på bedriftenes forventninger og tilpasning til konjunkturene og den økonomiske situasjonen.

Markedssituasjonen for NHO Mat og Drikkes medlemsbedrifter

TALLENE for Næringslivets økonomibarometer (NØB) representerer til forskjell fra SSB-tallene, hele bredden av medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke. Det er naturlig å sammenlikne markedssituasjonen i mat-, drikke- og bionæringen med prosessindustrien, og med gjennomsnittet av NHOs medlemsbedrifter. Markedsindeksene for mat-, drikke- og bionæringen tegner et overordnet bilde av en næring med relativt stabile og forutsigbare markedsforhold. Samtidig er det klare indikasjoner på moderat lavere forventninger til salgspriser og sysselsetting fremover. Imidlertid er investeringsviljen høy, noe som tegner positivt for fremtidig konkurransekraft og verdiskaping.

MARKEDSINDEKS 2019
Bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen ser positivt på både markedssituasjonen i 2019 og markedsutsiktene frem mot 2020. Siden 2010 har bedriftene jevnt over sett mer positivt på den aktuelle markedssituasjonen enn på markedsutsiktene fremover, og forskjellen på de to variablene øker etter 2014. Både markedssituasjonen nå og markedsutsiktene fremover faller markant i første halvdel av 2018, noe som sammenfaller med de kraftige økningene i sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. For hele perioden viser tallene en forholdsvis stabil langsiktig utvikling. Vurderingen av markedssituasjonen og markedsutsiktene det siste året er mer positiv i siste kvartal 2018 og første kvartal 2019.

 

MARKEDSSITUASJONEN 2019
Mat-, drikke- og biobedriftene har en positiv oppfatning av markedssituasjonen i 2019. Næringen har over tid en jevnere og mer stabil oppfatning av markedssituasjonen enn prosessindustrien og gjennomsnittet for NHOs medlemsbedrifter, som preges av større sykliske svingninger. Alle tre kategoriene har en moderat oppgang i perioden sett under ett.

MARKEDSUTSIKTER 6–12 MÅNEDER FREMOVER
Bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har positive forventninger til markedsutsiktene fremover mot 2020. Det er en markant vekst i forventningene fra tredje kvartal 2018, og de økte forventningene har fortsatt inn i 2019. Når vi ser på mar- kedsutsiktene siden 2010, så forventer mat-, drikke- og bionæringen jevnt over en mer stabil situasjon fremover enn bedriftene i prosessindustrien og gjennomsnittet av NHOs medlemsbedrifter. Den langsiktige tiårstrenden har imidlertid en moderat svakere utvikling for mat-, drikke- og biobedriftene enn for de andre to.

FORVENTNINGER TIL SALGSPRISER 6–12 MÅNEDER FREMOVER
Mat-, drikke- og bionæringen har positive forventninger til økte salgspriser frem mot 2020, men den langsiktige trenden siden 2010 er moderat nedadgående. Forventningene til salgspriser i mat-, drikke- og bionæringen preges mer av kortsiktige svingninger enn i prosessindustrien og gjennomsnittet for NHOs medlemsbedrifter. Forventningene til salgspriser har siden 2015 tatt seg gradvis opp i både prosessindustrien og for gjennomsnittet av NHOs medlemsbedrifter. Mat-, drikke- og bionæringen har en moderat nedgang i forventningene til salgspriser perioden sett under ett.

 

INVESTERINGER NESTE 6–12 MÅNEDER
Mat-, drikke- og bionæringen har positive forventninger til økte investeringer frem mot 2020, og optimismen har tatt seg kraftig opp fra 2018. Det er til dels store kortsiktige svingninger i vurderingene av fremtidige investeringer i alle tre variablene, men mat-, drikke- og biobedriftene har i hele tiårsperioden jevnt over mer positive forventninger til økte investeringer enn bedriftene i prosessindustrien og gjennomsnittet for NHO. Både prosessindustrien og snittet for medlemmene i NHO viser en langsiktig oppadgående trend fra medio 2015 og fremover.

FORVENTNINGER TIL SYSSELSETTING 6–12 MÅNEDER FREMOVER
Mat-, drikke- og bionæringen har til dels positive forventninger til økt sysselsetting frem mot 2020. Utsiktene til økt sysselsetting har falt moderat siden 2010 for perioden sett under ett, med en markert nedgang mellom 2011 og 2015. Sysselsettingsforventningene har tatt seg opp siden da og økte markant fra 2018 til 2019, for siden å flate litt ut. Samtidig viser SSBs tall at sysselsettingen har vært stabil i næringen over hele perioden, med kun små svingninger rundt 40 000 sysselsatte. Utsiktene til sysselsetting i prosessindustrien og i gjennomsnittet av medlemsbedriftene i NHO følger andre sykliske svingninger, men er jevnt over mer positive enn for mat-, drikke- og bionæringen.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Grensehandel

Grensehandelen er en betydelig konkurranseutfordring for mat-, drikke- og bionæringen, med tap av markedsandeler og inntekter. Driveren for grensehandel er lavere priser på mat og drikke i Sverige enn i Norge. Hovedårsaken til at prisene er høyere i Norge er de høye norske produktavgiftene på mat og drikke samt høyere merverdiavgift i Norge enn i Sverige.

GRENSEHANDELEN med utlandet økte med hele 76 prosent fra 2008 til 2018 ifølge SSB. Av den samlede grensehandelen i 2018 var over 95 prosent med Sverige, noe som er en økning på 89 prosent fra 2008. I nominelle tall vokste grensehandelen fra 8,9 milliarder kroner i 2008 til 15,7 milliarder kroner i 2018. Antallet dagsturer til Sverige for å handle økte også kraftig fra 5,8 millioner turer i 2008 til 8,4 millioner turer i 2018. Gjennomsnittlig handlebeløp pr. grensehandelstur økte fra 1500 kroner i 2008 til 1870 kroner i 2018. Figuren nedenfor viser utviklingen i grensehandelen mellom 2008 og 2018, både i nominelle tall og i antall handleturer.

GRENSEHANDEL FORDELT PÅ NORSKE REGIONER
Grensehandelen med Sverige er naturlig nok dominert av regionene i Norge med kortest kjøreavstand til Sverige. I volum sto de tre regionene Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, og Sør-Østlandet for til sammen 80 prosent av grensehandelen med Sverige i 2018. Dette tallet er om lag uforandret fra 2008 da de tre regionene sto for 82 prosent av grensehandelen. Grensehandelen i Trøndelag vokste på sin side med hele 356 prosent, fra 226 millioner kroner til 1031 millioner kroner mellom 2008 og 2018. Grensehandelen vokser i hele Norge, og selv om grensehandelen domineres av områdene nærmest Sverige, er det betydelige volum i alle regioner.

GRENSEHANDEL FORDELT PÅ HANDLESTEDER
De dominerende handelsstedene for grensehandel ligger alle sammen i Sverige, henholdsvis Strømstad, Töcksfors og Charlottenberg. Disse tre står for til sammen 80 prosent av all norsk grensehandel, mens Sverige forøvrig utgjør 15 prosent. Andre land utgjør kun fem prosent av den totale grensehandelen. Strømstad er uten sammenlikning det største grensehandelsstedet med 55 prosent av den samlede grensehandelsomsetningen i 2018. Det er en øking på 49 prosent fra 2008. Sveriges andel av den samlede grensehandelen øker fra 89 til 95 prosent i perioden fra 2008 til 2018.

 

GRENSEHANDELENS BETYDNING I NORGE
Den kraftige veksten i grensehandel det siste tiåret har bidratt til at den norske mat-, drikke- og bionæringen mister omsetning, inntekter og markedsandeler til konkurrentene over grensen. Hele 24 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen opplyser til NHO og Næringslivets økonomibarometer våren 2019 at de forventer tapte markedsandeler til grensehandelen de neste to årene, mens 25 prosent opplyser at høye produktavgifter på mat- og drikkeprodukter har bidratt til redusert lønnsomhet i møte med konkurransen fra grensehandelen.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer

Vekst og entreprenørskap og samarbeidet med virkemiddelapparatet

Mattilsynet, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd spiller en sentral rolle med å legge til rette for vekst, entreprenørskap og oppskalering av nyetableringer til industriell produksjon i mat-, drikke- og bionæringen. For å bidra til dette på best mulig måte må tjenestene fra Mattilsynet og virkemiddelapparatet samordnes og forenkles, og formidlingsarbeidet overfor bedriftene styrkes.

NHO Mat og Drikke ønsker å kartlegge utviklingen i samarbeidet på dette området, og undersøkelser via Næringslivets økonomibarometer i 2019 viser at kun om lag 30 prosent av bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen har god kjennskap til ordningene i virkemiddelapparatet, mens 70 prosent svarer at de ikke har denne kunnskapen. Det er positivt at nærmere en tredjedel av bedriftene sier de har god oversikt over virkemiddelapparatet.
Samtidig viser undersøkelsen at det er konkrete behov for behovsdefinering og kunnskapsformidling i dialogen mellom bedriftene i mat-, drikke- og bionæringen, og aktørene i virkemiddelapparatet.

NHO Mat og Drikke kom i 2018 med tre klare politikkanbefalinger til myndighetene for å bidra til vekst og entreprenørskap:

  1. Forenkling og sammenslåing av tilskuddsordninger.
  2. Samordning mellom virkemiddelapparatet og Mattilsynet for å koble sammen vekstbedriftenes behovsdefinering med de formelle kravene til matsikkerhet når nye forretningsmodeller og produkter skal lanseres.
  3. Systematisk arbeid med å samle og markedsføre tilskuddsordningene, verktøyene, mulighetene, ressursene og nettverkene virkemiddelapparatet har til rådighet.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

FNs bærekraftsmål vil ha stor betydning for rammevilkårene til mat-, drikke- og bionæringen

Mat-, drikke- og bionæringen har en sentral rolle i å bidra til oppfyllelse og leveranse på FNs bærekraftsmål som kom i 2015. Først og fremst fordi trygg, effektiv og klimavennlig mat- og drikkeproduksjon er en målsetting i seg selv i bærekraftsmålene.

BÆREKRAFTSMÅLENE blir stadig viktigere i utforming av politikk og rammevilkår for næringen samtidig som forbrukerne selv i større grad etterspør mat- og drikkeprodukter produsert etter bærekraftige prinsipper. I dette perspektivet må mat-, drikke- og bionæringen bidra til å nå bærekraftsmålene samtidig som næringen og bedriftene ivaretar og utvikler sin konkurransekraft og lønnsomhet.

NHO Mat og Drikkes undersøkelser innhentet via Næringslivets økonomibarometer i 2019 viser at nærmere 40 prosent av bedriftene i næringen har en strategi for å bidra til FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er kun fire år gamle. Da er det positivt at en så stor andel av mat-, drikke- og biobedriftene har et strategisk forhold til målsettingene. Samtidig viser tallene et konkret behov for å få flere bedrifter til å ta eierskap til bærekraftsmålene i sine strategier fremover.

NHO Mat og Drikkes konjunkturbarometer 2019

Kosthold og folkehelse

Et sunt og variert kosthold er blant de viktigste bidragene for å forebygge sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Mat-, drikke- og bionæringen samarbeider derfor systematisk med Helse- og omsorgsdepartementet og andre myndigheter om tiltak som bidrar til å øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes anbefalinger.

INTENSJONSAVTALEN om tilrettelegging for et sunnere kosthold ble inngått i desember 2016. Samarbeidet mellom næringen og myndighetene skal bidra til å gjøre det enklere for forbrukeren å ta sunnere valg og bidra til at de nasjonale målene for folkehelsepolitikken nås. Det er satt konkrete måltall for reduksjon i inntaket av salt, sukker og mettet fett i befolkningen, samt å øke inntaket av frukt, grønt, grove kornvarer, fisk og sjømat innen 2021. Næringslivets økonomibarometer 2019 viser at det er god oppslutning om arbeidet med å nå målene i intensjonsavtalen. Over 40 prosent av mat-, drikke- og biobedriftene har utarbeidet en strategi for hvordan deres produkter kan utvikles og forbedres for å nå målene i intensjonsavtalen og bidra til bedre folkehelse i befolkningen.

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: