NHO Mat og Drikke

Innhold

Partssamarbeid om kompetanse er nøkkelen til suksess

Nyhet, Utdanningspolitikk

Publisert

Lars Lindland åpner kickoff av matindustrien 4.0

Lars Lindland, prosjektleder for Matindustrien 4.0, på Kick-Off for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling i prosjektet Matindustrien 4.0. Foto: Jan Erik Østlie

Partssamarbeid om kompetanse skal gjøre ansatte i bedriftene bedre i stand til å ta i bruk ny teknologi. NHO Mat og Drikke, Sjømat Norge og NNN samlet 25. og 26. mars 19 bedrifter fra blå og grønn sektor i matindustrien til et Kick-Off for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling.

- Matindustrien 4.0 er et to-årig kompetanseprosjekt hvor bedriftene gjennom partssamarbeid, nettverksbygging og digitale møteplasser skal etablere arbeidsmetoder og tilegne seg kunnskap om å ta i bruk digitalisering og automatisering i matindustrien, sier prosjektleder Lars Lindland. Han har selv bakgrunn fra matindustrien, og har de siste årene arbeidet med utdanningsprosjekter i Oslo Kommune.

Merverdi gjennom samarbeid på tvers av bedrifter og bransjer

På samlingen nå i mars presenterte samtlige bedrifter sine planer for hva de ønsker å arbeide med i prosjektperioden. Mange bedrifter hadde sammenfallende utfordringer og mål for sine interne prosjekter, og ønsket å utveksle erfaringer og lære av hverandre.

- Det er mange bedrifter som allerede i dag er godt i gang med kompetanseutvikling og har tatt i bruk ny teknologi, sier Lars Lindland. Noen av disse kunne, og ville sikkert, ha løst kompetanseutfordringene på egenhånd. Men de innser at det er en merverdi i å samarbeide med andre bedrifter, kanskje særlig fra andre næringer og bransjer. Nettopp dette får de mulighet til gjennom Matindustrien 4.0, hvor nettverksbygging og erfaringsutveksling står sentralt.

Kompetanse- og organisasjonsutvikling går hånd i hånd

Industriell produksjon er inne i et skifte. Ny teknologi og utstyr blir billigere for hvert år og lettere tilgjengelig. I norsk matindustri, både den landbaserte og i sjømatindustrien, investeres det i moderne produksjonsutstyr. Dette krever påfyll av kompetanse eller kanskje helt ny kompetanse hos operatørene i bedriftene. I tillegg peker mange av bedriftene i prosjektet på behovet for å utvikle organisasjonsstrukturen. 

Den største utfordringen for bedriftene med tanke på livslang læring er nok knyttet til å utvikle de digitalt komplementære ferdighetene i organisasjonen, sier spesialrådgiver Espen Lynghaug i NHO Mat og Drikke. Fordi etterspørsel etter evne til å planlegge og tilpasse seg blir større i takt med økt IKT-intensitet på arbeidsplassen. I tillegg til kompetanseheving, handler det også om organisering av arbeidet, og i ytterste konsekvens endrede lederstrukturer.
Mer horisontale organisasjonsformer som er muliggjort ved økt bruk av IKT på arbeidsplassen krever mer samarbeid og mindre ovenfra-og-ned-ledelse, sier Lynghaug.

Har gode grunnleggende digitale ferdigheter

Å kunne mestre grunnleggende digital kommunikasjons- og datateknologi er i økende grad blitt et krav både i samfunnet generelt og i arbeidslivet. Norge er ett av landene i verden med høyest bruk av IKT-verktøy. De aller fleste bedrifter forutsetter at arbeidstakerne er fortrolige med digitale hjelpemidler.

NHOs Kompetansebarometer 2017 viser at hele 29 prosent av NHO Mat og Drikkes medlemmer allerede hadde implementert teknologi som robotisering, sanntidsanalyse av data og sensorteknologi. Like mange hadde planer om å ta i bruk slik teknologi. Dette plasserer Mat- og drikkevareindustrien i teten når det gjelder bruk av teknologi.

I februar leverte Kompetansebehovsutvalget (KBU) sin andre rapport om nasjonens fremtidige kompetansebehov. Behovet for å satse på kompetanseutvikling i bedrift og livslang læring i et stadig mer digitalisert arbeidsliv var sentrale elementer i rapporten. Hva er egentlig digital kompetanse, hvordan utvikle den, og hva har arbeidslivet egentlig behov for?

Tre ulike digitale ferdigheter etterspørres

OECD mener man kan dele digital kompetanse inn i tre ulike ferdigheter som alle vil være viktige og bli etterspurt, men i ulik grad:

  • Generelle digitale ferdigheter
  • Digitale spesialistferdigheter
  • Digitalt komplementære ferdigheter

Når det gjelder de generelle og grunnleggende digitale/IKT-ferdighetene, står det som tidligere nevnt ganske bra til her i landet. Norge plasserer seg helt i toppen blant landene i EU/EØS-området, bak Island og Luxemburg, og foran Nederland, Danmark og Sverige. Over halvparten av innbyggerne mellom 16 og 74 år har høyere enn grunnleggende ferdigheter. Dette er den kompetansen man behøver for å beherske de vanlige standardiserte programvarer og teknologier.

Digitale spesialistferdigheter handler om å være i stand til å programmere og utvikle teknologi. Dette er kompetanse som ligger på universitets- og høyskolenivå. Etterspørselen etter denne kompetansen ligger på under 3 prosent av det totale arbeidskraftbehovet.

Digitalt komplementære ferdigheter innebærer å løse avanserte oppgaver som oppstår som følge av en økende grad av digital teknologi på arbeidsplassen. Skal man hente ut effekten av teknologien må en større del av beslutningsprosessen tas der produksjonen foregår. Fordelen men den norske arbeidslivsmodellen er at vi allerede er ganske gode til dette. Med høyt kompetente fagarbeidere, korte beslutningsveier og en høy grad av tillit mellom arbeidstager og ledelse er utgangspunktet det beste for å ta i bruk den nye teknologien.

Partssamarbeid er nøkkelen til suksess og lønnsomme bedrifter

Prosjekt Matindustrien 4.0 har fått sin grunnfinansiering fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF). På prosjektets Kick-Off presenterte HF sin filosofi og bakgrunnen for hvorfor partssamarbeid er så viktig. Kompetanseutvikling handler om at en bedrift driver innovasjon, er avgjørende for lønnsomheten, produktiviteten, arbeidsmiljøet – og på sikt bedriftens overlevelse. Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) er arbeid der medarbeidere på alle nivåer i bedriften deltar aktivt og systematisk i å utvikle nye løsninger, produkter og arbeidsprosesser. Innovasjonsprosjekter har bedre gjennomføringsgrad når hele bedriften har eierskap og engasjement til det. Dessuten blir kvaliteten på innovasjonen høyere fordi større deler av virksomhetens kompetanse er tatt i bruk.

Har du spørsmål? Kontakt oss gjerne:

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Hei!

Hei!

Vil du motta vårt ukentlige nyhetsbrev på e-post?

Avmeldingen er mottatt!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: