Etter anbefaling fra OECD har regjeringen i samarbeid med arbeidslivets parter laget en nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Arbeidet startet i 2015 og strategien ble lagt frem 3. februar i år. Norge har dermed for første gang fått en omforent, Nasjonal kompetansepolitisk strategi.
Strategien, som er signert av de største arbeidslivspartene og myndighetene, har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, sikrer en effektiv og god offentlig sektor, og bidrar til at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.
Vil styrke og videreutvikle digital kompetanse
Med mål om å utnytte den teknologiske utviklingen og sikre nødvendig omstilling, er strategipartene enige om å styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken.
- Dette er helt i tråd med NHO Mat og Drikkes kompetansepolitiske prioriteringer. Styrket digital kompetanse i bedriftene vil være en forutsetning for å kunne utløse potensialet for vekst og nyskaping som ligger i digitalisering, sier Brubakk.
Samtlige av bransjene i mat-, drikke- og bionæringen har en raskt økende grad av digitalisering og automatisering av produksjonen. Dette bidrar til færre manuelle arbeidsoppgaver, mens nye oppgaver kommer til. Som følge av dette melder medlemsbedriftene stadig oftere inn behovet for mer digital og teknisk kompetanse hos medarbeiderne. Dette kompetansegapet kan tettes gjennom rekruttering av ansatte med ønsket kompetanse og ved å gi ansatte tilbud om kompetanseutvikling.
Fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud med kvalitet og relevans
Etter- og videreutdanningsmarkedet er avhengig av at både tilbuds- og etterspørselssiden fungerer godt. Utvikling av etter- og videreutdanningstilbud er en viktig oppgave for fagskoler, universiteter og høyskoler. NHO Mat og Drikke har lenge ment at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsliv på ulike fagfelt og sektorer bør styrkes og ses i lys av regionale nærings- og kompetansestrategier og regionale partnerskap.
- Derfor er det gledelig at den nye strategien fremhever behovet for å videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningene mer relevante og gi bedriftene bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i alle regioner, sier Brubakk.
Mange virksomheter har få ressurser til å definere egne kompetansebehov og til å arbeide systematisk med kompetanseutvikling av de ansatte. Derfor ligger det også et utviklingspotensial i å etablere eller styrke samarbeid om kompetanseutvikling på tvers av bedrifter, for eksempel i klynger og andre næringsmiljøer.
Styrke yrkesfaglige utdanninger og karrieremuligheter
Strategien løfter også frem en styrking og utvikling av de yrkesfaglige utdanningene. Arbeidslivet er avhengig av tilgang på kvalifiserte fagarbeidere. For å kunne rekruttere nok fagarbeidere og fagskolekandidater er det avgjørende at flere fullfører videregående opplæring med fag- eller svennebrev. Det forutsetter blant annet en økt tilgang på læreplasser, og en overgang fra de store skolereformer til en mer kontinuerlig justering av læreplaner og yrkesfagenes innhold. For NHO Mat og Drikke er fagutdanningen et prioritert område. Åtte av ti av medlemsbedriftene uttrykker et stort behov for faglært arbeidskraft.
- Når strategien peker på behovet for å videreutvikle og synliggjøre alternative opplæringsløp, gjøre yrkesfaglige utdanninger mer attraktive, og utvikle gode overganger mellom fag- og yrkesopplæring og andre utdanningsløp, er dette helt i tråd med NHO Mat og Drikkes prioriteringer, avslutter Brubakk.
Strategien, som gjelder for perioden 2017-2021, ble fredag signert av statsminister Erna Solberg, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet. Partene forplikter seg til å jobbe for å nå de overordnede målene.
– Strategien er bare begynnelsen, og det er nå jobben for å nå målene begynner. Vi må ha strategien med oss i det daglige arbeidet. Det skal regjeringen ha, og det vet jeg at de andre strategipartene også vil, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under lanseringen.
Strategien inneholder en rekke organisatoriske grep som skal bidra til mer samordning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, blant annet etablering av et kompetansebehovsutvalg (KBU). Med utgangspunkt i dette er strategipartene enig om å videreutvikle samarbeidet og samordningen i kompetansepolitikken. Strategien vil følges opp gjennom et kompetansepolitisk råd.
I Nasjonal kompetansepolitisk strategi er partene enige om å:
- Bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode valg
- Arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet
- Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet
