NHO Mat og Drikke

Innhold

Utvalg foreslår rett til videregående opplæring

Nyhet, Utdanningspolitikk

Publisert

Rødt eple på toppen av en stabel med bøker

Opplæringslovutvalget fikk i oppgave å utrede og vurdere behovet for regulering av grunnopplæringens område. Nå har de levert sin utredning. Foto: Element5 Digital, Unsplash

13. desember overleverte Opplæringslovutvalget sin utredning til kunnskapsministeren hvor de blant annet foreslår en utvidet rett til videregående opplæring og et nytt, 11. skoleår for de som har ikke har bestått vitnemål fra grunnskolen.

Opplæringslovutvalget ble oppnevnt 22. september 2017 og leverte sin NOU 2019:23 "Ny Opplæringslov" til Kunnskapsdepartementet 13. desember 2019.

Opplæringslovutvalget fikk i oppgave å utrede og vurdere behovet for regulering av grunnopplæringens område. Utredningen viser at dagens opplæringslov med forskrifter på mange måter er et velfungerende regelverk, men at det også er utfordringer med dagens regelverk. Utvalget forslår en ny opplæringslov, som er ment å erstatte dagens opplæringslov.

Ellevte skoleår i videregående skole

I lovforslaget vil utvalget blant annet innføre en rett til ett år med ekstra grunnskoleopplæring ved en videregående skole for de ungdommene som avslutter grunnskoleopplæringen uten å ha tilstrekkelig med opplæring til å få vitnemål.

- Det er kommunene som har ansvaret for grunnskoleutdanningen, og det er interessant at lovutvalget i sitt forslag overfører ansvaret for å gi elevene en mulighet til å fullføre grunnskolen til fylkeskommunen og de videregående skolene, sier spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke. Dette vil kreve et tettere samarbeid mellom forvaltningsnivåene, noe NHO Mat og Drikke har påpekt behovet for lenge, sier han.

Utvidet rett til videregående opplæring

Utvalget foreslår også å innføre en rett til videregående opplæring for dem som har «brukt opp» ungdomsretten til videregående opplæring, men som ikke har oppnådd studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen planlagt sluttkompetanse. Utvalget mener det bør lønne seg å prøve å fullføre den videregående opplæringen, ikke avbryte, selv om man står i fare for å stryke. Ungdommer som ikke består alle fag, bør få en ny sjanse til å oppnå studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen planlagt sluttkompetanse.

- Et meget godt forslag, sier Lynghaug. Vi har både kjempet for å fjerne skillet mellom ungdomsretten og voksenretten, og det urimelige i at elever som har begynt på studiespesialiserende men underveis ser at de heller ønsker en yrkesfaglig utdanning, ikke har hatt rett til skoleplass samtidig som arbeidslivet roper etter fagarbeidere. Målet må jo være at flest mulig kan fullføre en utdanning som kan gi dem arbeid og et godt liv, sier han.

Vil følge opp arbeidet videre

NHO Mat og Drikke vil følge opp den videre behandlingen av lovforslaget.

- Vi merker oss at forslaget til ny lovtekst for det som i dag ligger i kapittel 3 og 4, altså videregående opplæring og opplæring i bedrift, er sterkt forkortet og endret. Blant annet er ikke opplæringskontorene omtalt som opplæringsbedrifter, noe som kan få betydning for kanaliseringen av læretilskuddet. Yrkesopplæringsnemndenes rolle er tilsynelatende sterkt begrenset i den nye, vesentlig kortere lovteksten. Det vil komme en ny forskrift til en eventuell ny opplæringslov, men det er all grunn til å følge dette lovforslaget nøye, avslutter Lynghaug.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: