Bransjeprogrammet kan blant annet være med på å dekke nettbaserte tilbud innenfor automasjonsteknikk, automasjon, produksjons- og prosessteknikk. Foto: Adobe Stock Foto
NNN, NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge har blitt tildelt rundt 15 millioner kroner i midler av regjeringen til et eget bransjeprogram til kompetanseheving av ansatte i mat- og drikkevareindustrien.
Pengene tildeles via Kompetanse Norge og er en del av Kompetansereformen "Lære hele livet". Dette er først og fremst et to-årig bransjeprogram, men på grunn av den vanskelige situasjonen vi er i for øyeblikket med koronakrisen, vil programmet også fungere som en tiltakspakke for å gi permitterte arbeidere mulighet til å delta i etter- og videreutdanning mens de går på dagpenger; noe de nå har anledning til. Ordningen for permitterte arbeidere vil i første omgang gjelde frem til 1. september.
Hovedmålgruppen er ufaglærte og fagarbeidere, men de med høyere utdanning kan også delta. Arbeidsledige og permitterte er en viktig målgruppe. Tilbudene kan være på videregående skole nivå, fagskolenivå eller UH-nivå. Det kan også være ikke-formelle kurs. Tilbudene må kunne komme i gang raskt og må kunne gjennomføres digitalt.
- Det er svært gledelig at matindustrien nå har fått sitt eget bransjeprogram, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk. Samtidig tar vi inn over oss at bransjeprogrammet kommer akkurat nå grunnet den alvorlige situasjonen mange bedrifter er i. Nå skal vi raskt komme i gang med kompetanseheving hos de bedriftene som har særlig behov for det, og i samarbeid med bransjene utvikle skreddersydde utdanningstilbud som kan tilbys på noe lenger tidshorisont, avslutter han.
Administrerende direktør i Sjømat Norge og forbundsleder i NNN er også enige i at dette er godt tiltak.
- Det er positivt at regjeringen raskt har kommet med slike bidrag i en tid som gir et tøft arbeidsmarked. Våre ambisjoner fremover er å skape nye arbeidsplasser i sjømatnæringen. Da trenger vi slike kompetanseprogram for å flytte arbeidskraft fra næringer med økt ledighet og over til matnæringene, sier administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark.
- En høyt automatisert matindustri krever et betydelig kompetanseløft hos mange av dagens ansatte. Midlene i dette bransjeprogrammet gir oss en unik mulighet til å få på plass målretta opplæringstiltak, i første omgang særlig der hvor ansatte er permittert, sier Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, (NNN).
Sjømat Norge, NNN og NHO Mat og Drikke har allerede et felles to-årig kompetanseprosjekt, Matindustrien 4.0. Det arbeides nå for å bruke dette prosjektet som navet i bransjeprogrammet. Fordelen med å bruke Matindustrien 4.0 er at man både har etablert et samarbeid mellom partene med arbeidsgruppe og styringsgruppe, og har en prosjektleder på plass som kan bidra i å fasilitere kompetansetiltakene og gjøre de kjent i bedriftene.
Det er arbeidslivets parter som skal fortelle hvilke kompetansebehov bedriftene og ansatte har, og gjennom tidligere partssamarbeid i blå og grønn matindustri kjenner vi allerede til en del kompetansebehov bedriftene og de ansatte trenger. Partene skal nå sammen med skoler og andre utdanningstilbydere skreddersy utdanninger og kurs som bedriftene og de ansatte raskt kan ta i bruk; forhåpentligvis allerede i slutten av mai. Det er viktig at bedriftene nå melder inn hva de ønsker vi skal legge til rette for av kompetansehevende tiltak, og hva som må på plass først. Innspillene kan sendes til prosjektleder for Matindustrien 4.0, Lars Lindland. Kontaktdata finner du nederst i saken.
Bransjeprogrammet er et trepartssamarbeid mellom regjeringen og arbeidslivets parter, i dette tilfellet. Målet med bransjeprogrammet er at ansatte i bransjer og sektorer med særlig behov, får nødvendig kompetanse for å mestre omstilling, og blir stående i arbeid. Programmet skal bidra til å øke deltakelsen i etter- og videreutdanning, særlig blant ansatte uten fagutdanning og blant fagarbeidere. Regjeringen stiller med penger til utvikling og igangsetting. Bedriftene og den enkelte arbeidstager må være villige til å bruke arbeidstid og fritid på kompetansehevingen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
